«Et av de Fedeste Lensmandsombud i Landet»

John M. Hovland:

150 år siden Fagertun ble bygget (1996)

Litt tilbaketrukket fra Kirkeveien – vis á vis Kjærnås gård – ligger den gamle lensmannsgården Fagertun. Nøtterøy Historielag har påtatt seg å forsøke restaurere den 150 år gamle eiendommen. Det er et spennende prosjekt, hvor det hittil er nedlagt tusenvis av arbeidstimer; mange på ren dugnad. Historielaget har til nå investert ca. 450 000 kroner av egne midler i Stiftelsen Fagertun. Denne artikkelen forteller ikke minst om den særegne og ruvende skikkelsen, herren til Fagertun, Christen C. Egeberg, som bygde og bebodde stedet i et halvt hundreår:

Det er ingen norsk tjenestemannsinstitusjon som er eldre og har lengre tradisjon enn lensmannsetaten. Den har fungert i omtrent 800 år og har hatt avgjørende betydning for utvikling av den lokale forvalting og miljøet i bygdene helt fra middelalderen og fram til vår tid. Denne meget gamle tradisjonen bør ha krav på historisk interesse også på Nøtterøy, hvor lensmannsbestillingen alltid har hatt en markert plass i den lokale samfunnsutviklingen med sjøfart og landbruk som de naturlige næringsveier.

Lensmann, gårdbruker og skipsreder Christen C. Egeberg. Eier av Fagertun.
Lensmann, gårdbruker og skipsreder Christen C. Egeberg. Eier av Fagertun. (bildet ble gitt av Muus-Falck i 1997, etterkommer av Egeberg)

Nøtterøy eget lensmannsdistrikt

I 1705 fikk Nøtterøy felles lensmann med Sem kommune, men ble etter en tid slått sammen med Stokke til omkring år 1815 da Nøtterøy igjen fikk felles lensmann med Sem.
I 1840 ble Nøtterøy eget lensmannsdistrikt og Christen C. Egeberg fra Barkåker i Sem ble ansatt som lensmann. I 1848 ble han også lensmann på Tjøme. Daværende lensmann Peter Bryn, avsto 1848 sin stilling på Tjøme til lensmann Egeberg mot 15 spesiedaler i årlig avgift. Det antas at denne avgift først falt bort ved Peter Bryns død 1870. Lensmennene hadde ikke krav på pensjon fra det offentlige på denne tiden. Det 
var vanlig at etterfølgeren i tjenesten måtte betale en viss årlig avgift til forgjengeren.
Lensmann Christen C. Egeberg ble født på Ekeberg vestre i Sem 1809 og døde 1901. Han ble gift med Olava Fredrikke Olsen fra Åsgårdstrand, født 1815 og død 1904. De hadde fem barn. Deres sønn, Edvard Severin f.1849, ble skipper på farens båt «Eidsvoll» i 1877. Han var gift med en engelsk dame, Aggie Harthley.
Christens onkel, Jacob Larssen, var først underfogd i Sem kommune og fra 1817 lensmann samme sted, en periode også felles med Nøtterøy. Far til lensmann Christen C. Egeberg, ble borte samme året som sønnen Christen ble født. Han omkom under Napoleonskrigene. Det er vel derfor naturlig at onkel Jacob følte et visst ansvar for sin nevøs framtid og hjalp ham til utdannelse og stilling innenfor sin egen lensmannsetat.

