Med Bratteli, Syse og Helle på samme liste

posted in: Politisk historie | 0

Kjartan Dale:

Nøterø Kvinder!
I anledning Herredstyre-valget innbydes Nøterø Kvinder til Møte i Den kr. Ungdomsforenings Lokale førstk. Lørdag kl. 4.
Stemmeret er Stemmepligt!
Mange st. Kvinder.

Under søking etter stoff om kommunevalget på Nøtterøy i 1910 i databasen til prosjektet Avisregistrering dukket på onsdag 19. oktober denne annonse opp. Den virket spennende.

Det ligger dramatikk i lufta. Annonsen tyder på at det er duket for et kvinnekupp, kanskje i viss monn inspirert av de engelske suffragetter. Det var nettopp i disse årene de kvinnelige aktivistene kjempet sin ytterliggående kamp for politisk innflytelse.
Utfallet av det tillyste kvinnemøtet i lokalene til Kristelig Ungdomsforening, i dag stedet for fysioterapi på Borgheim, gir Tønsbergs Blad beskjed om den påfølgende mandag. Da er det bare to dager igjen til kommunevalget.
Resultatet av møtet er mildest talt overraskende. Valglista, som kvinnene har satt opp, er fullstendig mannsdominert. Blant de 28 navn er 26 menn og to kvinner, frøken Anna Johannessen, Middelskolen og fru Berulfsen, Skjerve.
Teorien om kvinnekupp holder altså ikke. Det må finnes andre forklaringer på kvinnenes utspill.

Kvinner og stemmerett

I alle tilfelle er det grunn til å merke seg den spesielle appellen annonsen munner i: «Stemmeret er Stemmepligt!» Gamle lærebøker har fortalt at norske kvinner fikk stemmerett i 1913, men det har ikke alltid gått like tydelig fram at 1910 var merkeåret for kvinnenes likestilling ved valg.
Stortingsvedtaket våren 1910 ga kvinnene alminnelig stemmerett ved Stortingsvalget 1913. Mennene hadde hatt full stemmerett siden 1898. Kvinnenes stemmerett hadde vært begrenset til å gjelde kvinner som hadde en skattbar inntekt på minst 300 kroner i året, eller som hadde en ektemann som oppfylte det samme vilkår.
Kvinnene som fikk i stand det unike nominasjonsmøtet på Nøtterøy i 1910, var sikkert så ressurssterke at for dem var det ikke spørsmål om å demonstrere nyvunnen rett ved kommende kommunevalg. Når en ser resultatet av kvinnenes nominasjonsmøte, er det nær å anta at strategien var å styrke bestemte menns sjanser til å bli å valgt som medlem av herredsstyret.

Nøterø Landboeforenings «etterpåliste» ved valget 1910 (Faksimile fra Tønsberg Blad).
Nøterø Landboeforenings «etterpåliste» ved valget 1910 (Faksimile fra Tønsberg Blad).

Landboforeningen stiller liste

Valgnotisen, som står i Tønsbergs Blad 20. oktober, dagen etter at kvinnene hadde annonsert sitt valgmøte, er også interessant. Her står det:
«Vi har tidligere meddelt den liste som ble opstillet efter et prøvevalg, hvortil Nøterø sogneforening hadde innbudt. Senere er Nøterø landboforening kommet med en efterpaa-liste, som foreningen beder os offentliggjøre.»
Det forelå nå tre lister: Nøterø sogneforenings liste, pluss de to «efterpaa-listene» fra kvinnene og Landboforeningen. Det kan være litt uklart hva Nøterø sogneforening sto for, men Tønsbergs Blad gir en forklaring 13. januar 1912: «I Nøterø har man for tiden ingen Høireforening. Der er en sammenslutning som bærer det tamme navn «Nøterø Sogneforening». Enten maa den rekonstrueres under nyt og greit Navn som toner Flag, eller der bør dannes en ny Høireforening paa Nøterø.»
John Hovland har i boka si «Såtid-Grotid-Høstetid» tatt med et interessant avsnitt om Landboforeningens valgmøte 18. oktober 1910. Hovland peker på at møtet innledet en aktiv politisk periode i Landboforeningen.
Siden Landboforeningen var en ren interesseorganisasjon for landbruket, skulle en vente at lista hovedsaklig ville bestå av bønder. Men, som Hovland bemerker, nominasjonen ga som resultat en yrkesmessig allsidig liste med mange kjente navn. For at bildet skal bli fullstendig, må det likevel tilføyes at den største yrkesgruppen, arbeiderne, overhodet ikke var representert på noen av listene. Arbeidernes representasjon i kommunestyret ble først aktuell etter at de selv dannet egen partiorganisasjon. Den situasjonen kom ved neste kommunevalg.

