Landhandleriene i Årøysund

Helge Paulsen:

Landhandlernes virksomhet er noe av det best dokumenterte i den lokale næringsvirksomheten i siste halvdel av forrige århundre. Det er rikelig av kilder. Landhandlerne finner vi i fogdens firmaregistre (handelsregister), i formannskapsprotokollene når de søker om handelsbrev, i kommuneregnskapene fordi de betalte handelsskatt, i folketellingslistene og i mange andre kilder. Også den handelsvirksomheten som foregikk i Årøysund, er lett påviselig og godt dokumentert.

Før 1868 hadde vi ingen landhandel på Nøtterøy bortsett fra kjøpmann Aslak Holte (Holthe) i Knarberg. Det skyldtes vesentlig at de handlende i Tønsberg ikke ønsket konkurrenter så nær byen. På Tjøme var det derimot landhandel, i 1850- og 60-årene to og i en periode tre landhandlere — A. Munthe Kaas, Sundane, Thomas Reiersen, Ormelet og August Reinert, Bukkeli. — Holte hadde fått bevilling til å drive landhandel i Knarberg ved en egen Kongelig resolusjon.

Handelsfriheten utvides

Den epokegjørende begivenheten for handelen på Nøtterøy var vedtakelsen av «Lov om Udvidelse af Handelsfriheden paa Landet» av 26.mai 1866, med virkning fra 1. januar 1868. I henhold til denne loven kunne fogden på visse betingelser utstede handelsbrev; en av betingelsene var at utsalgsstedet skulle ligge minst 1 mil fra nærmeste kjøpstad — derfor kom alle de tidligere landhandleriene på Nøtterøy på søndre del av øya. Før det var gått to år, var det opprettet 7 landhandlerier på Nøtterøy — på Tjøme hele 12. De fleste av de syv på Nøtterøy kom i gang allerede det første året, 1868.30 år senere, i 1898, hadde Nøtterøy 27 butikker som betalte handelsskatt.

Nordre Sand med butikkskilt med Sand gård i bakgrunnen — sett fra Nordre Årø. Bildet er trolig fra århundreskiftet.
Nordre Sand med butikkskilt med Sand gård i bakgrunnen — sett fra Nordre Årø. Bildet er trolig fra århundreskiftet.

Årøysunds første

I Årøysund ble det landhandleri i januar 1868, da Ole Christiansen opprettet butikk på Nordre Sand (bruksnr. 8 under Bergan, Se Unneberg I s. 575). Ole Christiansen var 29 år gammel i 1868, født i Trøgstad 1838. Antagelig gikk ikke handelen særlig bra, for allerede året etter solgte han eiendommen med butikken. Det kan jo også hende han har fått et godt tilbud. Den som overtok, var skipsreder Samuel Lindholm. Han var fra Ekenes (Ekenesstokken) — Samuel Marinius Oluf Lindholm, ikke å forveksle med hans mer kjente bestefar Samuel Lindholm, storreder i Slagen og Tønsberg. Lindholm fikk handelsbrev gjeldende fra 1. februar 1869 og gyldig for landhandel fra samme utsalgssted som Ole Christiansen hadde hatt. For året 1868 betaler både Ole Christiansen og Samuel Lindholm handelsskatt, men det var nok fordi den ene sluttet og den andre begynte å handle det året. Samuel Lindholm drev landhandleriet i Årøysund i noen år, men muligens har det gått dårlig, for allerede i 1874 er han konkurs, og han kalles i folketellingen 1875 «konkursmann». Det var skifte av konkursboet i 1877. Men konkursen behover ikke skyldes landhandleriet. Lindholm drev også skipsrederi fra Årøysund: Skonnerten Anna Colbjørnsen (60 1/2 kommerselester) som han var medreder av, og bark Theresia (128 1/2 kl.), som han drev sammen med svogeren Christen Nilsen Agerup.
Det var trange tider for skipsfarten, tapene skyldes kanskje den og ikke butikken. Det var muligens tilknytningen til Agerupfamilien som gjorde at Samuel Lindholm slo seg ned i Årøysund; han hadde tidligere (1856-1867) hatt bestefarens herskapelige eiendom Nordre Nes i Slagen. — Etter konkursen i Årøysund flyttet han til Tønsberg og ble reder der. —Han sa opp sitt handelsbrev for Årøysund 30.desember 1874 og leverte det tilbake til fogden. Skipper Anders M. Gundersen på Nordre Rønningen i Årøysund (bnr. 16 under Bergan, der faren Mads Gundersen hadde drevet gjestgiveri), var den som tapte mest på Lindholms konkurs, viser skifteprotokollen i Statsarkivet i Oslo. Gundersen hadde 461 kroner tilgode i boet.

