Tanker om innvandring til Nøtterøy for 100 år siden

posted in: Sosialhistorie | 0

«Man mærker, at der er kommet fremmede elementer ind»

– Av Hans Backer – tilrettelagt av Kari Joukoff –

2016 KS-094/15 Vedtak: 1. Nøtterøy kommune er positiv til IMDIs anmodning om å bosette 60 flyktninger i 2016, hvorav 25 enslige barn og unge, og minst 75 flyktninger i 2017, hvorav 40 enslige barn og unge.

Vi er i dag vitne til at en stor migrasjonsbølge skyller inn over Europa. Mange spør seg om hva det vil føre til av endringer i vår befolkning og vårt levesett. Selv innvandring i liten skala kan føre til spekulasjoner om dette i et lokalmiljø. Og det er ikke noe nytt. I Tønsbergs Blad 22. desember 1916 skriver daværende sogneprest på Nøtterøy, Hans Backer, ned sine refleksjoner rundt innflytting til bygda. Her følger den nøyaktig 100 år gamle artikkelen i prostens egen språkdrakt.

Jacob Munch 1822. «En skipperbolig på Nøtterland». Skipsfarten kastet mer av seg enn jordbruket, særlig når man var både reder og skipper. Foto: Fra «Maleriet i Vestfold 1600-1940»

1916

– LITT FRA NØTERØ I GAMLE DAGE

Indvandring til bygden.

I kirkebøkerne fandtes efter 1814 fortegnelse over saadanne, som er flyttet fra eller til prestegjeldet –  avgangslister og tilgangslister, som de kaldes i de ældre protokoller. I gamle dage var man langt annerledes nøie med at melde sin flytning hos sognepresten, så listerne er meget mer fuldstændige end senere.

Tilgangsliste. Denne familien kom fra Båhuslen, og familiefaren er registrert som teglverksarbeider, bosatt på Teige.

Disse listerne har det sin interesse at studere; de lar os faa vite en hel del om befolkningen og dens bevægelse i svundne tider. I dag vil jeg fortelle litt, som jeg har fundet i dem, foruten en del, som jeg har hentet fra mit kjendskap til bygden idethele.

Indtil 1840-aarene var prestegjeldets befolkning forholdsvis ublandet utenfra. Ned gjennem tiderne hadde de gamle Nøterø-slegter bodd her, med sjømands- og fiskerfamilier, i gode kaar og i smaa kaar, til dels sittende paa sine gaarde, der for det meste ikke var store og ikke alltid dyrket saa godt som de burde og skulde.

Småbruk i Strengsdal. Her kan man se at nesten hvert eneste hus har en låve i tilknytning. Foto: Prospektkort

Nogen indgiftning fandt selvfølgelig sted baade fra Tønsberg og andre steder, men ikke i saa høi grad, at det kunde for- andre befolkningens karakter. Ellers kan man av tilgangslisterne se at mange tjenestepiker og til dels også tjenestekare kom hit, de fleste fra de andre bygder i Jarlsberg samt fra Onsø i Smaalenene like over på den anden side av fjorden. Jeg har ogsaa fæstet mig ved at nok saa mange haandværkere i den tid har tilflyttet Nøterø, særlig skomakere, men ogsaa skræddere, snekkere og smede; dette staar selvfølgelig i sammenæng med at Nøterøs egen befolkning hadde sin næring paa sjøen.

«Skomakere i arbeid». Repro av maleri fra 1914 av Louis Emile Adan (1839-1937). Foto: Fra Wikipedia.

Det er en megen god arbeidskraft som på den maate er blit vort prestegjeld til del; men derimot er det sjelden, at nogen av de svenske indflyttere har hævet seg til stillinger, som har bragt dem nogen større indflydelse i det kommunale liv.

Svenske steinarbeidere, ofte unge, ugifte menn. Foto: Fra Wikipedia
Steinbruddene nøt godt av erfarne steinarbeidere fra Sverige. Foto: Geo365.no.

Fra anden halvdel av 1840-aarene skulde det bli annerledes; da begynte en stadig voksende strøm av svensker at søke til Nøterø som tjenestefolk og arbeidere. Allerede tidligere hadde enkelte svensker flyttet hit; en av de første som nævnes, er skomaker Anders Christensen Lamberg fra Uddevalla, som kom hit allerede i 1818 og bosatte seg paa Sundene i Tjømø anneks; men han og en del andre er bare spredte forløpere for alle de svensker, baade mænd og kvinder, som fra 1840- aarene i lange tider utigjennem strømmet til Nøterø, mest fra Båhuslen. De tidligere nævnte tjenestefolk fra de indre bygder i Jarlsberg blev som regel ikke længe her, men flyttet atter efter ett eller flere aars forløp; med de svenske indflyttere var det annerledes; de blev for en stor del boende her, giftet seg indbyrdes eller med Nøterø-folk og er kommet til at danne en ikke uvæsentlig bestanddel av den nuværende Nøterø-befolkning. De første aar, jeg var her, blev jeg rent forbauset over, hvor mange mennesker jeg fandt i min menighet, som enten selv var fra Sverige, eller hvis forældre var derfra.