Ett valglokale

Valgstyrets kunngjøring i begynnelsen av september forteller at «valg til utkaarelse af 28 repræsentanter med 28 suppleanter for Nøterø herred for aarene 1911, 1912 og 1913 avholdes i Nøterø kristelige ungdomsforenings lokale onsdagen 26de oktober førstkommende. Valget vil foregaa saaledes, at det i tidsrummet fra klokken 9 formiddag til klokken 1 eftermiddag stemmes paa repræsentanter.»

Kumuleringseffekt

Etter valgloven som gjaldt den gangen, kunne en velgergruppe innen en viss frist forlange forholdstallsvalg ved kommunevalget. Denne fristen var forlengst ute da de to «efterpaa-listene» kom i stand, så valget måtte fremmes som et flertallsvalg.
Ved valget ble resultatet slik en måtte vente. Med få unntak var det de menn som kunne sanke stemmer på samtlige lister som kom inn i herredstyret.
Formannen i Landboforeningen hadde på nominasjonsmøtet presisert at formålet med lista var å få gårdbrukerstanden bedre representert i herredsstyret. Slik gikk det ikke, for lista fikk en kumuleringseffekt som trolig ikke var tilsiktet.
Et eksempel fra Torød krets illustrerer dette: Landboforeningen hadde nominert to bønder, Elias Wie, Stranda og Karl Aarøe, Søndre Aarø. De tre andre fra Torød på samme liste var kjøpmann L. Andersen, Aarøsund, byggmester Mat-hias Thorsen, Thorød og candidat Nils Chr. Agerup, Agerup. Byggmesteren, kjøpmannen og kandidaten ble valgt fordi de også var nominert på de andre listene. De to bøndene rakk ikke opp.
Landboforeningen fikk valgt inn fem bønder på sin liste. Det var likevel en aldri så liten gevinst for bondestanden i forhold til foregående periode.

Nils Chr. Agerup i 33 år

For Nils Chr. Agerup ble perioden han ble valgt for i 1910 den første av hele elleve valgperioder i Nøtterøy kommunestyre. Det er en rekord som kan bli stående lenge. Agerup var Nøtterøy Høyres ubestridte lederskikkelse i 20- og 30-årene. Han var varaordfører og ordfører før han ble lensmann i 1923, medlem av formannskapet i 21 år, styremedlem av Høyre i 25 år, av disse 16 år som formann.
I Nøtterøy Høyres hundreårsberetning står det blant annet slik om Nils Chr. Agerup: «Hans innsats for Høyre og kommunen kan vanskelig overvurderes. Før valgene sendte han ut hundrevis av håndskrevne brev til innbyggerne for å minne dem om deres plikter på valgdagen. Når Agerup engasjerte seg i en sak, var resultatet gitt.»