Flere prøver seg

Lindholm hadde også snart fått konkurranse i Årøysund. Allerede 3. mars 1869 var fiskeren Andreas Johnsen Lindholmen hos fogden og fikk handelsbrev for landhandel «fra fast Udsalgssted i Skibsfører Jacob L. Jacobsens Bolig, Gaarden L.Nr. 129 Sandløkken i Aarøsund». (Se Unneberg II s.674). Det ble vel ingen særlig sterk konkurranse. Andreas Johnsen bodde på Lindholmen og leide altså rom hos Jacob L. Jacobsen. — Johnsen var fra Nesodden prestegjeld (Frogn) og ifølge sogneprest Harbitz’ attest født i 1827 og innflyttet til Nøtterøy 1853. Han sluttet nok snart å handle i Årøysund, antagelig samme år som han begynte. Så i mai 1870 fikk skipper Kristian Kristoffersen handelsbrev for landhandel i Årøysund. Fogdens protokoll sier at handelsbrevet fra 17. mai 1870 er «gjældende for Handel fra hans nye Bopæl i Aarøsund under Gaarden LNo. 110a og b,A, samt LNo. 111a Roppestad». Teksten i selve handelsbrevet sier at Kristoffersen har kjøpt hus i Årøysund på gården Roppestads grunn under løpenr. 110a, b,A og 111 a tilhørende Anders O. Gundersen og Jacob L. Jacobsen.
Kristoffersen ble ikke lenge i Årøysund. Høsten 1871 flyttet han til Tømmereik og fikk handelsbrevet til å gjelde der. På Tømmereik handlet han, med noen års avbrytelse, til etter århundreskiftet. Men Samuel Lindholm ble likevel ikke alene om landhandel i Årøysund: Hans Oluf Mathisen, Middelborg, begynte å handle i 1873, med handelsbrev fra 18. april det året. Han fikk bevilling for å drive landhandel fra fast utsalgssted på farens, Mathias Hansens anpart av matrikkelnummer 53, løpenummer 127 d, Middelborg. (Se Unneberg II, s.671.1 Middelborg ble det drift lenge. Hans Oluf (Olaf) var bare 22 år da han begynte butikken, og han ble ikke gammel, døde i 18$9. Men enken, Maren (Marie) Lovise, drev landhandleriet videre, og etter at hun giftet seg om igjen i 1898, ble mannen, Karl Fredrik Aarøe, kalt landhandler i Middelborg. Landhandleriet opphørte i 1903, og eiendommen ble solgt. I 30 år, 1873- 1903, eksisterte altså denne forretningen.

Fra «Myra» (Agdenes) i Årøsund hvor Einar Tideman Andersen drev bakeri fra 1930 og under krigen (i huset til venstre). Maleriet er fra juli 1913 og signert av (Hans) Henrik (Sartz) Backer (1854-1948). Han var firemenning av søstrene Agathe Backer Grøndahl og Harriet Backer. Maleriet var en gave til kaptein J. Sanne.
Fra «Myra» (Agdenes) i Årøsund hvor Einar Tideman Andersen drev bakeri fra 1930 og under krigen (i huset til venstre). Maleriet er fra juli 1913 og signert av (Hans) Henrik (Sartz) Backer (1854-1948). Han var firemenning av søstrene Agathe Backer Grøndahl og Harriet Backer. Maleriet var en gave til kaptein J. Sanne.