«Tidlig snø», cirka 1926. Av Nikolai Astrup (1880-1928). Ikke rart at «Nøterøs lyse sletter» lokket mange vestlendinger. Foto: Kode kunstmuseene i Bergen.

Mit emne i dag bringer meg til ikke at dvæle alene ved fortiden. Den slegt, som nu lever, har været vidne til en anden indflytning i Nøterø, som litt efter litt synes at faa betydelig indflydelse paa befolkningens karakter og gi den et noget andet præg. Det er den inflytning av gaard- brukere, som har fundet sted. Til en begyndelse var det mest fra andre hærreder i Jarlsberg, især Stokke og Ramnes; men senere er det blit fra de forskjelligste egne av vort land; jeg kan nævne fra Valders og Hallingdal, fra Telemarken og Smaalenene, fra Kristiansandskanten og de bergenske fjorde, ja helt oppe fra Nordland. Ikke minst at merke er, at ikke saa ganske faa fra fjeldbygdene har bosatt sig hernede ved sjøkanten paa Nøterø lyse sletter, hvor der synes at bydes dem mere gunstige levekaar. Dette har gjort, at prestegjeldet ikke nu har en saa ensartet sjømandsbefolkning som før; det er ikke længre alene de gamle skipperfamilierne, som sitter omkring paa de bedre gaarde, eller sjøfolk ellers i husene omkring, man mærker, at der er kommet fremmede elementer ind. Den ældre slegt ser på dette med skeptiske øine, og det kan vel ogsaa være, at det er baade godt og ondt. Man får dog tro, at man på denne maatte har faat adskillig flinke gaardbrukere til bygden, og at landbruket har faat et betydelig opsving; men der er for liten fasthet blant den indflyttede befolkning; der kjøpes gaarde og sælges gaarde i ett væk, og stadig skiftende eiere er ikke en fordel for jordbruket.Nøterø befolkning er i de siste 100 aar vokset temmelig meget. Naar ikke annekset Tjømø tages med, hadde Nøterø ved folketællingen i 1801 bare 2089 indvaanere, ved folketællingen i 1910 var indbyggernes antal vokset til 5862, og senere er det visstnok ogsaa steget en del. Dette er en god tilvekst i folketallet, især naar man tar hensyn til, at et stykke av Nøterø i 1877 ble lagt til Tønsberg by.

Tønsbergs Blad 20.desember 1916. Ikke bare den innflyttede befolkning kjøpte og solgte gårder. Se også egen artikkel om restaureringen av Fagertun.

Om indvandringen fra andre landsdele har hat nogen nævneværdig indflydelse paa denne tilvekst i folke mængden, tør jeg ikke si noget sikkert om; den væsentlige aarsak har vel her som for det hele land været de jevnt gode kaar, som man i de siste slegtsledd har været saa lykkelig at leve under.

–––––– ––––––

Motstand mot, og frykt for endring er vel kjent i mange sammenhenger. Men i ettertid er det grunn til å mene at de «fremmede elementer» som blandet seg med Nøtterøys ensartede sjømannsbefolkning, i sum bidro til en positiv utvikling, både økonomisk og kulturelt for Nøtterøysamfunnet.

HANS BACKER

Hans Backer

• 1881: cand. theol.
• 1882: Lærer
• 1887: Sogneprest Mo i Telemark
• 1894: Prost
• 1900: Sogneprest Flekkefjord, prost
• 1911: Sogneprest Nøtterøy
• 1919: Prost
• 1929: Entlediget

ANDRE OPPLYSNINGER: Hans Backer født 6.3.1858 i Drammen, død 9.10.1940. Gift med Johanne Offenberg, født 9.10.1859. Sønn Andreas Backer død 27.8.1891 i Mo, Telemark, 24 dager gammel. En datter, Anna Kathrine Backer, lærerinne på Nøtterø, født 11.7.1901 i Flekkefjord

I Hvem er hvem for 1930 kan man videre lese at Backer skrev mye i dagspressen og i kirkelige blad, både av religiøst, kirkelig og bygdehistorisk innhold.

KILDER:

Helge Paulsen: Nøtterøy inn i 1900-årene.
Egil Christoffersen: Nøtterøy 1914 – 1940, Krig og kriser – vekst og fornyelse.
Lorens Berg: Nøtterø – en bygdebok.
Genealogi.no, Prestehistorien, biografier, Hvem er hvem 1930.

Follow Hans Backer:

f. 1858. Han ble cand.theol. i 1881, sogneprest på Nøtterøy i 1911 og prost i Søndre Jarlsberg i 1919. Han skrev en rekke artikler i Tønsbergs Blad og andre publikasjoner.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.