Av Tom Brodin – Njotarøy 2020
Nå som vinteren er her, kan vi drømme oss tilbake til sol, sommer og båtliv.
Denne seilbåten lå fortøyd ved Mellom-Bolæren en deilig juni dag, og vi regner med at eierne koste seg på den idylliske tidligere militærøya, badet og solte seg.
Men nettopp denne øya har en djevelsk historie – en forholdsvis nær historie, for det er ikke lenger siden enn at mange av leserne våre allerede var født da russiske krigsfanger ble sendt til øya for å dø. De gjennomgikk de frykteligste lidelser den siste krigsvinteren, og svært mange av dem mistet livet på grunn av tyskernes grusomheter.
Tilsynelatende er grassletta på bildet en idyll, men akkurat der var det gravlagt 28 fanger – minst. Det endelige tallet på hvor mange som døde der ute, er uklart, men i en større artikkel på nrk.no, antydes det rundt femti. Der kan vi også lese at mesteparten av dem som ble hentet derfra i live den 10. mai 1945, var så avkreftet at de døde på sykehuset i Tønsberg.
På de foregående sidene kunne du lese om Jens Jonathan Wilhelmsen. En måned før han fylte nitten år var han med på å hente de sterkt medtatte gjenlevende fangene på øya.
Og neste artikkel omhandler Leo Joukoff, en russer som ble nøttlending. Også han ble involvert i disse fangene fra hans opprinnelige hjemland. Leo fikk oppgaven som tolk og ble en mellommann mellom de befridde fangene, Røde Kors, overlege Anton Jervell på Tønsberg Sykehus, og norske myndigheter.
Legg inn en kommentar