Butikk på Nordre Sand

Men i mellomtiden hadde det vært flere butikker i Årøysund. Både i 1874 og 1875 ble det gitt handelsbrev dit. I 1871 hadde søstrene Christiane og Rebekka Maria Agerup kjøpt Nordre Sand (bruksnr. 2 under Bergan, Se Unneberg I, s.573). I deres hus på Sand, som i dag kalles «Sand gård», og som de hadde i 20 år, var det butikk i flere perioder i deres tid og også etter deres tid. De to ugifte søstrene solgte eiendommen visstnok i 1891 (Unneberg sier 1892) og flyttet senere til Tønsberg. Den 21.mai 1874 fikk en Phillip Cohn handelsbrev av fogden for handel fra fast utsalgssted fra «Frøken Agrups Bolig i Aarøsund under Gaarden L.No. 101 B Bergan i Nøterø Herred», altså på Nordre Sand. Dermed fikk Årøysund for første gang føling med et merkelig handelsfenomen som nå begynte å gjøre seg gjeldende mange steder i Vestfold og antagelig i resten av landet.
En handelsmann søker, og får av fogden bevilling for landhandel «fra fast Udsalgssted» i henhold til loven av 1866, og så driver han handel fra stedet 3-4 dager eller en uke eller to, sier så opp bevillingen og søker ny bevilling for landhandel et annet sted. Undertegnede har ikke funnet noen fornuftig forklaring på denne formen for landhandel. Gjaldt det kanskje å bli kvitt et visst vareparti på kort tid? Hvis noen av leserne vet noe om det, ville forfatteren sette pris på å få høre det.
Phillip Cohn fikk altså bevilling for handel i Årøysund den 21. mai 1874, og en uke senere, den 28. mai, leverte han bevillingen (handelsbrevet) tilbake til fogden, og søker og får handelsbrev for landhandel på gården Kjære på Tjøme. På Kjære var han også bare et par dager. Han fikk handelsbrevet 28. mai — og sa det opp og leverte det tilbake 1. juni! Og så bar det videre. Han kan ikke ha rukket stort mer enn å galoppere mellom fogden, som da holdt til i Borre, og de forskjellige «faste» utsalgsstedene sine. – Før han kom til Årøysund, hadde han handlet på Kongsberg. Året etter ble det nytt landhandleri i «Frøknerne Agerups Huus» i Arøysund. Det var en Bernhard Eriksen som den 18. januar 1875 fikk bevilling for å handle der. Han hadde den 11. januar fått handelsbrev for å drive landhandel på Sørby i Stokke; dette leverte han tilbake den 18. — altså etter 1 uke — samtidig som han fikk handelsbrevet for Årøysund. Han ble forholdsvis lenge på Nordre Sand — hele 5 måneder, for han sa opp og leverte tilbake handelsbrevet først 14. juni samme år. — Eriksen var 29 år gammel og hadde tidligere hatt handelsbrev i Namsos og i Hammerfest.

Hos losene i Middelborg

I 1878 drev los Hans Fredrik Andersen landhandel i Middelborg (bruksnr. 5) og betalte 40 kroner i handelsskatt. Det var nok bare dette året, og kanskje ikke engang hele året, han forsøkte seg. I 1878 fikk også naboen, los Søren Andersen, bevilling av fogden til å drive landhandel «fra fast utsalgssted i Årøsund» (Middelborg, br.nr. 7) og betalte sine 40 kroner i skatt. Dermed var det kanskje tre landhandlerier på en gang i Middelborg — men muligens har Hans Fredrik sluttet før Søren begynte. Det var neppe grunnlag for så mange butikker på stedet. Etter noen måneder, den 2. januar 1879, skriver fogden til kommunestyret at landhandler Søren Andersen Middelborg har tilbakelevert sin bevilling til landhandel fra gården løpenr. 101, 76 Bergan i Nøtterøy.
Naboene Hans Fredrik og Søren Andersen var begge loser, og de var brødre. De hadde en søster, Johanne Marie Andersdatter. Søsteren var gift med losdreng Jakob Anundsen i Rønningen i østre Oterbekk. Han omkom ved forlis med losbåten i juli 1878. — 2. januar 1879, samme dag som Søren Andersen har frasagt seg sin bevilling, blir søsteren, enken Johanne Marie Andersdatter, meddelt bevilling, «for fast utsalgssted på gården løpenr. 101 Bergan». Det må bety at Søren har frasagt seg bevillingen for at søsteren skulle få noe å leve av, nå da hun var blitt enke med to små barn, og at hun skulle drive butikk etter Søren i Middelborg, sikkert hjemme hos Søren. Dette varte imidlertid ikke så lenge. Hun handlet i Middelborg et par år, men allerede i 1881 får enken nytt handelsbrev for å drive landhandel i Østre Oterbekk. Hun flyttet da handelsvirksomheten til Rønningen i Oterbekk. (Johanne Marie Andersdatter kan vi se på et fotografi gjengitt i HPs «Nøtterøy 1800-årene», s. 480) Av kommunearkivene ser vi at Middelborg ble regnet til Årøysund, og i kommuneregnskapene kalles butikkene i Middelborg gjerne utsalgssteder i Årøysund.

