Østegaards historie

Av John-Kristian Kristensen (Njotarøy 2014)

Fra «Saniteshuset» til et hjem for mennesker med MS

«Alle» på Nøtterøy kjenner til Østegaard, huset i Hellaveien på Borgheim. Og at det der er rehabiliteringssenter, sykehjem eller noe i den retning. I februar i 2013 flyttet de siste 18 pasientene der til det nye Smidsrød helsehus, og i februar i år fikk Nøtterøys barnevern- og helsetjeneste plass i bygget som måtte rehabiliteres (nettopp det!) for ca. 2,8 millioner kroner. For deretter kanskje å selges om et par år, rives og bli del av omreguleringen til bolig- og næringsområde sammen med de omkringliggende eiendommer. Men hva var Østegaard før dette, hva er dette byggets historie?

Starten
Østegaard slik det så ut i de senere år (Alle bildene er utlånt av Nøtterøy Sanitetsforening)

Det begynte med ”Saniteshuset”, et hus i Hellaveien, gnr. 124, bnr. 25, som Nøtterø Sanitetsforening kjøpte i 1955. Det var intet spesielt ved selve kjøpet, det spesielle var at Nøtterø Sanitetsforening ikke visste eksakt hva man skulle bruke huset til! Arkitekt Elisabeth Fidjestøl fikk i oppdrag å innrede Sanitetshuset til et formål for møtesal, rom for diverse tjenester, hybelleilighet etc. Men spørsmålet var, hva skal vi egentlig bruke huset til?

Ord som tilfeldigheter kan ofte være en nøkkelspiller, og i dette tilfellet kan man si at dette var til god hjelp. Kvinnene i Sanitetsforeningen ville være aktive, slik de hadde vært i kampen mot tuberkulose. Heldigvis vant denne kampen frem, og hva skulle man da gå i gang med?

Da er det at tilfeldigheten trer inn. Det falt seg slik at daværende formann Aleson Castberg fikk se en artikkel skrevet av Svend Inge Oftedal, reservelege ved sykehuset i Tønsberg. Artikkelen omtalte ”den glemte sykdom” som var multippel sklerose. Oftedal ble derfor anmodet om å holde foredrag om saken på Nøtterø Sanitetsforenings årsmøte i 1960.

Dermed var avgjørelsen lett å ta, dette var jo en situasjon hvor Sanitetsforeningens damer kunne og ville gjøre en innsats. Et sted å begynne hadde man jo!

Hva er så MS?

Multippel sklerose er en betennelsessykdom i sentralnervesystemet som kan gi skader i ryggmargen og i hjernen. Årsaken til sykdommen er dessverre ukjent til tross for lang og intens forskning. Man mener at sykdommen rammer mennesker, ikke dyr, og sykdommen gjør seg mest gjeldende i land med kaldt klima. Sykdommen bevirker at muskelfunksjonen rammes, slik at man mister kontroll over musklene. Avhengig av hvor betennelsen oppstår, får sykdommen innvirkning på en rekke kroppsfunksjoner som syn, arbeidsevne og balanse.

Det er selvfølgelig et håp at forskningen fører frem, slik at årsaken til sykdommen blir kjent, for dermed å kunne finne frem til de riktige midler til å bekjempe den på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Så var man i gang – en prosess var startet, man ville skape et hjem for dem som var rammet av multippel sklerose. Sammen med Oftedal og overlege Knut Koppang ble planene lagt, og arkitekt Elisabeth Fidjestøl fikk i oppdrag å tegne et tilbygg til Sanitetshuset. Byggearbeidet startet høsten 1963, og den 29. desember 1964 kunne man innvie det første ms-hjem, ikke bare i Norge, men faktisk det første ms-hjem i Skandinavia!

Det har hele tiden vært et mål for innsatsen å bekjempe sykdommen MS, i det minste å legge forholdene i best mulig grad tilrette for dem som var rammet av den. Selvfølgelig er det kvinnene i Nøtterø Sanitetsforening som skal æres og takkes for tiltaket, men det er ett navn som helt naturlig knyttes til Østegaard, nemlig overlege Knut Koppang. Han ble også stedets tilsynslege, og det kan nevnes at hans honorar for tjenesten ble grunnlaget for et fond, som skulle komme beboerne til gode.

