Av Per Velde – Njotarøy 2020
Magnhildås
Alle kjenner til Magnhildås vest for Borgheim. Og mange lurer på hvem denne Magnhild var som har gitt åsen navn. Vi vet det ikke sikkert, men Norvald Fuglestrand har svar som kan være det rette. Han skriver:
«Dette er vanskelig å finne ut av. Et lite holdepunkt kan være at det på side 1111 i Unnebergs gårds- og slektshistorie står at skipsfører Christen Jacobsen (på Vestre Nøtterø 1889–1911) hadde en datter som het Thora Magnhild og var født på Herstad i 1883. Det hender jo at det i daglig tale brukes navn nr. 2 for de som har to navn. Så kan en jo spekulere på om den omtalte åsen er oppkalt etter (Thora) Magnhild Jacobsen?
Før 1970 var det også et oppkomme ved Hellaveien som het Magnhild-olla. Jeg har kontaktet Else Sofie Dahl Agelin som husker den. Hun vet mye om kulturminner i området, men kjenner ikke til hvorfor den omtalte ås kalles Magnhildås.»
Fra Njotarøys redaksjon kan vi bare si at hvis noen av våre lesere vet noe annet om dette navnet, så vil vi gjerne høre fra dere. Et uavklart spørsmål er jo at åsen i «gamle dager», før Thora Magnhild Jacobsen, må ha hatt et annet navn – her har det jo bodd folk i over tusen år, og det er utenkelig at åsen lå navnløs midt på det sentrale Nøtterøy. Kanskje fins det et annet navn på denne kollen på kart eldre enn fra 1880-tallet. Noen som kan hjelpe oss der?
Flere kan fortelle at hoppbakken øst på Magnhildås het Fagerlibakken. Men kan Fagerli også ha vært navnet på selve åsen?
Støyten
Støyten er det kanskje der man tar seg en støyt? Det kan nok skje, men det er andre og eldre grunner til navnet Støyten. Navnet fins også i Hemsedal, om et bruk der. I Norske Gaardnavne V, Buskerud Amt, skriver Hjalmar Falk om navnet: «Skal have sit Navn af en brat Bakke (Oluf Rygh)». I folkespråket er støyt en «Bjergtop med en steil eller tver Side». Dette siste sies av Ivar Aasen.
Så nå er det bare å gå ut i landskapet og se hvor godt dette passer.
Knar(r)berg
Navnet ser man med både én og to r-er. I Norsk Stadnamnleksikon fra 1980 står det med to r-er, som «offisiell skrivemåte». Boka beskriver lokal uttale som [knarr’bær]. Det fins mange andre navn på Knarr og Knarre i Norge, og førsteleddet er gammelnorsk knorr, «stort handelsskip» i vikingtida. Her skal det ha vært kjølhalingssted for knarrer, sier Stadnamnleksikonet, og nevner også en forsker som peker på at stedet har vært havn for knarrer.
Også på Wikipedia står det at Knarrberg er offisiell skrivemåte. Men samtidig ser vi altså på en del kart på nettet og ikke helt nye papirkart at det står både Knarberg og Knarbergveien.
Det korrekte er følgende: Statens Kartverk gjorde i 1993 vedtak om at Knarrberg er korrekt skrivemåte, og at dette ble meddelt kommunen. Og i en merknad fra Sentralt Stadnamnregister står det: «Knarrberg. Vedtaket rettet i.h.t. saksdokumentene, 11.11.2014». Dette er den offisielle skrivemåten som nå står på alle nyere kart. Men hvorfor står det så Knarbergveien med én r på skiltene? Jo, her har vi fått informasjon fra kommunen: Det er nemlig slik at kommunen bestemmer veinavn. Og der er det bestemt at det skal hete Knarbergveien fram til Knarrberg. Enkelt og greit, ikke sant?

Knarrberg var et passende sted å legge til med de store handelsskipene som fantes fra på 800-tallet. Det er sannsynlig at stedet tidligere hadde et annet navn, det har bodd mennesker på Nøtterøy i flere tusen år. Etter istida begynte landhevingen som etter hvert skapte Nøtterøy slik vi kjenner den i dag – hevingen kan ha vært 40–50 cm pr. hundre år. Lenge før vikingtida gikk det ei lang bukt fra Knarrberg og inn til dagens Borgheim og gårder som Sanne, Gunnestad og Nøtterøy, og man kunne ferdes der i datidas mindre båter. Dette er det mange spor etter, i jorda finner man her sjøbunn og skjell og et gammelt båtfeste på en fjellknatt som «bevis» for båtaktivitet. Dette betyr altså at dagens Nøtterøy videregående skole og brannvakta hadde «strandtomt» den gangen.






Legg igjen en kommentar