«Faste» landhandlerier av kort varighet

1880 kom det en ny landhandler til Nordre Sand. En Anton Knudsen Sundby fikk 25.8.1889 bevilling for landhandel fra fast utsalgssted på «den Rebekka og Kristiane Agerup tilhørende Eiendom, LøbeNo. 101 B Bergan». Han hadde da sagt opp og tilbakelevert det handelsbrev han hadde fått 21. august — altså fire dager tidligere! — for handel på Kjære på Tjøme. Butikken hos frøknene Agerup ble antagelig av omtrent like lang varighet. Året etter fikk skipper Hans Berg Winge bevilling for handel «i det Lods Søren Andersen tilhørende Hus i Aarøsund» — det vil si Middelborg der først Søren Andersen og senere søsteren Johanne Marie hadde drevet butikk. Winge fortsatte altså der enken Johanne Marie sluttet.
Winge fikk sitt handelsbrev 5. november 1881, og allerede 5. januar 1882 sa han det opp og fikk tilbake sitt skippersertifikat hos fogden — Ingen kunne være t.eks. sjømann, skipper eller los og samtidig landhandler, og derfor ligger det i dag i Statsarkivet mange sjøfartsbøker, skippersertifikater og borgerbrev sammen med søknadene om handelsbrev. Winge hadde skipperborgerskap i Tønsberg. Han var født i Ramnes i 1834. Som skipper bodde han i Melsomvik.

90-årene: Bare i Middelborg

I omkring 10 år var det nå bare en butikk i Årøysund, den som Hans Oluf Mathisen og etter ham hans enke Marie Lovise drev i Middelborg. Men så kom det igjen en merkelig landhandler til stedet, en av dem som ser ut til å ha hatt lopper i blodet: Georg Waldemar Simonsen.
16. juli 1891 fikk han bevilling for å drive handel fra Valboms gård i Årøysund. Det er igjen Nordre Sand, bruksnr. 2 av Bergan, som søstrene Agerup nå har solgt til skipper Carl Emil Walbom. Simonsen kom fra «Kjernaas under Smidsrød», der han hadde hatt landhandleri siden 23. juni — altså ca. tre uker. Handelsbrevet for Årøysund sa Simonsen opp 15.september samme år, etter to måneder. Papiret ble igjen gjort gjeldende for Kjernås. Der holdt han nå ut i nesten to år, så ble det atter oppsagt og atter gjort gjeldende for «den E. Valbom tilhørende Gaard i Aarøsund, Nøtterø», fra 28. juli 1893. Til 15. desember satt så landhandler Simonsen i Årøysund denne gangen. Da ble bevillingen for tredje gang gjort gjeldende for Kjernås: der var han i halvannet år, til sommeren 1895, da han fikk handelsbrevet omgjort til å gjelde Kjøpmannskjær. Men savnet av Kjernås må ha vært påtrengende, for etter nye halvannet år, den 27. januar 1897, er han hos fogden og får brevet påskrevet til å gjelde Kjernås for fjerde gang. Og der var han nå i nøyaktig fjorten dager, for 10. februar fikk han papir på nytt «fast utsalgssted» på Nøtterøy — denne gangen på Nes …
I 90-årene var Oluf Mathisens enke, i Middelborg, altså for det meste alene om landhandel i Årøysund. Bare sporadisk fikk hun konkurranse fra den bevegelige Simonsen.

Dette fotografiet av tollstasjonen i Årøsund er tatt i 1908 eller tidligere av distriktstollinspektør Jens Herhard Stub. Hans embete omfattet Larvik tolldistrikt, med tollkamrene fra Drammen til og med Kragerø. — Han skriver i et brev 10. august 1908 at han har tatt bildet «ved en anden Leilighed». (Etter original i Riksarkivet).
Dette fotografiet av tollstasjonen i Årøsund er tatt i 1908 eller tidligere av distriktstollinspektør Jens Herhard Stub. Hans embete omfattet Larvik tolldistrikt, med tollkamrene fra Drammen til og med Kragerø. — Han skriver i et brev 10. august 1908 at han har tatt bildet «ved en anden Leilighed». (Etter original i Riksarkivet).

To nye i 1899

Så den 7. juni 1899 ble det meddelt handelsbrev til styrmann Carl Johan Hansen af Nøterø for handel «fra fast Udsalgssted i Aaresund». Det må ha vært hjemme hos faren, Kristen Brede Hansen, i Bjerkelund i Årøysund (bruksnr. 9 under Bergan, Se Unneberg I, s.576). Styrmannen overlot alt samme år handelen til kona Sofie Hansen, som fikk sitt handelsbrev 30. desember 1899. Han gjorde det nok for å kunne mønstre på bottlenosefangeren «Uller» til Ishavet den kommende våren. — Det skulle han ikke ha gjort.
I begynnelsen av april år 1900 ble skonnert «Uller» funnet drivende i sjøen, kantret, ut for Sunnmørskysten; alle ombord, 14 mann, var omkommet. —Sofie Hansen, nå enke drev butikken til begynnelsen av januar 1903; hun sluttet vel fordi hun giftet seg om igjen det året. (Se Unneberg II, Nordre Ringshaug, s.676-677). Også i 1899, den 20.september, fikk Ludvig Andersen bevilling for handel i Årøysund. Dermed kommer vi nesten inn i vår egen tid, for navnet Ludvig Andersen, og butikken som levde lenge etter ham, er kjente begreper for mange nålevende nøttlendinger. (Se Unneberg II, s.674 og 679). Han ble etterfulgt av Lars Gjertsen i 1932. Fra 1964 ble forretningen i noen år drevet av Kjell Henriksen under firmanavnet Lars Gjertsens Eftf. A/S.

