Bensinstasjon, slipp og badehus på Teglverket

Av Asbjørn Øvrebø (Njotarøy 2007)

Bryggen som ble Nøtterøys største småbåthavn

Som navnet sier er Nøtterøy ei øy. Folk som bor med vann på alle kanter, blir naturlig nok opptatt av båter. Der det er båter, må det nødvendigvis også være havner. For Nøtterøys båteiere finnes en rekke småbåthavner, med Teie båthavn med sine 499 båtplasser som den største. Teie båthavns historie starter i 1921, og den forteller at det ikke bare er i dag det kan gå lang tid før et kommunalt startskudd blir avfyrt og til saken er i mål. Tidligere formann i Teie båtforening, Ole Jacob Brodersen, har samlet og skrevet underlaget til denne beretning om Teie båthavns første historie.

Teie båthavn har i dag 499 båtplasser og er Nøtterøys største. (Foto: Svein Hermansen)

21. juli i 1921 ga Nøtterøy herredsstyre startskuddet og ga kommuneingeniøren i oppdrag å utarbeide planer og overslag til bygging av en brygge. Det var altså ikke tale om en båthavn i vår betydning av ordet da.

En brygge for små og store

Kommuneingeniøren handlet raskt, allerede 4. august samme år hadde han planer klare for en brygge ved Rosahaug, som er det riktige navn på stedet der havnen ligger. På folkemunne ble området mest omtalt som Teglverket. I planen heter det at ”bryggen tenkes bygget på kreosoterte materialer (pæler) med plankedekke. Den blir to meter bred og ca 200 meter lang. Ytterst et solidere bygget bryggehode hvor de rutegående motorbåter kan legge til, samt lettere byggede tverrbrygger for snekker, motor- og seilbåter. Anlegget vil fullt ferdig, med pæler for akterfeste, gi plass for 70 — 80 båter samt et lettere bygget badehus, komme på ca. 21.000 kroner.”

Det var altså ikke bare eiere av fritidsbåter man hadde i tankene, også de som reiste med rutegående båter skulle få nytte og glede av den nye bryggen. Man merker seg også at kommuneingeniøren allerede da ikke bare hadde en enkel brygge i tankene, men en båthavn i vår forstand med tverrbrygger for fritidsbåtene.

Lang utsettelse

Men så ble det pause i ti år. ”Saken ble tydeligvis lagt på is inntil videre. Mulig at Nøtterøy kommune støtte på diverse problemer i forbindelse med andre grunneiere,” skriver O. J. Brodersen. Han forteller også at det 31. juni 1931 kom brev fra fylkeskasserer Rudolf Skaug med en lengre utredning om diverse heftelser i området, samt forslag til løsning.

En av de rutegående motorbåter som eventuelt skulle kunne legge til ved Bryggehodet. ”Husø” ble bygget av eieren Anton Hansen og var et velkjent syn i skjærgården. (Nøtterø Sparebank 1992)

Så begynte ting å skje. Problemene med heftelsene ser ut til å ha funnet sin løsning, i hvert fall kunne kommuneingeniør Julius Mortensen 19. november fortelle i brev til formannskapet at han hadde bedt tre firmaer om å gi anbud på bygging av båthavnen. Han anbefalte anbud fra ingeniørfirmaet Carl Pihl i Oslo, noe som også ble vedtatt av Nøtterøy herredsstyre 30. november. Nå hadde omkostningene vokst fra de opprinnelige 21.000 til 53.000 kroner, men herredsstyret bevilget pengene.
Nå virker det som om de styrende på Nøtterøy hadde fått fart på seg. I hvert fall sendte formannskapet 2. desember orientering om saken til Tønsberg havnekontor og ba om hurtig godkjennelse, som det heter.

Tønsbergs Blads referat fra herredsstyremøtet forteller om en viss diskusjon om det var riktig å bruke så mye penger på en båthavn, men vedtak om å sette arbeidet i gang ble til slutt gjort mot to stemmer. Det fortelles også at 50.000 kroner som formannskapet hadde satt av til saken i 1920 nå hadde forrentet seg til 70.000 kroner, men i mellomtiden hadde kommunen tatt 12.000 kroner av beløpet og brukt dem til innkjøp av torvplass på det som da het Nøtterø haveby.

Båtene var av tre og av andre typer enn de som preger havna i dag. For det meste var det seilsnekker, motorsnekker og såkalte racerbåter. (Foto fra 1952 utlånt fra Teie Båthavn)

De harde trettiårene

Ordfører Jørgen Øhre kunne fortelle at havnen ville få plass til atskillig over 100 småbåter, og at hensikten også var å få en bensinstasjon ved bryggen. Badehuset som det var tale om i 1921 er ikke nevnt, det ser ut til at det er tatt ut av planene. 15. mars i 1932 ble så kontrakt skrevet med ingeniørfirmaet Carl Pihl om bygging av båthavnen. I kontrakten finnes et avsnitt som forteller mye om tiden. Der heter det at ”entreprenøren forplikter sig til efter konferanse med kommuneingeniøren å benytte folk hjemmehørende på Nøterø, dog med undtagelse av en eller to av entreprenørens faste folk”. Dette var jo i det som kalles de harde trettiårene, med utbredt arbeidsledighet.

Byggekomiteen holdt møter der forhandlinger med Østlandske Petroleumskompani var et viktig tema. Oljeselskapet hadde tankanlegg i området, og komiteen hadde ønske om bensinstasjon i den nye havnen. Komiteen besto av kommuneingeniør Julius Th. Mortensen, fylkeskasserer Rudolf Skaug og ordfører Jørgen Øhre.

