Av Hans Hedmann Bruu – Njotarøy 2020
En dag da jeg var ute og bilte en liten tur, kjørte jeg veien opp til Vardåstoppen og den gamle kanonstillingen. Det var mer enn 40 år siden sist (på øvelse med Heimevernet). Her står det nå montert to 38 cm granater i sin originale gule farge. Det knytter seg en spesiell opplevelse til disse granatene, som jeg aldri glemmer.
Det var en sen høstdag i 1944 eller tidlig vår i 1945. Ryktet gikk plutselig at granatene til de store kanonene på Vardås var under lossing i Nesbryggen. Vi guttunger kunne ikke la en slik hendelse passere upåaktet og begav oss til Nesbryggen så fort bena bar. Vi måtte vise en viss forsiktighet og kom oss opp på åsen fra syd som ligger syd for Eidbrygga, som den ble omtalt den gangen. Det var ikke så meget bebyggelse den gangen, så herfra hadde vi god utsikt.
Vi kikket over åskammen og der lå båten ved Eid-brygga. Lossingen av de store, gule granatene var i gang ved hjelp av skipets eget laste-/losseutstyr. På brygga stod det en lastebil som mottok granatene. Det ble anvendt en tidlig form for tømmerklo, som ble festet ved granatens tyngdepunkt, slik at den ble heist opp i horisontal stilling og landet på bilens lasteplan.
På lasteplanet stod det en person, trolig sjåføren, som med et langt spett løsnet tømmerkloa og ekset granatene i posisjon side om side på tvers av lasteplanet. Denne kloa var av og til ikke så samarbeidsvillig. Dette ergret tydeligvis mannen på lasteplanet, som ble mer og mer frustrert. Da kloa til slutt ikke ville åpne seg, tok han spettet og slo løs med full kraft.
Vi dukket da øyeblikkelig ned bak åskammen og trodde at dommedag nå var nær og tok bena fatt hjemover så fort vi kunne.






Legg igjen en kommentar