«En skipperbolig på Nøtterland»

posted in: Kunsthistorie | 0

Vibeke Eeg-Henriksen (Njotarøy 1995)

I «Njotarøy» 1989 tok Tore Dyrhaug for seg Jacob Munchs maleri «En skipperbolig på Nøtterland». Det er også gjengitt i Helge Paulsens bok «Nøtterøy 1800- årene». Vibeke Eeg-Henriksen har gravet videre og hentet frem mer bakgrunnsmateriale til dette interessante bildet fra Årøysund, utført av offiseren/maleren i 1822. Munch (1776-1839) portretterte en rekke kjente personer. Han malte blant annet Carl Johans kroning i Trondhjems Domkirke 1818. Jacob Munch var fetter til maleren Edvard Munchs farfar.

Tore Dyrhaug hevder at huset på bildet er «nåværende Sand gård, bygget i 1804». Paulsen derimot, skriver at «maleriet forestiller Nordre Sand i Årøysund, visstnok skipper og reder Nils Larsens gård. Hovedbygningen, som brant ned i 1840-årene, lå der nåværende Nordre Sand, br.nr. 7 ligger. Dette stemmer med familie-tradisjonen. (1) Selv har jeg prøvet å grave frem litt bakgrunnstoff for maleriet.

Jacob Munchs romantiserte maleri fra Årøsund 1822. Merk «hengekappen» på huset ned til høyre. Jfr. John M. Hovlands artikkel om kåpebur i Njotarøy 1989.
Munch får oppdrag fra kronprinsen

Munchs kone, fru Emerentze, beretter i sine «optegnelser»: (2) «Carl Johans ankomst til Christiania [1814] fandt sted på en mørk høstaften i November. De gader han reiste igjennem skulde være illuminerede, men det var meget mørkt. Med en slags skræk hørte man de svenske vogne rulle i gjennem gaderne. Jeg stod strax ovenfor Palaiet. Efter ankomsten sprang han strax ud på gaden, talte de få ord han kunde [på svensk?] til Cadetterne og Borgerne der var opstillede. Det var meget taust. Næste dag skulde der være Cour, dog kun for herrer. Hændelsen vilde at Munch (han stod tæmmelig ene som kunstner den gang) skulde komme ind med Byens tolv mænd. De var ikke stive i det franske og således gjorde han strax bekjendtskab med Prindsen der spurgte om han havde været i Italien og om han havde nogle italienske prospekter, han havde lyst til å kjøbe dem». Munch sender da et par bilder til Carl Johan. Han blir rikelig betalt og får dessuten den bestillingen på to malerier pr. år som bl.a. resulterte i «skipperboligen». Det henger nå på Bygdøy Kongsgård.
Bildet viser et hvitmalt hus, en skute på bedding og gyllent korn til tørk. En vete kroner den mektige åsen bak kåpeburet.

Jacob Munch (f. 1776, d. 1839). Selvportrett fra 1809. Tilhører Nasjonalgalleriet.
Munchs utdannelse og vandreår

Munch ble utdannet officer ved Krigsskolen i Christiania 1794-98. 1801-1804 var han tegnelærer ved skolen. Pensum var bl.a. «at kunde udarbeide et landskab i tudsk [tusj] med pensel og penn. (3) Fra september 1804 er han elev ved Kunstakademiet i København. Fra 1806 studerer og arbeider han i Frankrike og Italia. Våren 1814 er han tilbake i Christiania etter 10 års sammenhengende utenlandsopphold.
Men siste skute bygget i Årøysund gikk av stabelen 1813. Kan Munch ha vært i Årøysund før han reiste utenlands 1804? Laget han en skisse som så ble grunnlaget for maleriet 1822? Det var vanlig dengang å male landskap i atelier etter skisse laget på stedet, liksom kontrastene i landskapet ble overdrevet for å få frem en dramatisk effekt. (4) Det var heller ikke uvanlig å legge til eller trekke fra for å oppnå en passende romantisk virkning.
Listen over skutebygg i Årøysund (5) kan være «nøkkel» til datering. Her er fire muligheter:
1797 Håpets anker
1798 Marthe Andrea
1799 -1800 Fridericha
1801- 1802 Providentia & Arenth
Så er det stopp inntil siste skutebygg 1813. Da var Munch fremdeles i utlandet. Jeg gjetter derfor at han var i Årøysund sommeren 1801.

Ufredsåret 1801

Fru Emerentze beretter: «En slem tid for begge de forenede lande, nemlig slaget på Kjøbenhavn Rhed den 2. april… Engelskmændene begynte at blokere vore havne… Alle ilede til kysterne, Munch fulgte sit compagni…»
I Krigsskolens historie sies det: «Våren 1801 fandt der en betydelig Afgang sted… i anledning den påtenkte og delvis gjennomførte Troppeconsentration i det Søndenfjeldske… Flere av lærerne var også i længre tid bortkommanderede, nemlig Lieutnant Munch… Om høsten begynte igjen en tilbagevenden…»
Jeg satser på at Munch har sett «Providentia & Arenth» på beddingen sommeren 1801. I bygdeboka finnes et bilde av skuta. Akterspeilet ser ut til å stemme overens med det som Munch gjengir på sitt maleri (6) Godtar vi denne «dateringen» så kan det ikke være «nåværende Sand gård bygget i 1804» som Munch har avbildet. Jeg kommer tilbake til dette.