27. februar forteller kommuneingeniør Mortensen i et intervju med Tønsbergs Blad at mudringsarbeid er i gang, og nå begynner oppsetting av en 70 meter lang vegg som skal hindre utgliding. Det skal bygges tre 60 meter lange utstikkere, ytterst på den midterste plasseres et moderne bensinanlegg. De to andre bøyes av mot den midtre. Derved fremkommer to lune bassenger som får en størrelse på 25 ganger 60 og 40 ganger 60 meter. Det første blir to meter dypt, det andre tre meter. Nå regner kommuneingeniøren med at det blir plass til 120 båter i havnen. Utpå sommeren skulle vi ha det hele klappet og klart, sier kommuneingeniøren til avisen.

Ytterst på den midterste utstikkeren var planen å plassere et moderne bensinanlegg. (Foto utlånt av Reidun Evensen)

Optimistisk tidsplan

Byggekomiteen var også optimistisk med hensyn til når arbeidet kunne avsluttes. ”Arbeidet skal så vidt mulig være ferdig til sesongens begynnelse i første halvdel av mai,” skriver komiteen i møteprotokollen for 5. april 1932. Der fortelles det også om kontrakt med Østlandske Petroleumskompani om at salg av bensin og olje er overlatt til kommunen mot en avanse av fem øre pr. liter bensin og ca. 20 — 30 prosent for olje.

I området var det også en slipp, og byggekomiteen ga Rudolf Skaug i oppdrag å forhandle med eierne om overtagelse av slippen, samt å forhandle med mekaniker Gustavsen om jobben som vaktmann og hvilken godtgjørelse han skulle få. Hans fornavn finnes ikke i noen av dokumentene som er grunnlag for denne artikkelen, han omtales bare som ”mekaniker Gundersen”. (Dette er trolig mekaniker Andreas Klarius Gundersen, født 1875. Bodde i Gamlevn. 14A. Reds.anm.)

Håpet om å få havnen ferdig til bruk ved starten av båtsesongen var nok litt for optimistisk. 21. juli 1932 skriver ingeniør Carl Pihl at arbeidsbestyrer Føreland har meddelt pr. telefon at han mener å være ferdig med båthavnen ”til lørdag”. Man må anta at det dreier seg om førstkommende lørdag, altså om mindre enn en uke. I brev av 13. august der Carl Pihl ber kommunen om å overta anlegget, skriver han også at havnen ”i lengere tid har vært benyttet”. Det virker som om utålmodige båteiere ikke klarte å vente på noen offisiell åpning av havnen.

Åpnet uten seremoniell

Først 2. september 1932 kan Tønsbergs Blad forkynne at ”Rosahaug brygge og båthavn er nu ferdig”, og at den i nær fremtid vil bli overtatt og tatt i bruk. Havnen har plass til 130 — 140 båter, fortelles det. Det vil bli gitt anledning for alle nøtterøinnvånere så langt plassen tillater det, å ”parkere» sine båter der, så vel lyst- som bruksbåter. Avisen forteller også at det ytterst på bryggen er oppført et lite hus for vaktmann, og som sådan er mekaniker Gustavsen ansatt.

De såkalte ”racerbåter” var populære på 30- og 40-tallet. Her er ”Hobby” med Reidun og Else Marie Hermansen på dekket. (Foto utlånt av Reidun Evensen)

Noen offisiell åpning med musikkorps og snorklipping forteller historien intet om. At det var lengre mellom Oslo og Nøtterøy den gang enn det er nå, forteller også et avsnitt i brev av 26. september fra ingeniør Carl Pihl til kommuneingeniør Mortensen. Der heter det: ”Jeg hadde jo tænkt mig at komme nedover en tur for mer officielt at avlevere anlægget, imidlertid ser det likesom ut som dette ikke skal skje, da det allerede er gaat saa lang tid, at man næsten har begynt paa vinteren. Jeg vet ikke hvorledes De ser saken, men det skulde formentlig ikke være noget i veien for at vi kan gjøre op,” antyder ingeniør Carl Pihl høfligst, og legger till: ”Naar De kommer til byen haaber jeg De vil opsøke mig, jeg synes nok vi sammen burde ha en mer høitidelig overdragelse.»
Tonen var høflig og dannet, den gang, også i forretningskorrespondanse. Om ingeniør Carl Pihl og kommuneingeniør Julius Mortensen feiret åpningen av den nye båthavnen på en av Oslos restauranter, vet man heller ikke.

Utvidelse planlagt

I dag har Teie båthavn 499 båtplasser, og 154 båteiere står på venteliste for å få et sted å fortøye skuta si. Derfor har Teie båtforening planlagt en større utvidelse, som har vakt en smule diskusjon i Rosahaug-området. Båtforeningen har laget en reguleringsplan for havnen, den er nå til behandling i Nøtterøy kommune. Når den er ferdigbehandlet og godkjent, er meningen å starte utvidelsen.

Teie båthavn var for inntil få år siden et rent kommunalt foretagende. Nå har Nøtterøy kommune og Teie båtforening delt oppgaver og ansvar mellom seg. Kommunen eier fremdeles grunn og anlegg, mens båtforeningen står for driften. Det er også båtforeningen som tildeler ledige båtplasser, men etter lister som foreningen får fra kommunen, opplyser foreningens kasserer Christian Foyn.

Follow Asbjørn Øvrebø:

f. 1942 i Ølen, oppvekst i Sandnes, bor på Nøtterøy, pensjonist. Arbeidet som journalist i Dagbladet Rogaland, i Samhold (Gjøvik) og Tønsbergs Blad fra 1986 til 2006. Hadde der ansvar for Nøtterøy i mange år.

Legg inn en kommentar