Klokke-ekspertise på Fagertun

posted in: Artikkel | 0
– Pariserverk betyr ikke nødvendigvis at det er laget i Paris, forklarte urmakermester Gordon Selmer Nord. Anne M. Lillelien Porter og Tor Carlstedt var lutter øre. (Foto: Tor Gervin)

– Gravstøtter kaller vi gjerne disse. De er blytunge, laget i sort, belgisk marmor og med pariserverk. Ikke veldig sjelden, men absolutt en morsom klokke, forklarte urmakermester Gordon Selmer Nord, da han tok for seg lensmann Egebergs taffelur.

Gulvuret fra 1723, den eldste av klokkene i hovedhuset på Fagertun.

Onsdag 13. november tok den kunnskapsrike og spreke 85-åringen turen fra Asker for å vurdere og gi råd for bevaring av de gamle klokkene på Fagertun; Egeberg-uret med inngravering fra 1890, et veggur og to gulvur, det eldste fra 1723.

Urmakermester Gordon Selmer Nord er en kapasitet, som i mange år har drevet urmakeri i Oslo-området og som i dag har spesialverksted for store klokker hjemme på Slemmestad. Han har restaurert store klokker på Slottet, Bygdøy kongsgård, Vitenskapsakademiet, Hotel Bristol, Justisministerens kontor og diverse andre steder.

– Gamle museumsklokker på et sted som Fagertun behøver ikke tikke og gå, de bevares faktisk best ved å stå stille i stabil temperatur på 16-18 grader. Store temperatursvingninger er skadelig for gamle ur. Mange har nok hørt at de ikke bør henge eller stå inntil en yttervegg, men det var før da veggene ikke var isolert. I dag er det helt greit med yttervegg, sa fagmannen Gordon Selmer Nord.

Han poengterte betydningen av å vite hva slags klokker man har og hvor de kommer fra; historikken er viktig.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.