Flere virksomheter

Etter første verdenskrig var det lenge butikk på Sandnes, bruksnr. 11 under Sandløkka. Det var Lars Sørensen Maagerø (se Unneberg II, s.678) som først hadde den. Når han begynte, har undertegnede ikke funnet ut. Kommunestyreprotokollene viser at kjøpmann Maagerø fikk rett til ølsalg i 1920 og 1923. Kjøpmann Karl Langerød, som kjøpte eiendommen i 1923, drev forretningen videre, likeså nestemann, Hans Gustav Olsen, som overtok i 1927. Hans kone, Lilly Alvilde Olsen, fikk handelsbrev 20.desember 1929. Mannen døde i 1930, og butikken opphørte visstnok samme år. Jesper Arnulf Jespersen, Årøysund, hadde handelsbrev fra april 1932 til januar 1937. Hvor butikken lå, vet jeg ikke.
Aarøsund Landhandleri ble opprettet i 1931 av Trygve Nilsen og drevet av ham i over 40 år — de første årene, til 1938, i morens havn. Hans mor var den Sofie Hansen, senere Sofie Nilsen, som er nevnt foran, og som i noen år fra 1899 hadde forretning i Årøysund. — For de fastboende og for feriefolket i nabolaget og på øyene ble Aarøsund Landhandel en viktig institusjon. En tid brakte den varer til øyene med båt tre ganger i uka. Sønnen Tore Nilsen tok over i 1972. — Etter 1978 var butikken bare åpen i sommermånedene. Sommeren 1990 var den stengt. I 1981 kunne den feire 50-årsjubileum.
Bakeriet i Årøysund, som Einar Tideman Andersen drev på Agdenes (Unneberg I, s. 610), ble nevnt av Tore Dyrhaug i «Njotarøy» 1989. Det kan nevnes her at det også har vært forsøkt drevet pensjonat i Årøysund. Skipper Jacob Falck-Dessen (Se Unneberg I, s.578) kjøpte Søndre Rønningen i 1910, og samme år ble «Falck-Dessens sommerpensjonat i Aarøsund» innvilget øl- og vinrett av kommunestyret. Men eieren døde allerede i 1912. Fru Thora Andersen, Årøysund — det er vel Ludvig Andersens kone — forsøkte seg muligens med noe liknende, i alle fall med et skjenkested, i 1930. Hun fikk da bevilling for skjenking av øl og vin på stedet. — Det var bare to andre steder på Nøtterøy som fikk det samtidig: Ravndal og Fjærholmen.

Kilder.

I Statsarkivet i Oslo: Jarlsberg Fogderi:Protokol for Handelsbreve, 1868-99; esker: Handelsbrev 1, 1866-78; 2, 1879-89; 3, 1896-1899; Handel, div.prot. 2, Firmaregister 1875-90. Sorenskriverens skifteprotokoller. — Sjøinnrulleringens ruller.
Riksarkivet. Folketellingslistene.
Tinghaug Formannskaps/representantsskapsprotokollene; Dag-bog (journal) for Nøtterøe Formandskab, 1837-76, og do. 1876-95; kommuneregnskaper/budsjetter (inntekt av handelsskatt).
Annet Sigurd Unneberg: Nøtterøy. Gårds-og slektshistorie, bd. I og II. — Trykte matrikler, Tønsbergavisene m.v.

Follow Helge Paulsen:

f. 1926 på Nøtterøy og oppvokst der, bor nå i Oslo.
Cand. philol, førstearkivar i Riksarkivet til 1996.
Har skrevet artikler og mindre avhandlinger i forskjellige samleverk med temaer fra den tyske okkupasjon av Norge 1940-45, forfatter av kulturbindet «Nøtterøy 1800-årene»(1986).
Nøtterøy kommunes kulturpris 1986.

Latest posts from

Legg inn en kommentar