Kvinnene må vente

De to kvinnene som hadde plass på lista til «Stemmeberettigede Kvinder paa Nøterø», ble rene tapere ved valget. Det er opplyst at fru Berulfsen fikk fattige åtte stemmer, mens frøken Johannessen, Middelskolen er ikke nevnt i det hele tatt. Og den som en stakket stund så for seg et aldri så lite kvinneopprør!
En hel mannsalder skulle det ta før den første kvinnen tok plass i kommunestyret på Nøtterøy. Det var i 1934, da Annie Albrektsen fra Børås ble valgt, som en av de seks Arbeiderpartirepresentantene. Annie var svenskfødt – fra Sundsvall-traktene.
Høire fikk sitt første kvinnelige medlem i kommunestyret i 1937, da Beatrice Gundersen kom inn på 25. og siste plass som representant for sitt parti.

Partipolitisering

I Tønsberg hadde partipolitiseringen startet allerede i 1898, da Høire og Venstre stilte lister ved kommunevalget. Noe lignende hadde ikke skjedd på Nøtterøy, der hadde valglistene hele tiden vært partivavhengige.
Våren 1913 var 70 personer samlet til et møte hos gårdbruker Alfred Enger på Roppestad med det mål å danne Nøterø socialdemokratiske forening.
Rådgiver i organisasjonsspørsmålet var kjøpmann Anton Jenssen, Tønsberg, dansken som begynte som kramkar i distriktet, startet trikotasjeforretning i Tønsberg og endte som stortingsmann for Det norske Arbeiderparti i flere perioder.
Ett av målene foreningen satte seg, var å bli representert i kommunestyret. Som politisk motvekt mot den socialdemokratiske lista, kom så «Borgerlige partiers samlingsliste», med ordfører og stortingsmann Jonathan Johnson i spissen. Parallelt med de partipolitiske listene opererte en uavhengig liste med navnet «Gaardbrugernes og Sjøfartsinteressertes liste». Sosialdemokratene fikk valgt tre representanter i kommunestyret: gårdbruker Erik Larsen, Solbakken, smed Anders Karlsen, Lyngaas og skomaker Olaf Olsen, Oterbæk. Gårdbrukerne og de sjøfartsinteresserte tok 7 av de 28 plassene i herredsstyret.
Partipolitiske uavhengige grupperinger fortsatte ellers sin kamp om velgernes gunst ved hvert kommunevalg fram til 1931. Siden den tid har de politiske listene rådd grunnen alene, bort-sett fra et innspill fra «Frie velgere» i 1945. Deres liste erobret den gangen tre mandater, lærer Fridtjof Berntsen, landbrukssekretær Abraham Hillestad og disponent Gunnar Fosser.
To nye partier kom også med i kommunevalget det året, Nøtterøy Kristelige Folkeparti og Nøtterøy kommunistiske parti. Kristelig Folkeparti fikk inn fire representanter på sin liste, med lærerinne Anna Backer som beste stemmesanker. Kommunistene ble representert ved Reidar Olafsen.

Nils Chr. Agerup
Nils Chr. Agerup

Agerup og Helle

De partivavhengige listene ser ofte ut til å være noe tilfeldig sammensatt av personer uten felles politisk verdigrunnlag. Ett eksempel på dette er at de to antagonistene i lokalpolitikken på Nøtterøy i 20- og 30-årene, Nils Chr. Agerup og A. M. Helle, i begynnelsen av sin kommunalpolitiske karriere sto på samme liste. Det var i 1916 at de stilte på «Skibsfartsinteressertes og Gaardbrugernes liste» og konkurrerte med «Borgerlige partiers fællesliste» og «Bøndernes Valgliste».
På toppen av «Bøndernes Valgliste» sto en av initiativtakerne til Nøterø Socialdemokratiske forening», gårdbruker Alfred Enger, Nøterø østre og gårdbruker Hans Fosaas, Kjærnaas. På 25.-26. plass kom Terje Bratteli (far til Trygve), også med tittelen gårdbruker. Socialdemokratene på Nøtterøy maktet ikke å få satt opp liste det året fordi foreningen deres holdt på å gå i oppløsning.
«Bøndernes Valgliste» oppnådde ingen representasjon ved valget. Det gjorde derimot «Skibsfartsinteressertes og Gaardbrugernes liste». Den erobret 12 representanter i kommunestyret, med candidat Agerup best i stemmetall. Hakk i hæl fulgte lærer A. M. Helle sammen med tre skipsredere. Tolvte og sistemann fra denne lista ble skomager Aug. Johannessen, Oterbæk. Agerup kjempet for at adjunkt Johnson skulle bli gjenvalgt som ordfører, men Johnson ble satt utenfor. Ny ordfører ble dr. Edv. Jespersen, med Agerup på varaordførerplass.