Veter og varder

Men så var det «veten» på den høye åsen. Om veter (eller veder, varder) heter det: (7)
«I tiden 1787 – 88 var forholdet til Sverige spent. Vi fryktet krig. Vedene ble da satt istand igjen… det synes å fremgå av de sparsomme opplysninger som foreligger.
De ansvarlige må ha resonnert som så at hvis svenskene gikk til krig, så ville angrepet skje mot Oslo-området eller mot Agdesiden…, 1801 den 2. april ble vår flåte angrepet av engelskmennene… vi var nå i en langt alvorligere situasjon enn sist i 1780 årene. Vedene ble satt istand igjen…»
Jeg finner det høyst sannsynlig at løytnant Munch har registrert en vete, varde eller en eller annen form for varsling nettop i Årøysund, «Nøtterøys vindu ut mot verden» (8) Maleriet har også andre trekk som nærmer seg det «riktige»: Årøysundets løp sørover og åsene i bakgrunnen. Ved et skjær mellom N. og S. Årøy har Munch tegnet en skute. «Det er Knivskjær, der fante-skutene pleide å ligge,» sa Reidar Sanne (9) På vestsiden derimot har Munch liksom «lagt til» den ruvende åsen som bærer veten og «sløyfet» det store hvite huset som ble bygd som tollstasjon i Årøysund ca. 1770.

Forenkling og overdrivelse

Dermed oppnår han å konsentrere vår oppmerksomhet om «skipper-boligen». Ja, maleriet foregriper så å si Henrik Wergelands hyllest til «Den norske sjømand»:
«Hvem især skylder Norge sit gode navn og rykte i verden? … Av fødsel… hører de likesåvel til folkets kjerne og marg som Gudbrandsdølen og Telebonden på sin odel. Fra losen av, som med stormfuglens dristighet omsirkler landet i sin flyvende båt og til kapteinen ombord i Spanien – fareren eller Tjøme-skipperen som farer med sin hjemmebygde tremaster mens mor driver gården hjemme. Der tilbringer han da sin vinter som bonde, for, etter gamle Bjørn Farmands sed… med første luftning av våren atter å pløye den store, grønne havmark som han kjenner likeså godt som vangen hjemme…»(10)

Hvilket hus?

Som nevnt er det meget som taler for at det ikke er nåværende «Sand gård» br.nr. 2. Hittil har det ikke vært mulig å finne sikre opplysninger i arkivene. Men bl.a. slektstradisjoner i Årøysund (11) bekrefter Helge Paulsens antakelse om at huset er Nils Larsens gård som brant i 1840-årene. Den lå der nåværende Nordre Sand br.nr.7 ligger. Den beliggenheten stemmer godt med Munchs bilde.
Nils Larsen Rønningen var en navngjeten skipper og reder. Han hadde 7 døtre og 1 sønn. Døtrene ble gift med hver sin skipper. Så fine på det var de at de ikke dro til kirken for å vies. De to første hadde dobbelt bryllup «hjemme i huset» den 1. desember år 1800. Hvor skulle det bryllupet stått om ikke nettopp i Munchs skipper-bolig? Husets eldste datter, Marthe Maria ble viet til skipper Lars Jakobsen den dagen. Han hørte også til Nøtterøys «skipper-og reder-adel» og ville kanskje ha et like gjevt hus som svigerfamilien? Det var han som bygde «nåværende Sand gård» br.nr. 2 i 1804 (12) Men 1804 ble det, som vi vet, ikke bygget skute i Årøysund.
Kan Munch ha truffet skipper Larsen i Årøysund?
Neppe om min datering er riktig. Larsen seilte til byen senhøstes år 1800 (13) og provianterte til det store bryllupet. På hjemveien druknet han.

1995_0030_cr
A: Bruksnr. 7, Nordre Strand — der artikkelforfatteren mener bygningen avbildet på Munchs maleri lå. Brant ned i 1840-årene. B: Bruksnr. 2, Sanden — bygget av Lars Jakobsen i 1804. Tross likheten kan ikke dette være huset på maleriet.
Noter

1) Personlig meddelt av Ingebjørg Hansen, Årøysund
2) Fru Emerentze Munchs optegnelser, 1907
3) Sinding Larsen, Den norske Krigsskoles historie. Kra. 1900
4) Se Edy: Tømmerfløting på Vannsjø (år 1800) gjengitt bl.a. i Ringdahl, Moss bys historie b.2. Moss 1989
5) Liste: nybygde og ombygde skuter på «Nøtterøy 1800-årene» i Paulsens Nøtterøybok.
6) Berg, L. Nøtterø. Kra. 1922, s 104. Påpekt av Ingebjørg Hansen
7) Wikander, J.A. Veder på Agdesiden. I Agder historielag Årsskrift 59. 1983.
8) Paulsen s 214
9) Personlig meddelt av Reidar Sannes datter, Ingebjørg Hansen
10) Wergeland, H. Forord til samling af sange og digte for den norske sjømand. 1839. Jeg har modernisert språket noe.
11) Som note 1)
12) Berg, note 6) s 214
13) Som note 1)

Follow Vibeke Eeg-Henriksen:

f.1929 i Oslo. Cand. mag. med russisk, geologi og bibliotekfag. Arbeidet med polarforskning og geologi. Skrevet i lokalpressen og holdt foredrag om kvinnehistorie. Var med på å lage utstillingen «Alma Maters Døtre» for Univ. i Oslo i 1982. Familietilknytning til Brevik gård dit hun flyttet i 1984.

Latest posts from

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.