Fra Nøterø til Nøtterøy navnestriden 1917-19

Johs. Kvaal Grepstad:

Den eldste, kjente skrevne navneform for bygda vår er NJOTARØY — en sammensetning av ordet ØY med et eldre, usammensatt Øynavn NJOT. Navnet NJOT regner man med er avledet av verbet NJOTA — lik nyte, bruke, ha fordel av. I sitt verk «Norske Gaardnavne» , Jarlsberg og Larviks Amt, sier O. Rygh at bygdenavnets betydning vel er «omtrent «den fordelaktige» , sigtende til indbringende Jordbrug eller Fiskeri» .

Ordfører på Nøtterøy fra 1917. til 1919 Edvard Jespersen førte an i kommunestyrets forgjeves kamp mot øy i navnet Nøtterøy.
Ordfører på Nøtterøy fra 1917. til 1919 Edvard Jespersen førte an i kommunestyrets forgjeves kamp mot øy i navnet Nøtterøy.

I likhet med mange andre bygdenavn her i landet har også vårt gjennomgått endringer opp gjennom tiden — om enn ikke særlig radikale endringer. Av de viktigste skrevne navneformer kan nevnes Njoterøy, Nytarøy, Nøterøy, Nøtterøn, Nøtterøe, Nøterø og Nøtterø. Det må vel være rett å si at den siste fase av betydning i navnespørsmålet fant sted i årene 1917-1919. Som ledd i en såkalt «fornorskingsbølge» kom Kirke- og undervisningsdepartementet i årene 1917-1919 med forslag til en rekke navneendringer på såvel kommuner som andre forvaltningsenheter. For vår kommunes vedkommende foreslo departementet at «herredets offisielle navn» skulle være NØTTERØY. Forslaget ble referert i herredsstyrets møte den 23. november 1917, hvor man i et enstemmig vedtak protesterte mot den endring i skrivemåten av herredets navn som Kirke- og undervisningsdepartementet hadde foreslått. I vedtaket som ble oversendt departementet heter det:
Nøterø herredsstyre tillater sig overfor det ærede Kirke- og undervisningsdepartement at nedlegge en bestemt protest mot den bebudede forandring av bygdens navn fra Nøterø til Nøterøy eller Nøtterøy, idet departementet ikke har tat nogetsomhelst hensyn til bygdens nuværende hævdvundne navn. Navnet Nøterøy eller Nøtterøy er en ganske ny navneform som ikke kjendes hverken i oldnorsk, i diplomene eller i dansk-norsk. I flere hundre aar har bygdens navn været skrevet dels Nøterø, dels Nøtterø og altid har været uttalt, som det er skrevet, men aldrig som det nu av deptet foreslaaes at skulle skrives. Hvis deptets mening med den forandrede skrivemåte skal være den at bringe denne i overensstemmelse med den stedlige uttale, har deptet tat ganske feil — ikke et menneske her paa Nøterø uttaler herredets navn med Øy som endestavelse.»

Ny protest

Svar på dette protestskrivet kom først ett år etter — nemlig den 27/11-1918. Her uttalte departementet svært kort bare: » . . . Heller ikke finner man aa kunde foreslaa noen forandret skrivemaate av herredsnavnene Tjøme og Nøtterøy hvorom der er indsent forestilling.» Endringen for Tjømes vedkommende var fra Tjømø til Tjøme.
Nøterø formannskap gjorde så i et brev av 31. desember 1918 en henvendelse til Jarlsberg og Larviks Amtsting hvor det bl.a. heter: «I anledning av dette avvisende svar, der ganske naturlig er ubegrundet, fordi det ærede departement overhodet ingen plausibel grunn har kunnet angi, men foretrukket slet og ret at bruke sin myndighet uten hensyn til bygdens vel begrundede krav tillater herredsstyret sig at gjenta sin protest av 23/11 forrige aar, idet det henholdes sig til hvad deri er anført.» Man ber videre om at saken blir forelagt amtstinget «idet Nøterø nærer den sikre forvissning at det ærede amtsting vil yde bygden sin støtte i deres stræv for at bevare sitt aarhundregamle navn ubeskaaret.»

Fylke blir amt

I sitt forelegg av 9.januar 1919 for fylkestinget (fra 1/1-1919 ble navnet amt endret til fylke) gjør fylkesmannen oppmerksom på at navneendringen er ordnet ved kgl.res. og at «fylkestinget ingen adgang har til at gripe ind uten rent pettitionsmessig.» Han nevner videre at «. . . De ældste former som kjendes for Nøtterøy herred var Njotarøy ved aar 1317, 1322, 1352. Fra 1375 til 1449 findes navnet skrevet Njoterøy, av og til Njotarøyni, Nøterøy 1412, Nøtterøyen 1565 og endelig Nøtterøen 1593.»
Videre sier fylkesmann Berge:
«Jeg tror ikke den kgl.res som her er tale om, vil bli forandret. Dertil er bevægelsen for en skriveform i overensstemmelse med norsk sprogtone altfor sterk utover det hele land. Den bevægelse vil det ikke staa i nogens makt at stanse. Men der kan være meningsforskjel om hvor langt der i et givet tidspunkt bør gaas. . . . Jeg finder ikke at kunne foreslaa nogen forføining i saken, men vil la fylkestinget staa helt fritt. Jeg finder dette at være det mest korrekte baade overfor en av Kongen i statsraad avgjort sak og likeoverfor et av fylkets herreder, som anser sig brøstholden.»