Nøtterøy Sanitetsforening grunnla Østegaard. Bildet er tatt ved foreningens 50-årsjubileum i 1963. 1. rekke: Emmy Pedersen, Gunda Andersen, Ingrid Hermansen, Hilda Halvorsen, Kari R. Andersen. 2. rekke: Ruth Jensen, Gerda Næss, Sofie Lundesgård, Borghild Ellefsen, Nora Hansen, Marie Vinghøg, Randi Thorstensen
Nybygg og innredning

Nybygget bestod av fem 2-sengs rom, fem 1-sengs rom, kontor, rom for betjeningen og selvsagt vaske- og baderom. Nybygget ble knyttet til Sanitetshuset som inneholdt rom som kjøkken, spiserom og oppholdsrom. I kjelleren i Sanitetshuset ble det innredet rom som kapell og pynterom.

Så kan man spørre: hvordan maktet man dette, hvordan løste kvinnene i Sanitetsforeningen den økonomiske biten? Eiendommen var kjøpt for kr 78 000, og bygge omkostningene for det som kalles byggetrinn 1, med investeringer for inventar, møbler, innredning av kjeller, tekstiler osv. osv. førte til at totalprisen for tomt og byggeomkostninger ble kr 917 214. Store penger i 1964!

Med lån via Rikstrygdeverket, Nøtterø Sparebank, støtte fra stat, fylke og kommune, gavemidler fra så vel andre sanitetsforeninger som fra private, så maktet kvinnene i Nøtterø Sanitetsforening å gjennomføre prosjektet i byggetrinn 1.

Og da var det blitt tid for å opprette et eget husstyre for MS-sykehjemmet Østegaard, som stedet da ble benevnt. Den 11. mars 1965 ble de valgte styremedlemmene innkalt til sitt første møte. Til formann ble valgt Asta Hansen, og hun fikk med seg kjente og kjære personer for Østegaard, som Oline Thomassen, Helga Hansen, Lars Nilsen og Sanitetsforeningens formann som da var Agnes Sørensen. Ytterligere en selvskreven person var med, Knut Koppang.

Hjemmets første bil

I september 1967 ble hjemmets første bil anskaffet, flittig brukt til å kjøre beboerne til lege, tannlege, til hjemmebesøk osv. Pris på bilen var kr 56 050. Og fysioterapeut i bistilling ble ansatt. Det er anført i et styrereferat at ”På Østegaard går dagene sin rytmiske, rolige gang under ledelse av vår dyktige bestyrerinne, søster Gudrun Fevang.”

Så skjedde det noe igjen. Det kan vi lese av styrereferatet for 6. februar 1969: «Nøtterø Sanitetsforening har kjøpt naboeiendommen 124/26, med tanke på ytterligere utvidelse av Østegaard.» Ja, det var tydelig at man satte nok en utvidelse av stedet i fokus. I tillegg til egen innsats var damene i Sanitetsforeningen dyktige til å markedsføre sin mening om nødvendigheten og behovet for større plass. Gaver og midler strømmet inn fra andre sanitetsforeninger i Vestfold, bidrag fikk man også fra Lions og Kiwanis. En spesiell giver var Anders Jahres Humanitære Stiftelse.

1974-bygget

Arkitekt Ole Bjønnes tegnet bygget i det vi kan kalle byggetrinn 2, eller 1974-bygget. Vi kan kalle dette bygget for hovedhuset, med kjeller som inneholdt fyrrom, lager, arbeidsrom, tilfluktsrom og en viktig detalj, nemlig svømmebasseng. I 1. etasje ble det installert kjøkken, spisestue, oppholdsrom og kontor. I 2. etasje ble det anlagt soverom, bad, skyllerom etc. En viktig detalj i dette byggetrinnet var installasjon av heis, stor nok til få med en seng.

Det var nå plass til 25 beboere, og stedet stod virkelig frem som en fullverdig institusjon og som et verdig hjem for MS-rammede.

Bestyrere har vært Gudrun Fevang (Bleken), Jorunn Bjercke Solbakken, Ester Christensen og Marthe Skude Ringstad. Det er riktig å si at det er disse, og da spesielt de to sistnevnte, som har hatt betydning for utviklingen av institusjonen Østegaard, så vel faglig som et sted med et velordnet hjem for beboerne.

En tredje utvidelse – og overføring til fylket

Men man var ikke ferdig med utvidelser riktig ennå, et 3. byggetrinn fant sted i 1990. Inne på tomten ble det oppført et tilbygg, knyttet til det lave bygget som var oppført under byggetrinn 1. Dette nye bygget inneholdt rom for behandling hos fysioterapeut, treningsrom, legekontor, lager etc.