Fagertun

Nøtterøy kommune hadde ikke noen spesiell lensmannsgård hvor Chr. C. Egeberg kunne drive sin virksomhet som lensmann. Med sin store interesse for landbruk var det naturlig for ham å etablere seg på en gård, men det var vanskelig å finne en passende eiendom på det tidspunkt, på et egnet sted og i det åpne marked.
Han etablerte derfor et nytt gårdsbruk i Kjærnåsområdet ved å erhverve to parseller med beiterett fra Søndre Smidsrød bnr. 1 og bnr. 6 og en parsell fra Øvre Tandstad bnr. 3 og bnr. 16. I 1846 bygde han våningshus, driftsbygning, sidebygning og stabbur.
Det ble avholdt branntaktsforretning fra 26. november 1847. Lensmann Egeberg opplyste i denne at han ønsket sine nyoppførte hus på gården innlemmet i den alminnelige brannforsikringsordning for landet.
På grunn av lensmann Egebergs inhabilitet ble lensmann Sverdrup oppnevnt som bestyrer av taktsforretningen med disse takstmenn: Ole Sørbye, Hans C. Foden, Chr. Tandstad og P. Nøtterø.
Hovedbygningen var en bygning med en etasje, bordkledd, hvitmalt og med rød takstein, Den var 16 alen lang og 18 alen bred.(1 alen = 2 fot = 0,6275 meter). Bygningen inneholdt fem værelser, hvorav to var panelte og to ganger.
Det var også oppført en ny fløybygning som var 26 /2 alen lang og 9 alen bred. Den var oppført av tømmer og bindingsverk og inneholdt pikekammer, spisskammer, kjøkken, drengestue, gang, vedskur og vognskjul. Uthusbyg
ningen var oppført av bindingsverk, kledd med bord og malt. Bygningen som var 25 alen lang, 11 alen bred og 4 alen høy til gesimsen inneholdt låve, lade, hestestall og fjøs. Taksten for de tre bygningene ble henholdsvis 800, 300 og 200 tilsammen 1300 spesiedaler.
Det foreligger også protokoll fra en branntakstforretning datert 24. januar 1859. Det går fram av denne at våningshuset var blitt betydelig utvidet slik at grunnflaten var fordoblet siden den første taktsen. Det var fortsatt bare en etasjes bygning med tolv værelser foruten kjøkken og to ganger og trapp til loftet, hvor det var innredet åtte kvistværelser. Bygningen ble assurert for 2130 spesiedaler. Driftsbygningen var også utvidet noe og hadde blant annet stall og fjøs med plass til fire hester og seks kuer. Branntaksten var 850 spesiedaler.

Fagertun før 1900. Funnet på Fagertun i 2016 av Tor Carlstedt
Fagertun før 1900. (bildet ble gitt av Muus-Falck i 1997, etterkommer av Egeberg)

3490 spesiedaler

Takseringen omfattet også drengstubygning og stolpebod, (stabbur). Den samlede forsikringssum ble denne gang 3 490 spesiedaler.
I folke- og landbrukstelligen 1865 opplyses at husdyrholdet på Fagertun var relativt beskjedent. Besetningen besto av bare to hester, tre kuer og syv sauer.
Eiendommen hadde ca. 20 dekar dyrket jord. Senere erhverv av jord og skog førte til at eiendommen i 1923 hadde ca. 80 dekar dyrket jord og 80 dekar skog. Arealet er de senere år blitt redusert som følge av salg, blant annet til utbyggingsformål.
Det var først etter at eiendommen var ferdig utbygget og etablert med et meget vakkert gårdstun at lensmann Christen Egeberg ga eiendommen navnet «Fagertun» som etterhvert ble et sentrum på Nøtterøy med bakgrunn i den vakre bebyggelsen, den sentrale beliggenhet, det meget veldrevne gårdsbruket og lensmannens aktiviteter som ble drevet herfra.
Fagertun ble etterhvert et makt- og styringssentrum på Nøtterøy og framstår idag som et monument over en tidsepoke da Nøtterøy kanskje hadde den rikeste utvikling i sin historie. Nøtterøy Historielag har tatt konsekvensen av dette ved å utvikle Fagertun til et lokalhistorisk senter med hovedformål å minne om og informere om Nøtterøys rike utvikling på 1800-tallet. Den store personlighet og dyktige lensmann Christen C. Egeberg var sterkt medvirkende til denne.
Lensmann Christen C. Egeberg hadde to store interesser som begge var sammenfallende med primærnæringene på Nøtterøy først på 1800-tallet, sjøfart og landbruk. Han var oppvokst i et spesielt godt utviklet landbruksmiljø på Ekeberg i Sem. I 1862 ble han også eier av en halvpart i en større landbrukseiendom der. Han solgte imidlertid sin del allerede i 1867.