Bratteli, Syse og Helle

 Ved kommunevalget i 1919 finnes det en ny, interessant kombinasjon. På «De Fremskridtsvenlige Vælgeres valgliste» står blant andre lærer A. M. Helle, småbruker Terje Bratteli og tannlege Peter Syse. En innsender i Tønsbergs Blad, som sier han vil stemme på «De borgerlige partiers liste», har følgende kommentarer: «Den borgerlige liste er, som man vet, et resultat av prøvevalget, men «De Fremskridtsvenlige Velgeres liste» er laget sammen av enkelte mænd». En anonym forslagsstiller til den uavhengige lista kommer med slik forklaring i avisa: «For det første bedes bemerket at vor liste ikke i mindste maate har noget politisk tilsnit, da den politiske farve for de fleste oppstillede kandidaters vedkommende er ukjendt for os, som stilte op listen».

Peter Syse
Peter Syse

I valgkampen tørnet Agerup, som ved dette valget representerte «De borgerlige partiers liste», sammen med Helle i kraftig polemikk om skrivemåten Nøterø, Nøtterø, Nøtterøy. Det blir mer enn antydet at Helle ikke er helt stueren i språkspørsmålet. Det er ingen hyggelig attest å få for en politiker i en tid da riksmålsforeningene i Stokke og på Tjøme stiller egne lister ved kommunevalget. Men Helle ser ut til å ha mange politiske liv. Han redder seg, om enn med knapp margin, inn i det herredsstyret Agerup blir ordfører for.
Det hører med til historien at Bratteli og Syse måtte sitte hjemme.

Frie vælgeres liste

Tannlege Peter Syse begynte sin tannlegepraksis på Nøtterøy i 1908. Da var han bare 20 år gammel. Innflytteren fra Vestre Moland var derfor godt kjent i bygda da han i 1923 kom med i kommunepolitikken på Nøtterøy, valgt på «Frie Vælgeres liste».
Sigurd Unneberg skriver i sin gårds- og slektshistorie at Syse ble valgt inn som representant for Høire det året, men representant for Høire ble Peter Syse først ved valget i 1925. Etter en periode som varaordfører var Syse ordfører i tidsrommet fra 1932 til 1948 (bortsett fra de fire siste krigsårene), da han ble rådmann på Nøtterøy.

Terje Brattelis tur

Etter en opprivende indre strid i arbeiderbevegelsen på Nøtterøy i begynnelsen av 20-årene, ble Nøtterøy Arbeiderparti stiftet i 1926, da de «Moskva-skeptiske» tok styringen. I 1928 meldte Terje Bratteli og hans 18-årige sønn Trygve seg inn i Arbeiderpartiet. Samme år ble Terje Bratteli valgt inn i herredsstyret blant de fire Arbeiderpartirepresentantene.
I mange år hadde skomakerverkstedet i annen etasje i den lille stua på småbruket på Hovland vært en slags velferdssentral for småkårsfolk på Nøtterøy. Den begavede skomakeren med den vakre håndskriften hadde hjulpet folk med å sette opp brev og dokumenter som krevde spesiell kompetanse. Den kompetansen hadde Terje Bratteli skaffet seg på egenhånd. Som politiker utmerket han seg kanskje ikke, men det skulle ikke ta lang tid før sønnen Trygve gjorde det.

