Da «Gamlebanken» var middelskole

Terje Fr. Gulbrandsen (Njotarøy 1988)

Du får et fotografi i hånden. Både den brunlige fargen og de klærne personene har på seg, forteller at det må være gammelt. Du blir nysgjerrig og vil vite mer om disse menneskene. Hvor kan vi finne opplysninger om dem, og hva kan disse fortelle oss?

Bildet er en undervurdert kilde. Det kommer først og fremst av det ikke uten videre utleverer sine hemmeligheter, vi må gå til andre kilder før vi kan komme videre. Vårt bilde forteller lite i første omgang: vi ser 40 barn og yngre mennesker av begge kjønn samlet foran et eldre hus i godt vær. Hvem var de? Hvor, når og hvorfor ble bildet tatt? I dette tilfelle er vi heldige, fordi en av dem som fikk en kopi av det, noterte navnene på alle personene slik de står i fem rekker. I tillegg har bildet en påskrift som besvarer i alle fall to spørsmål: «Nøtterø private Middelskole, ca. 1904.»

1. rad fra v.: Victor Nielsen,Nøtterø, Georg Gjertsen, Øhre, Alf Hansen, Horperød, Even Evensen, Kjøle, Georg Ellefsen, Stokke, Arne Ellefsen, Stokke, Carl Andersen, Bjerke, Karsten Firing, Håøy, Judith Heber, Prestegården. 2. rad fra v.: Ole Firing, Håøy, Arthur Tidemann Pedersen, Smidsrød, Harald Stensvold, Herstad, 27277, Smidsrød, Nicolai Bjønness, Bjønness, Alf Firing, Håøy, Ole Nilsen, Tenvik. 3. rad fra v.: Hans Eriksen, Skjerve, Nils Nilsen, Stokke, Fredrik Heber, Maurits Gjertsen, Øhre, Ole Olsen, Støyten, Bart Hansen, Kjøbmannskjær, Hans Larsen, Tømmerholt, Hjalmar Gundersen, Nøtterø, Elisabeth Heber. 4. rad fra v.: Henrik Torgersen, Sem, Abigail Heber, Marie Martiniussen, Holmen, Signe Olsen, Prestegården, Magnhild Jacobsen, V. Nøtterø, ? Evensen, Kjøle, Petra T. Pedersen, Smidsrød, Agnes Martiniussen, Holmen, Agnes Heber. 5. rad fra v.: Anna Johannessen, Sjølyst, Anna T. Pedersen, Smidsrød, Sofie Johannessen, Sjølyst, Karen Jacobsen, V. Nøtterøy, Elise Jacobsen, V. Nøtterø, Ågot Jacobsen, Skarphaga.
1. rad fra v.: Victor Nielsen,Nøtterø, Georg Gjertsen, Øhre, Alf Hansen, Horperød, Even Evensen, Kjøle, Georg Ellefsen, Stokke, Arne Ellefsen, Stokke, Carl Andersen, Bjerke, Karsten Firing, Håøy, Judith Heber, Prestegården. 2. rad fra v.: Ole Firing, Håøy, Arthur Tidemann Pedersen, Smidsrød, Harald Stensvold, Herstad, ?????, Smidsrød, Nicolai Bjønness, Bjønness, Alf Firing, Håøy, Ole Nilsen, Tenvik. 3. rad fra v.: Hans Eriksen, Skjerve, Nils Nilsen, Stokke, Fredrik Heber, Maurits Gjertsen, Øhre, Ole Olsen, Støyten, Bart Hansen, Kjøbmannskjær, Hans Larsen, Tømmerholt, Hjalmar Gundersen, Nøtterø, Elisabeth Heber. 4. rad fra v.: Henrik Torgersen, Sem, Abigail Heber, Marie Martiniussen, Holmen, Signe Olsen, Prestegården, Magnhild Jacobsen, V. Nøtterø, ? Evensen, Kjøle, Petra T. Pedersen, Smidsrød, Agnes Martiniussen, Holmen, Agnes Heber. 5. rad fra v.: Anna Johannessen, Sjølyst, Anna T. Pedersen, Smidsrød, Sofie Johannessen, Sjølyst, Karen Jacobsen, V. Nøtterøy, Elise Jacobsen, V. Nøtterø, Ågot Jacobsen, Skarphaga.
Nøtterø private Middelskole

