Husmann ikke verdens undergang

-Det å være husmann var ikke verdens undergang. Man sikret seg og sine, sa Birthe Østergaard Kristiansen, da hun onsdag 12. november holdt foredrag om husmenn og strandsittere på et godt besøkt medlemsmøte i Nøtterøy Historielag.

Foredragsholderen, som er historiker og arbeider som arkivar og sekretær ved Jarlsberg hovedgård, fortalte at husmann eller husmandr er en betegnelse fra middelalder. Før 1650 var husmannen en bonde som tilhørte den laveste skatteklassen (innerst, rydningsmann eller ødegårdsmann).

Etter de store pestplagene fra 1350 var det her i landet en liten befolkning og jord nok til alle. Fra midten av 1600-tallet var en husmann noe annet enn en bonde og med lavere stand. Skatten forsvinner og det blir pliktarbeid overfor gårdeier. Med befolkningsvekst ble det økende press på ressurser og jord. Kristian V’s lov 1687 ga forbud mot å dele opp gårdsbruk med liten matrikkelskyld. Husmannsvesenet var bondens middel for å omgå kongens forbud mot å dele opp gårdsbruk. Et stykke jord eller en husmannstomt uten skyld var ikke en bruks- eller eiendomsdeling. Husmannsvesenet ga bonden sesongarbeidskraft og muligheter for oppdyrking av rydningsjord.

Som husmann fikk mange mulighet for å skaffe levebrød til en familie, med stedbundent og sesongpreget arbeid. Det var en mulighet for jord og hus når man ikke fikk arve, leie eller kjøpe jord.

Birthe Østergaard Kristiansen tok for seg husmenn med og uten jord – og strandsittere, et begrep med betydning som nok kan variere etter tid og sted. En strandsitter har gjerne en friere stilling enn en husmann; det er en person som bor ved sjøen i et kystdistrikt og som eier eget hus på leid tomt, men ikke jord, som livnærer seg og betaler leie med eksterne inntekter.

Foredragsholderen orienterte om lover i 1750, 1752, 1851 og 1928 med forordning om husmannsvesenet, skriftlige kontrakter på livstid, valgfrihet, tinglyste kontrakter og rett til innløsning av plassen.

Før 1723 er det lite tallmateriale, men da kom det et matrikkelutkast som tallfestet befolkningen i kategorier med ca. 11 800 husmenn. Ved folketellingen i 1801 var det her i landet ca 39 500 husmenn med jord, i 1855 ca. 65 000 husmenn med jord, ca. 22 000 uten jord og til sammenligning 113 000 gårdbrukere, fra midten av 1800-taller faller antall husmenn slik at det 1890 var ca, 30 000 husmenn, 1910 ca. 19 700 husmenn og i 1928 ca. 6 000 husmenn. Husmannsvesenet var i all hovedsak avviklet fram mot andre verdenskrig.

Hun tok for seg forskjeller mellom grevskapene Larvik og Jarlsberg, ga et innblikk i husmannskontrakter og kom med eksempler omkring Jarlsberg hovedgård og fra Nøtterøy-skjærgården.

-Det var ikke mange husmenn eller strandsittere på Nøtterøy og ute i skjærgården. Kildene er ikke mange, men noen finnes, sa Birthe Østergaard Kristiansen. Hun viste til sogneprestens antall 1664-1666 Tønsberg prosti med 18 husmenn/strandsittere, skattemanntall (matrikkelutkast for å skatteberegne befolkningen på 1730-tallet), folketellinger fra 1801 og en topografisk statistikk som i 1893 for Nøtterøy oppgir bare 7 husmenn, hvorav 2 var kvinner.