Fagertun før 1900. Funnet på Fagertun i 2016 av Tor Carlstedt
Fagertun før 1900. (bildet ble gitt av Muus-Falck i 1997, etterkommer av Egeberg)

Gårdbrukeren

Straks etter løsrivelsen fra Danmark ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet. Forutstningen var at selskapet skulle bygge sin virksomhet på lokale foreninger. Dette var en vanskelig prosess å realisere og som det tok lang tid å gjennomføre. Vi fikk en del foreningsdannelser som fungerte i lengre eller kortere tid. I Vestfold var det først da amtmann Johan Chr. Hvoslef overtok embedet i 1865 at administrasjonen av landbruksvirksomheten ble forenklet og omorganisert. Målet var en lokal landbruksforening i hvert prestegjeld.
Lensmann Egeberg forsto betydningen av å få etablert en slik foreningsdannelse med ansvar for landbruksutviklingen i fylket. Han var da også en av de fem personene som tok initiativ til stiftelse av Tønsberg og Omegn Landboforening 24. juni 1867 og han var styremedlem de første fem år. Foreningen omfattet kommunene Sem, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Lensmann Egeberg var en meget god representant for Nøtterøy og Tjøme i styret. Han medvirket også til stiftelsen av Nøtterø Landboforening i 1884 og Tjøme Landboforening 1895.

Skipsrederen.

Chr. C. Egeberg var også meget interessert i sjøfartsnæringen som var sterkt utviklet i distriktet. Han var meget samfunnsinteressert, og det var naturlig for han å delta aktivt i denne viktige næringen. Han ble etterhvert hovedreder for tre båter og finansierte innkjøpet av en fjerde, hvor han ikke var medeier. Egebergs skipsflåte besto av:

Eidsvold, bark, 158 lester bygget i Skien 1867. Den var først hjemmehørende på Sandø, Tjøme, men ble registrert på Nøtterøy 1877 med Chr. C. Egeberg som hovedreder. Skipper var Chr. Egebergs sønn, Edvard. S. Egeberg.
Emilie, brig, 166 lester, bygd i Tønsberg og kjøpt 1857. Skipper H. Gundersen.
Penelope, brig 126 lester, bygd i Uddevalla og kjøpt 1858. Skipper var A. Kjølner.

Båtene lastet tilsammen 450 lester eller ca. 900 tonn.

Politikeren

Lensmann Egeberg var naturligvis også politisk interessert.
Formannskapslovene bestemte at lensmenn ikke kunne bli medlemmer av formannskapet. Det hendte likevel i noen tilfelle at dette ble gjort, men ikke på Nøtterøy. Det var imidlertid ikke noe til hinder for at lensmenn kunne velges til kommunestyret og det skjedde med Christen C. Egeberg. Han satt sammenhengende i kommunestyret i en 30 års periode fra 1845.
I 1847 ble Egeberg første gang valgt som valgmann fra Nøtterøy til valgforsamlingen i Jarlsberg grevskap som valgte den eller de personer som skulle representere grevskapet på Stortinget. Forsamlingen møttes hvert tredje år og Egeberg ble valgt som utsending til alle samlingene fram til 1885 da denne valgordning opphørte. Det bør også nevnes at lensmann Egeberg var ulønnet kommunekasserer i perioden 1848 til 1857.
Lensmann Egeberg var aktivt med under opprettelsen av Nøtterø Sparebank som ble stiftet 1857. Han samarbeidet nært og godt med stortingspresident og sogneprest på Nøtterøy og Tjøme, Georg Prahl Harbitz. Egeberg ble valgt som den første formann for bankdireksjonen i 1857 og sluttet 1867 etter ti års tjenestetid.
I 1888 ble han tildelt H.M. Kongens fortjenestemedalje.

Fagertun i 1996, under restaurering av Nøtterøy Historielag
Fagertun i 1996, under restaurering av Nøtterøy Historielag

Arbeidsområder i 1800 årene

Skatte- og avgiftsinnkreving og namsforretninger var lensmannens viktigste arbeidsområde på Nøtterøy. I årene omkring 1880 var det meget dårlige tider. Lensmann Ekeberg opplyser i sin beretning for fem års-perioden 1881 – 1885 at det var avholdt 1522 utpantninger. Det blir 304 pr år eller omkring en utpantningsforretning pr arbeidsdag i perioden.
Utpantningsprotokollen for 1888 viser at det på Nøtterøy og Tjøme var avholdt 81 utpant
ningsforretninger med bakgrunn i skatterestanser foruten skolekontingent og fattigskatt. Det var avholdt 17 andre utpantningsforretninger med forskjellig bakgrunn.
I tillegg til utpantningsforertningene var det en mengde såkalte eksekusjonsforretninger som var en oppfølgning av misligholdte tvangsforretninger. Det var en eksekvering eller tvangsfullbyrdelse av utpantningsforretningene.