Helt fra starten, ved kjøp av Sanitetshuset, og frem til 1982, var Nøtterø Sanitetsforening ansvarlig for driften, i tillegg til at den også var eier av det hele. Den 2. desember 1981 ble det opprettet en avtale med fylkesutvalget, slik at Vestfold fylkeskommune påtok seg driftsansvaret, mens Sanitetsforeningen fortsatt var eier av tomt og bygningsmasse.

Østegaards nye, flotte buss i 1990 med plass til tolv passasjerer eller fire rullestolbrukere. I flere år var det blitt samlet inn penger, og store summer var gitt av Kiwanis og Nøtterøy Sanitetsforening. På bildet ser vi givere og eiere. Foran sitter bruker Elisabeth Sørensen og vaktmester Kåre Reinholdt Dahl. Stående fra venstre John-Kristian Kristensen, bestyrer Jorunn Bjerke Solbakken, Tom Jensen, Irene Sanne, Knut Kværne, Jørn-Erik Kjønnerød og Truls Christoffersen
Medhjelpere

Østegaard har hatt noen fantastisk gode hjelpere og bidragsytere. I tillegg til Sanitetsforeningen selv har andre sanitetsforeninger i Vestfold ved deres kvinner, vært til stor hjelp. Det er hele tiden snakk om kvinner, og om deres innsats.

Men det er noen mannfolk vi ikke kommer utenom, nemlig klubben Kiwanis, en flott samling av innsatsvillige karer, en riktig utadvendt klubb. Først og fremst stod klubben som utbygger av et atrium, et flott uteområde mellom bygningene. Her var anlagt vannbasseng med stener og flaggstang, samt fine blomster. Det var sørget for god fremkommelighet for rullestoler, det ble et populært sted å være i sommerhalvåret – usjenert, solrikt og trivelig.

Det var også ut fra denne klubben, Kiwanis Tønsberg, at man fikk idéen til det som ble kalt Østegaards Venner, et kjørekorps som var til stor hjelp med å kjøre beboerne ved ulike behov. Kjørekorpset bestod av voksne mannfolk, og alle måtte ha det vi den gang kalte ”utvidet sertifikat”. Bilen hadde heis, slik at det var enkelt å få rullestoler inn og ut av bilen. Spesielle festeanordninger var selvsagt nødvendig for at stolene skulle stå trygt i bilen. Kiwanis-gutta stod for mannekeng-oppvisninger hvert år med inntekt for Østegaard, de stod også for utfart med bilen. Det var populært for beboerne å komme ut en gang i blant.

I sannhet gode venner for Østegaard!

På slutten av 1970-tallet sørget Kiwanis for en innvendig park, et atrium på Østegaard. På bildet ser vi medlemmer av husstyret, pasienter og representanter for Kiwanis. Som nr. 3 fra høyre sitter styreformann og artikkelforfatter John-Kristian Kristensen
Nedturen

Så kom nedturen. I 1999 besluttet Vestfold fylke å legge ned kompetansesenteret Østegaard. Det var sterke krefter som talte mot beslutningen om å avvikle MS-hjemmet, men det hjalp ikke, avgjørelsen var tatt. Driftsavtalen mellom Nøtterø Sanitetsforening og Vestfold fylkeskommune ble sagt opp 1. juni 2000. Beboerne ble overført til sine respektive hjemkommuner, og behandling lagt til Kysthospitalet.

For alle som stod Østegaard nær var det en stor skuffelse ikke å kunne bygge videre på den kompetanse man hadde opparbeidet på institusjonen. Grunnlaget hadde hele tiden vært å skape et hjem for dem som var rammet av multippel sklerose. Det ble nå borte.

Gave- og fondsmidler

I løpet av de år som institusjonens primære oppgave var å ta vare på mennesker med MS, har man mottatt testamentariske gaver, alle med formål som for eksempel ferieopphold på Gurvika eller til beste for beboerne. Alle midler er samlet i et fond,”Nøtterø Sanitetsforenings Legat til beste for MS-rammede”. Sanitetsforeningen har selv vært en stor bidragsyter med midler til fondet.

Således kan vi si at ringen er sluttet. Nøtterø Sanitetsforening tok initiativet til MS-hjemmet, og de er fortsatt med i arbeidet til beste for dem som er rammet av multippel sklerose.

Follow John-Kristian Kristensen:

f. 1928 på Nøtterøy. Bosatt på Ramberg. Ingeniør, har bygd opp bedriften Danterm på Skallestad. Mange år formann i husstyret for Østegaard. Leder i Stiftelsen Fagertun i perioden 2000 – 2009. Har også sittet i kommunestyret. Æresmedlem i Nøtterøy Historielag.

Latest posts from

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.