Gammelt og spesielt, det var alt man visste. Nå framholdes det som et ganske unikt klenodium, et triptykon som kan dateres nesten 500 år tilbake i tid og som sannsynligvis er malt i Antwerpen.
Et alterskap eller en altertavle til bruk ved religiøse seremonier. Det kan ha hengt i en eller flere seilskuter, godt mulig også i private hjem. Gjennom flere generasjoner har det vært hos familien Aarø både på Søndre Årøy, på Nøtterøy og på Hvasser inntil det i 2013 ble gitt til Nøtterøy bygdetun, Fagertun.
Gave fra Morgan Aarøs etterkommere
I et brev som fulgte med den gang alterskapet ble gitt til Fagertun, skriver Egil Aarø at det sies å ha vært på en seilskute som har tilhørt familien Aarøe som bodde på Søndre Årøy.
Om altertavlens alder eller hvem som har malt den visste man ingenting, men i slekten har det vært flere seilskuteskippere. En av dem, Jørgen Aarøe (1789-1835), var medeier i briggen «Concordia».
Egil Aarø forteller at tavlen har stått på familiestedet på Søndre Årøy. Etter Karl Fredrik Aarøe som et av fire søsken gikk den videre til sønnen Carl Fredrik Aarø og hans sønn Olav Morgan Aarø. Med et omskiftelig løp i flere private hjem har nok ikke oppbevaringen alltid vært ideell. Altertavlen ble gitt til Fagertun etter ønske fra Morgan Aarøs barn Frank, Egil og Elin.
Et triptykon
På Fagertun er den plassert i Hovedhuset, i den lille forstuen mellom kjøkkenet og spisestuen, til glede for husets brukere og mange besøkende. Guider viser rundt og forteller det som er å fortelle, men om altertavlen eller alterskapet har det vært begrenset fordi man egentlig ikke har visst så mye ut over at det er gammelt og spesielt med et religiøst motiv, og har tilknytning til Nøtterøy som det meste av det som ellers er å se i lensmannens gamle herskapshus.
Det er til å forstå at ikke alle som vises rundt fatter samme interesse for et gammelt alterskap. En som imidlertid stoppet opp var Kirsten Fuglevik Henriksen, styremedlem i Historielaget og som gjennom 25-30 år har undervist i kunsthistorie på Steinerskolen.
– Næh, står det noe sånt her på Fagertun! Jeg skvatt første gang jeg var med rundt og vi stoppet opp ved dette alterskapet. Det er et triptykon, et tredelt bilde som består av et midtparti og hengslet to sidefløyer som kan brettes inn slik at skapet står lukket når ikke det er i bruk, forteller Kirsten.
Hun rådførte seg med flere, og sammen ble de enige om at hun skulle kontakte ulike instanser med kompetanse til å kunne si noe mer. Hun skrev til flere museer, som ikke kunne hjelpe.
Antwerpen-manierisme
Førsteamanuensis ved Oslo universitet, Ragnhild Marthine Bøe knyttet til teologisk fakultet og kulturhistorisk museum, reagerte imidlertid spontant da hun fikk tilsendt bilder av alterskapet på Fagertun:
– Så utrolig spennende! Dette ser veldig ut som et triptyk i Antwerpen-manierisme, en vanlig sekkebetegnelse for malerier utført av ikke-navngitte malere første halvdel av 1500-tallet. Meg bekjent er det ikke veldig mange slike i Norge. Nikolaikirken på Granavolden har en altertavle i triptyks form som har en nederlandsk opprinnelse, skrev hun i en e-post til Kirsten.
Ragnhild Marthine Bøe forteller at det sentrale motivet i alterskapet på Fagertun er De hellige tre kongers tilbedelse, og på sidene Hyrdenes tilbedelse og Omskjæringen.
– Jeg tør ikke si noe om verdien; for meg er jo alle historiske objekt verdifulle. Uansett, det hadde sikkert hatt godt av en rens og en godt tilrettelagt visningssituasjon. Det hadde vært fint å komme for å se på det, kanskje er det mulig å avlese noe mer ved øyesyn, framholdt Ragnhild Marthine Bøe i sitt svar til Kirsten.
Skal ikke gjemmes i et magasin
Og som sagt så gjort! Like før årets Njotarøy skulle sendes til trykking kom hun og kunsthistoriker Elisabeth Andersen fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) til Fagertun. Her ble de møtt av ikke så få knyttet til styre og stell både i Nøtterøy Historielag og Stiftelsen Fagertun. Spenningen var til å ta og føle på!
– Dette er helt unikt! Det er ganske riktig et triptyk, et alterskap med et kjent religiøst motiv i manierisme som kan dateres til midten av 1500-tallet, utbryter de sakkyndige nærmest i kor. De lyser med mobiltelefonene, studerer detaljer og poengterer at det de sier er spontant og basert på dette besøket. Mer kan dukke opp etter hvert.
Uunngåelig kom spørsmål som nok flere av de som fulgte seansen bar på: Står det trygt på Fagertun, har Historielaget en avleveringsplikt og er det aktuelt med flytting til et museum? Hva om vi forteller om dette i Njotarøy og på Historielagets nettsider?
Svaret var beroligende:
– Står det ikke fint her, slik at folk får se det og har glede av det? På et museum havner det fort i et magasin. Det er ikke så lett å si noe om økonomisk verdi og er vel kanskje tvilsomt om det er omsettelig med tanke på fortjeneste, mente Ragnhild Marthine Bøe. Heller ikke litt offentlig omtale syntes hun å være skeptisk til.
Legg inn en kommentar