Fra teglverk til Rosahaugpark

Øystein Sårheim:
Smidsrødveien krysses like syd for Teie torv av Teglverksveien. Denne veien går i øst-vestlig retning fra skråningen ned til Rosahaugparken og opp til Kirkeveien. Veien har fått sitt navn etter et teglverk som eksisterte fra 1875 i det området som i dag er Rosahaugparken. Det var den kjente skipsreder og gårdbruker Mathias Foyn som bodde på Teie hovedgård, og han eide mesteparten av Teie. O.r.sakfører J. Meyer i Tønsberg fikk i 1872 kjøpt en parsell av bruksnr. 1 tilhørende Foyn, og denne fikk bruksnr. 1.

Hele området på denne parsell inneholdt store mengder blåleire, som var et godt råstoff for tilvirking av teglstein. Brent teglstein hadde vært brukt som byggemateriale så langt tilbake som i kong Håkon Håkonssons tid. Meyer satte i gang med bygging av teglverket omkring 1875.

Tønsberg Teglverk

I 1876 skjøtet Meyer bruksnr. 9 for 1.500 spd. til Tønsberg Teglverk. Det er få opplysninger vi har om Teglverket. Det vi vet, er at selve fabrikkbygningen lå der det i dag ligger en fotballbane. Da banen ble anlagt i 1933-34, fant man adskillige mursteinsrester etter den store forbrenningsovnen. Gravingen av leire gikk innover i det som i dag er park. Spade og hakke var redskapen, og leiren ble ført på trillebør og senere i vogn på skinner til fabrikken, der den ble brent til murstein, takstein og drensrør.
En dampmaskin på 12 hestekrefter ble brukt i driften, og det ble etterhvert en stor produksjon. I produksjonsoppgaven for 1880 er oppgitt: 1.450.000 murstein, 500.000 takstein og 100.000 drensrør. Produksjonen ved Tønsberg Teglverk var omtrent like stor som produksjonen i resten av amtet.
Arbeidsstokken på verket var 70 arbeidere, en bestyrer og en formann. Dette teglverket ble bygget i teglverkenes blomstringsperiode, og på grunn av den livlige byggevirksomheten i disse årene var teglverkene meget viktige på denne tid.

Et av de få bildene som finnes av Tønsberg Teglverk (fabrikkpipene til venstre). Til høyre i enden av alléen gården Hjertnes (se også artikkel om Hjertnes gård). Driftsbygningen på Teglverket ble revet i 1909. Bildet er tatt fra åsen opp for krysset Gamleveien—Kirkeveien.
Et av de få bildene som finnes av Tønsberg Teglverk (fabrikkpipene til venstre). Til høyre i enden av alléen gården Hjertnes (se også artikkel om Hjertnes gård). Driftsbygningen på Teglverket ble revet i 1909. Bildet er tatt fra åsen opp for krysset Gamleveien—Kirkeveien.

Svensk arbeidskraft

Det kom adskillige arbeidere fra Sverige og tok arbeid på teglverket. Noen kjøpte seg hus på Teiehøyden. Andre leiet seg inn på gårder i nærheten, og fire familier bodde på teglverkets grunn. Teglverkets bestyrer i 1900 var Even Moe, som bodde i bruksnr. 4, som i dag bærer navnet Rosahaug og ligger i Teglverksveien nr.1. Dette var bestyrerboligen.
Flesteparten av arbeiderne var svensker som om våren kom med svenske jakter. I den gjørmete bunnen ble det laget en renne inn til en brygge ved Teglverket. De svenske arbeiderne hadde med seg både kvinner og griser. Kvinnene laget mat og stelte i brakkene. Grisene ble ut på sommeren slaktet og brukt til mat. De fleste arbeiderne reiste tilbake til Sverige om høsten. Noen giftet seg på Nøtterøy og bosatte seg på Teie. En del slo seg til i området øverst i Fjellveien — i det som senere ble kalt «Lille-Sverige».
De fleste «arbeidssvenskene» var alminnelige, skikkelige arbeidsfolk, strevsomme, arbeidsvillige og for det meste unge mennesker. De var ikke redde for å ta i et tak, få leire på støvlene eller jord på hendene. Mange var sesongarbeidere. Mennene på Nøtterøy var jo sjøfolk og for det meste ute på sjøen. Slike «rallare» skapte av og til sosiale problemer. I en visitasberetning fra disse årene står det: «Hva prestegjeldets egen befolkning angår, står moralen på omtrent på samme punkt som før, men de forargelser som er givne både i løsaktighet og drukkenskabs synder hovedsakelig skriver fra de mange til prestegjeldets årlig innvandrede av begge kjønn fra Sverige.»
På Teglverkets grunn var det en stor spisesal. Den ble også brukt til fest og dans. Det ble videre drevet med damp- og gytjebad på Teglverket noen år. Senere kom folk til verket for å få kjøpt noen bøtter gytje som det var mye av i strandkanten. De økonomiske og sosiale kår for arbeiderne var nok svært dårlige. De første årene var dagslønnen kr. 1,—. Nye og uøvede arbeidere ble satt til å «banke» murstein, og betalingen var kr. 3,— for 1.000 murstein. De som arbeidet sammen, bodde ofte 5-6 mann på et værelse. Teglverket skiftet eier i 1890 idet Johannes L. Røds sønner i Tønsberg (James Rikard, Bernhard og Olaus) overtok. De fleste opplysningene om Teglverket stammer fra disses etterkommere.