ble opprettet 12.1. 1897 av frøknene og lærerinnene Anna Johannessen og Elisabeth Heber. Den startet virksomheten i «Gamlebanken» (rett overfor Samvirkelaget) og fortsatte fra 1903 eller 1904 i nybygget, som etter hvert ble et begrep på øya, «Middelskolen», eller «Fjøset», som det også litt respektløst ble kalt. Den ble kommunal i 1919, skiftet navn til Nøtterø kommunale høiere skole og fikk enda et nybygg i 1949 med tilbygg i 1960. Etter hvert huset den gymnasklasser, fra 1961, og da realskolen ble avløst av ungdomsskolen i 1964, skiftet den nok en gang navn, nå til Borgheim skole. I 1977 skilte de to skoleslagene lag, da Nøtterøy videregående skole stod ferdig. Høyere utdanning på Nøtterøy har altså en 90-årig tradisjon, men det er — bokstavelig talt — en annen historie.

Hvem var de?

Vi kjenner altså navnene, og den som skrev dem ned, har også føyd til gårdsnavnet. Tenk om alle var like flinke med bildene sine! Dette letter identifiseringen betraktelig.
Første skritt for å finne ut mer om disse menneskene var å gå til Sigurd Unnebergs gårds- og slektshistorie. Noen av guttene stod i navneregisteret fordi de senere ble gårdeiere, men for mange ble det nødvendig å gå på de ulike gårdene og lete fram fedrene. Heller ikke denne metoden førte til et fullstendig resultat, men den gav da noen flere opplysninger. En del står ikke under det gårdsnavnet som står på bildet, så det måtte litt systematisk leting til før de lot seg avsløre. Alle Heber-barna voldte en del bry, fordi ingen prester på Nøtterøy har hatt dette navnet. Da ble en ny og uvurderlig kilde tatt i bruk: telefonkatalogen. En raskt telefon bragte Heber-familiens slektsbok for dagen, og den løste problemet. Barnas far var riktig nok sogneprest, men han het Andreas Hansen og hadde latt barna ta det gamle slektsnavnet som sine familienavn. Andre kilder som har hatt betydning er kirkebøker og Stokke historielags skrift, Ætt og Arv.

Det vi nå vet er følgende: 39 av de 40 på bildet er identifisert med navn og gård. 37 av dem har vi disse opplysningene om — stort sett —: fødselsår, fars yrke, antall søsken og eget yrke. Hva kan vi få ut av dette?

Er bildet fra 1904?

Dette spørsmålet kan synes uviktig, men diskusjonen kan vise litt om historisk resonnement. To av søstrene Heber ble studenter i 1903 og 1904, og de kan ha vært hjelpelærere for sin eldste søster og Anna Johannessen.

Men er det rimelig å tro at de eldste guttene gikk på middelskolen når de var 24-26 år gamle? Hvis Heber-søstrene var elever, må bildet være tatt rundt 1900, og hva da med de yngste guttene som er født i 1888 og 1889? Vi lar problemet ligge og konstaterer det vi vet: Anna Johannessen og Elisabeth Heber er lærere, og det store flertall av de andre er elever.

Familiebakgrunn

Hvem hadde råd til å holde barna sine i privatskole rundt århundreskiftet? Grovt sett kan vi si at fedrene tilhørte to sosiale grupper. Omtrent 2/3 av barna kom fra skipsførerhjem, så det er ingen tvil om hvem som tilhørte den sosiale elite på Nøtterøy rundt århundreskiftet. I «Nøtterøy 1800-årene» har Helge Paulsen to kapiteloverskrifter som sier mye av det samme: «De som styrer skutene, styrer bygda.» og «Den dominerende sosiale gruppe.» Det er ingen tilfeldighet at foreldrene stod bak nesten halvparten av finansieringen, da den nye skolen ble bygd.