Polititjeneste

Som politi og påtalemakt hadde lensmannen en generell plikt til å etterforske alt straffbart som var underlagt offentlig påtale innenfor sitt distrikt. Han skulle sette i verkundersøkelser, fengsle mistenkte, utføre ransakinger og sikre bevis.
Lensmennene var pålagt å holde arrest. Dersom han ikke disponerte eget arresthus, var det kanskje et rom i lensmannsboligen som kunne benyttes. Dersom det ikke var tilfellet, var lensmannen pliktig til å sette vakt over den arresterte.
Da lensmann Egeberg bygde bolighuset på Fagertun, ble et rom i kjelleren disponert for dette arrestformål. Det var vedtatt detaljert instruks om blant annet forsvarlig tilsyn med hensyn til mat, klær og renhold for de innsatte. Godtgjørelse som lensmannen skulle ha for dette skulle betales av det offentlige.
Det foreligger også en «protocol over Straffanger i Nøtterøe Lensmandsarrest». Instruks og forskrift er gitt i medhold av resolusjon av 24. august 1822 om straff på vann og brød.

Fra protokollen siteres: « For hver straffange godtgjøres per døgn.

    1. «Fanger der er dømte til Arrest naar de ikke selv forskaffe sig. Underholdning, samt til Fengsel paa simpel Fangekost.»
      a. Varetekt 4 1/2 skilling
      b. Forpleining 12 -»
      c. Arrestantenes Reengjørelse og vask til Delinquenten 2 ->
      d. Brænde (14. Octobr til 14. April) 4 -»
      e. Nattevagt 32 -»Anm. (til punkt d. over) Naar flere straffanger hensidde på een Gang i et Arrestværelse. Godtgjørelsen?.Anm. (til punkt e. Over) Denne Godtgjørelsen beregnes naar kun een Straffange sover. (soner?.) hvorimod for hver af de flere Straffanger beregnes halv Godtgjørelse eller 16 skilling naar saadan forøvrigt tilstaaes.
    2. «Fanger der ere dømte til Vand og Brødstraf»
      a, Varetægt 4 skilling
      b. Brød 6 -»
      c. Reengjørelse 2 ->d. Brænde 4 -»e. Nattevakt 32 -»
      See forøvrigt Anmerkningene ad d. og e.ved no. 1. For Mellomfragtdagene beregnes etter no. 1.

Andre politioppdrag

Polititjenesten i seg selv var omfattende og arbeidskrevende. Protokollene viser tydelig dette. Kontrollen med blant annet hjemmebrenning var intens og fogden krevde stadig rapport fra lensmannen. I et tilfelle skriver lensmann Egeberg til fogden den 21. januar 1847 at det i tidsrommet fra 1. oktober 1845 til 31. desember 1846 ikke hadde forekommet hjemmebrenning hverken med store eller små apparater i Nøtterøy tinglag.

Lensmann Egeberg hadde stadig problemer med hjemmebrennere ikke minst i Lille-Sverige (Fjellveienområdet).
Lensmann Egeberg hadde stadig problemer med hjemmebrennere ikke minst i Lille-Sverige (Fjellveienområdet).

Brudd på brennevinsloven var en meget alvorlig sak for lensmannen. Han hadde meget kort frist på seg til å melde fra om brudd på loven. Ved forsømmmelse ble han ilagt bøter.
Som et eksempel på arbeidet med å opprettholde ro og orden vises til en utrykning til Tandstad natten til den 19. april 1847 hvor det var et meget livlig selskap som skapte ordensproblemer. Vel kjent fra den tiden var lensmann Egebergs bekymring over de mange besøk han måtte gjøre til «Lille Sverige,» i området Fjellveien, for å skape ro og orden. Det var den gangen den store arbeidsstyrken i teglverket på Rosanes vesentlig besto av svensker som hadde sitt tilhold i dette området.
Det er vel grunn til å tro at det ikke var så sjelden han måtte ta med seg en arrestant i karjolen for å gi ham en mulighet til restitusjon i kjelleren på Fagertun.