Fremskridtsvenlige vælgeres liste i 1919 (Faksimile fra Tønsbergs Blad).
Fremskridtsvenlige vælgeres liste i 1919 (Faksimile fra Tønsbergs Blad).

Venstreliste

Venstre på Nøtterøy stilte sin første liste ved kommunevalget på Nøtterøy så sent som i 1931. I bortimot 20 år hadde venstrefolk vandret rundt på de forskjellige uavhengige listene ved kommunevalgene. A. M. Helle hadde gjort det i hvert fall.
Da Gambrinius (Sverre Mitsem) i Tønsbergs Blad intervjuet Helle i anledning hans 70-årsdag 28. november 1952, ble dette tema berørt. Helle hevder i intervjuet at det var hans fortjeneste at fortsettelsesskole og fri middelskole ble viktigste programpost for «De Fremskridtsvennlige Vælgere» i 1919.
Helle sier så:
«Efterpå sto jeg noen perioder på «De frie velgeres valgliste». Det var jeg som døpte listen, og Agerup var ergerlig for navnet.
Først senere kom venstrelisten, og det var jeg som tok initiativet til den, dessverre».
«Dessverre»? sier Gambrinius, og Helle fortsetter: «Det var dette med de politiske linjer. Det er i samarbeide tingene kan gjennomføres i kommunen».

Far og sønn

Småbrukeren, skomakeren og kommunearbeideren Terje Bratteli og tannlege Peter Syse sto en gang på samme liste. Det er utenkelig at sønnene deres, statsministrene, kunne ha gjort det samme. Det kan være flere grunner til det, men selve samfunnsutviklingen er nok hovedmomentet i det spørsmålet. Da arbeiderbevegelsen etter hvert fikk tømret sammen sterke faglige og politiske organisasjoner, ble bevegelsen en statsmakt.
Det skulle ikke ta lang tid før det også i vårt distrikt kom til konfrontasjoner mellom disse kreftene og det etablerte politiske system. Det er nok å nevne at Torød-konflikten i 1932 har fått sin omtale i norgeshistorien som et eksempel på slik polarisering. De lokale hovedaktører i den saken kom til å bli den unge ideologen Trygve Bratteli, på den tiden av mange sett på som en farlig oppvigler, og den nye ordføreren Peter Syse og lensmann N. Chr. Agerup.
Da den unge og lovende høyrepolitikeren Jan P. Syse møtte den 20 år eldre Trygve Bratteli som motstander i rikspolitikken ut i 50-årene, hadde krigen kommet imellom og mildnet det politiske klima betraktelig. Årene innledet store forandringer, kanskje de største i dette århundre. Den økonomiske og politiske internasjonaliseringen bryter fram i utenriks- og sikkerhetspolitikk og i næringsutvikling. Det blir tid for politiske kompromisser, og forhandlingskulturen vokser seg sterk. Det var i dette politiske klima de to politiske motstanderne utmerket seg som politikkens gentlemen.
Så kan vi bare filosofere over hva som har preget de to kjente nøttlendingene mest, arv eller miljø.

Kilder:
Arbeiderbevegelsens arkiv.
Dataprosjektet Avisregistrering.
Nøtterøy Høyre – et sekels tilbakeblikk.
Nøtterøy kommunes arkiv.
Vestfold Høyre – 100 år.
Berge Furre: Vårt hundreår.
John M. Hovland: Såtid-Grotid-Høstetid.
Sigurd H. Unneberg: Gårds- og Slektshistorie.

Follow Kjartan Dale:

f. 1923 i Brekke i Sogn. Tidligere rektor. Mellomfag i pedagogikk. Artikler i lokalpressen og velavisene om stedsnavn på Nøtterøy. Med på å ta initiativ til dannelsen av Nøtterøy Historielag som medlem av kulturstyret. Nøtterøy kommunes kulturstipend i 1992.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.