Den andre fedre-gruppen bestod av embets- og tjenestemenn. Sognepresten bidro med fem barn, og vi finner lensmannssønnen og en lærersønn i elevflokken. Bildet blir komplett med tre rader underoffiserssønner fra Håøya. Hvor er så storbøndenes barn? Det kan kanskje være fristende å tenke seg at odelsguttene ikke trengte noe særlig teoretisk bakgrunn for å overta gården, og at de derfor ikke er med. Men da er det viktig å huske at skipsførerne ofte eide mange av de store gårdene på øya. Helge Paulsen bekrefter denne påstanden: «… en betydelig del av bygdas gårder ble etter hvert skipper-jordbruk.» (s. 67)

Søskenflokkene som disse barna kommer fra, forteller oss også en del om tiden. Den største er på 11 barn, mens den minste er på 4. Vi har ikke så mange opplysninger om hvor mange barn elevene på bildet etterlot seg, men de tall som finnes, viser at ingen fikk flere enn 4. Det er ingen grunn til å trekke bastante slutninger, men tallene sier noe om at disse elevene levde midt i et tidsskifte. De kommer fra store barneflokker og etterlater seg små.

Alder

Hvis vi ser bort fra de to lærerinnene, er den eldste på bildet født i 1878, mens den yngste er født i 1889. Det gir en uvanlig stor spredning i alder, men den lar seg forklare et stykke på vei. Middelskolen var på denne tiden fire-årig. men Nøtterø private Middelskole dekket bare de tre første årene. Det siste året måtte elevene gå i Tønsberg, der de også avla eksamen. I tillegg hadde skolen en forberedelsesklasse, slik at den til sammen dekket fire årskurs. 22 av de 35 er født i årene 1885-8 og er «normale» når de gjelder alderen. 4 er født i 1884 og 1 i 1889, så de har vel begynt ett år for tidlig eller for sent på skolen. Av de 8 eldste kan altså 2 være studenter, det avhenger av dateringen av bildet, og 2 piker kan ha begynt ytterligere ett år etter vanlig alder. De siste 4 finner vi i bakerste rekke: veldressede, unge menn som alle ble skipsførere siden. Vi får tro at de hadde noen års fartstid bak seg, før de gikk i land for å skaffe seg teoretisk bakgrunn med sikte på videre utdannelse. Det må ha vært en rar tid for dem, som hadde sett fjerne land og kyster, å gå på samme skole med barn, som kanskje ikke hadde vært i Tønsberg en gang. Og vi aner den stumme beundringen de minste viste de verdensvante sjøguttene!

Hva med klesmotene? Hårmotene? I det hele tatt: vi må spørre for å få noe ut av bildet, men forutsetningen for det er selvsagt at bilder blir tatt vare på. Alle bilder forteller en historie —stor eller liten. og de utgjør en meget viktig del av vår kulturarv i seg selv. Så får vi fravriste dem deres hemmeligheter etter hvert.

Kilder

Sigurd H. Unneberg: Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie. Gjøvik 1971.
Helge Paulsen: Nøtterøy 1800-årene. Sandefjord 1986.
De høiere skolers historie. Oslo, 1931.
Historisk statistikk. Oslo 1978.
Ætt og Arv. Stokke historielag 1983.
Den norske slekten HEBER. Oslo 1931.
Nøtterøy kirkebok. Nøtterøy prestekontor.
Høyere utdanning på Nøtterøy. Nøtterøy v. skole 1987.

Follow Terje Fr. Gulbrandsen:

Pensjonist. Lektor på Nøtterøy videregående skole til 2007. Leder i Nøtterøy Historielag 1990-1997, leder i Stiftelsen Fagertun 1993-2001, redaktør av Njotarøy 1997-2013.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.