Denne navnesaken ble gjenstand for debatt i fylkestinget og selvsagt også i lokalavisene. Oppfatningen hos de fleste av fylkestingets medlemmer var at Nøterø herred burde få beholde sitt innarbeidede navn, men at det var for sent nå, etter at avgjørelse var fattet ved kongelig resolusjon, å sende inn noe «bønneskrift» til deptet om omgjøring. Ordfører Tryti fra Strømm — som gikk inn for navneendringen — uttalte i debatten bl.a.:«La være at det til at begynde med falder tungvindt, jeg tror dog at de er saapas norske derute at denne fornorskningsbølge drar dem med. Det har ikke gaat fort. Det er ca. 20 år siden, tænker jeg, at der blev gjort henstilling til statsmagterne om at gjøre hva de kunde for at føre vore gamle norske navn tilbage.» Representanten uttalte videre: «Det er ondt, at det skal føles som et indgrep i friheten, men jeg er sikker paa at den tid vil komme — selv om det ikke blir i vor tid — da Nøtterøy er fuldt tilfreds med at hete øy som alle andre øyer i Norges land.»
Den spådom kan en vel i dag konstatere har slått til. Fylkesmannens innstilling lød: «Saken gir ikke anledning til nogen forføining fra fylkestingets side.» Innstillingen ble vedtatt med 15 mot 4 stemmer.
Dermed trodde vel alle at det var satt et endelig punktum for denne navnetvisten. Men Nøtterø herredsstyre nektet å godta departementets avgjørelse. Innen de kommunale og andre offentlige organer fortsatte man å nytte de to tidligere navneformene — Nøterø og Nøtterø.

Skiltene på dagens Nøtterø Bakeri på Borgheim forteller også om navnestriden. Bemerk én t på venstre side, og to t' er på høyre side.
Skiltene på dagens Nøtterø Bakeri på Borgheim forteller også om navnestriden. Bemerk én t på venstre side, og to t’ er på høyre side.

Kunne godta NØTTERE

1930 ble navnesaken på nytt tatt opp i Nøtterø herredsstyre, muligens på bakgrunn av de nye retningslinjer for skrivemåten av administrative navn som Kirke- og undervisningsdepartementet ga ut i 1929. Herredsstyret søkte om å få tilbake navnet NØTTERØ som kommunenavn, men Justisdepartementet i samråd med Kirke- og undervisningsdepartementet fant ikke å kunne gå med på en slik «reversering».
Så året etter — i 1931 — gjentok herredsstyret søknaden om navneendring, men departementet fastholdt sitt tidligere standpunkt. I sitt svar bad imidlertid departementet om herredsstyrets uttalelse til navneformen NØTTERE. Det gjorde oppmerksom på at såvel departementets ene navnekonsulent som Kirke- og undervisningsdepartementet ikke ville motsette seg denne navneformen. Men et enstemmig herredsstyre avviste denne invitt. I sitt svar skriver ordføreren:»Nøtterø herredsstyre fastholder bestemt sitt gjentagne ganger hevdede standpunkt, at herredets navn fremtidig bør være NØTTERØ. Man finner under hensyn til forannevnte skrivelse bestemt å måtte hevde folkemeningens røst.»

Ga etter, men…

Etter fornyet behandling fastholdt departementet sitt tidligere standpunkt om at herredets offisielle navn skal være NØTTERØY. Dette endelige avslag ble referert i Nøtterø herredsstyres møte den 17.august 1933. Etter en mindre debatt opplyste ordføreren — på forespørsel fra en representant — at man nå ville bøye seg for departementets avgjørelse. Han føyde dog til at «man stadig måtte være oppmerksom og passe på den gunstige leilighet for en forandring.»
Siden 1933 har det ikke — så vidt vites —vært noe nytt framstøt i navnesaken. Det må nå trygt kunne fastslås at såvel øyas myndigheter som dens befolkning for lengst har avfunnet seg med — ja, funnet seg til rette med —kommunenavnet NØTTERØY.

Kilder:

I ) Amtstingsforhandlingene for Jarlsberg og Larviks Amt.

2) O. Rygh: Norske Gaardnavne, bind VI.

3) Tønsbergs Blad — 1930/33 .

Follow Johs. Kvaal Grepstad:

f.1915 i Hedrum. Cand. jur. Tidligere fylkesrevisor. Visespeidersjef i Norsk Speiderguttforbund. Aktiv lokalpolitiker på Nøtterøy i 60- og 70-årene. Skrevet heftet «Veger i vekst» (1989).

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.