«Nidkjærhed og aarvaagenhed»

Lensmann Egeberg var som andre lensmenn pålagt en rekke andre politioppdrag. Han var pliktig til utføre en rekke kontrollfunksjoner som måtte utføres med «Nidkjærhed og Aarvaagenhed». Han var tillagt oppsyn med tidligere lovbrytere som var benådet og han skulle ha spesielt oppsyn med tiggere og farende folk som det var mange av på den tiden. I Nøtterøy og Tjøme Lensmannsdistrikt med fiskeri- og sjøfart som hovednæring var Egeberg pålagt store og viktige oppgaver i forbindelse med skipsulykker og andre uhell i næringene.
Veiloven fra 1824 påla lensmannen store plikter vedrørende veitilsynet, under amtmann og veiinspektør. Han ble pålagt tilsyn med veirodemesterne og han skulle påse at alt veiarbeid ble utført faglig forsvarlig. Vedlikeholdet var pålagt gårdbrukerne, og det var lensmannens plikt å fastsette og fordele den enkelte gårds rode og han måtte ordne arbeidsplikten for brukerne.
Det var stor aktivitet i veibyggingen på Nøtterøy på slutten av 1800-tallet, og det er forståelig at lensmann Egeberg fikk et stort ansvar med hensyn til planlegging, grunnavståelser, gjennomføring av anlegg og framtidig vedlikehold 
både sommer og vinter. Han løste sin oppgave på en utmerket måte og til alles tilfredshet.
Underretning og offentlig meldetjeneste ved budstikke og kunngjøring på kirkebakken var et viktig innsatsområde for lensmannsetaten i det forrige århundre.

Faksimile av nekrolog i Norges Sjøfartstidende.
Faksimile av nekrolog i Norges Sjøfartstidende.

Den siste instruksen om opplesning på kirkebakken ble sendt ut 1885. Ordningen ble avskaffet ved lov av 1920.
Lensmann Egeberg startet sin karriere som lensmann 31 år gammel og sluttet 1896 i en alder av 87 år og etter 56 år tjeneste. Han var en meget avholdt mann i bygden. Muntlige overføringer fra hans funksjonstid bekrefter dette.
Han sluttet som lensmann på grunn av en tiltakende døvhet. Men han ble boende på Fagertun som han hadde bygget opp og som han elsket. Lensmann Christen C. Egeberg døde 9. januar 1901 og ble begravet 17. januar.
En snart 102 år gammel kvinne på Gipø plejehjem, Asta Martinsen, som var født på vestre Gipø har fortalt artikkelforfatteren at hun overvar begravelsesfølget fra sørgehuset Fagertun sammen med sin mor. Det hadde vært et imponerende stort følge. De sto i Røsselgata som var full av mennesker som ville ta farvel med en stor og elsket personlighet.
Tønsbergs Blad skriver den 17. januar 1901:

Lensmand Egebergs Begravelse

foregik idag kl 1 1/2 fra Sørgehuset under overordentlig stor Tilslutning. I Sørgehuset sagde provst Hansen i en kortere Tale den Afdøde et sidste Farvel. Sørgetoget drog til Kirken, der var pyntet med Trær og Kranse og Lys og hvor Provsten fra prækestolen hold Mindetalen over den Afdøde.- med Udgangspunkt i det Ord: «Den Retfærdiges Ihukommelse er til Velsignelse»

Paa Baaren lagdes det en Krans fra Nøterø Kommune ved Ordføreren Hr. Cand. Johnson, fra Tjøme Kommune ved Hr. Ordfører Iversen og fra Amtets Lensmandsforening ved Hr. Lensmand Stensvold. Herredstyret deltok in corpore, og Kisten ble baaret til Graven af Herredstyremedlemmer. Marschaler var skipsreder A. O. Gundersen, Roppestad og Kommunekasserer Kjøle.

 

 

 

Follow John M. Hovland:

f. 1922 på Nøtterøy. Tidligere fylkesagronom i Vestfold. Utgitt «Såtid-Grotid-Høstetid», Nøtterøy Landbrukslags historie (1984). «Sjøbrott og Nybrott», Tjøme Landbrukslag 100 år (1995). Formann i Nøtterøy Historielag fra starten i 1979 til 1990. Nøtterøy kommunes kulturpris 1984.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.