Teglverket opphørte

1902 ble verket solgt til A/S Hekla, og i 1909 opphørte driften, og driftsbygningen ble revet. Det er betydelige mengder blåleire som i disse årene er blitt gravet ut til man nådde ned til sand. Rundt århundreskiftet eksisterte ikke Nøtterøyveien fra Kanalbroen og Kirkeveien forbi «Gimle». Veien gikk nord for Teie Hovedgård opp Banebakken, langs Gamleveien (som bærer sitt navn med rette), ned Grindstuveien og som gårdsvei langs eksisterende riksvei. Mye av transporten av teglsteinen gikk opp brattkleiva fra nåværende Rosahaugpark i tusenvis av lass med hest og kjerre og oppover Teglverksveien og i dens forlengelse Grindstuveien. Den gamle «Grindstua» var nok i mange år et knutepunkt for trafikken til og fra Teglverket. Adskillig av Teglverkets produkter ble nok også skipet lenger avgårde fra verkets brygge og ut «Træla».

Petroleumsanlegg og «knott»-fabrikk

I 1916 ble det utskilt en del av det som idag er Bryggeveien 3 til Østlandske Petroleumscompagni. Det ble satt opp en stor petroleumstank på land, og fra en liten brygge gikk det rørledning til tanken. Petroleumet kom inn med små tankbåter. Bestyreren for dette anlegget het Jens Nesset, og han kjørte petroleum ut til kolonial-kjøpmennene. Vognen ble trukket av hest. I 1938 ble det slutt med petroleumsvirksomheten, og eiendommen ble solgt. Under den annen verdenskrig ble det på dette område satt i gang produksjon av knott av tørt trevirke, som ble brukt til å fremstille gass for generatorer som drivstoff istedenfor bensin til biler, som jo var mangelvare på den tiden. Etter krigens slutt ble det hele bygget om til et brenselfirma.

Småbåthavn og badeplass

Nøtterøy kommune overtok i 1920 Teglverksområdet. Langs strandkanten ble det i begynnelsen av 1930-årene anlagt utstikkere for småbåthavn. Ytterst ble det satt opp bensinpumpe, og inne på land ble det drevet et motorverksted. Ved siden av utstikkerne lå også to badeflåter som ble et yndet badested. Å stupe fra taket på «Pumpehuset» på Midtbrygga var manndomsprøven for alle Teie-gutter. Etter krigen er småbåthavnen utbygget betydelig med plass til adskillig hundre båter. Båtforeningen har også bygget et foreningshus ved siden av båtkranen.

«Gropa»

Den gropa som var igjen etter utgravningen etter leiren til Teglverket ble fra 1920-årene en fin plass med skibakker av forskjellig vanskelighetsgrad om vintrene. To dammer ble også brukt som skøytebane. Ellers var «Gropa» et eldorado for mange slags gutteleker —indianer og hvit, organiserte slåsskamper blant guttegjenger og lignende mellom hauger, busker og siv.

Rosahaugparken, «Gropa», ble anlagt i 1961 i sin nåværende form. Her hadde Teglverket sitt leireuttak, hvilket ble naturlige dammer og hauger for spennende barnelek.
Rosahaugparken, «Gropa», ble anlagt i 1961 i sin nåværende form. Her hadde Teglverket sitt leireuttak, hvilket ble naturlige dammer og hauger for spennende barnelek.

Rosahaugparken

«Gropa» var et område på ca 50 dekar, og i 1960/61 ble det opparbeidet til park. I forbindelse med Nøtterøy kommunes feiring av Wilh. Wilhelmsens rederi ble parken innviet i august 1961. Parken er senere blitt brukt til utstillinger, stevner og 17.mai-arrangementer o.l.
Parkanlegget, med sin vakre beplantning, opparbeidede dammer med svaner og senere ender, er blitt et fint område på indre Nøtterøy. Det er også satt opp et stort antall lekeapparater som brukes flittig. Det er i ettertid hyggelig å tenke på hvorledes en utgravd tomt der Teglverket tok ut sitt råmateriale for over hundre år siden, nå er blitt til den idylliske Rosahaugparken, som er det riktige navnet, ikke Rosanes.

Kilder:
Sigurd H. Unneberg: Nøtterøy — gårds-og slektshistorie.
Helge Paulsen: Nøtterøy — 1800-årene.
Finn Thv. Thorstensen: Særoppgave «Tønsberg Teglverk».
Sverre Heian: Notater om indre Nøtterøy.

Follow Øystein Sårheim:

f. 1917 i Kirkenes. d. 2001 Kom til Nøtterøy i 1928. Regnskaps- og revisjonsutdannelse. Tre perioder i kommunestyret og formannskapet for Venstre. Speiderleder på Nøtterøy siden 1936. Medlem av forbundsstyret i Norsk Speidergutt Forbund i 10 år, noen år som 1. visespeidersjef. Styreformann i Nøtterø Sparebank 1968-82. Nøtterøy kommunes kulturpris i 1979.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.