Etter mye godt arbeid og rause økonomiske tilskudd framstår den gamle lensmannsgården Fagertun i dag som et flott bygdetun. (Foto: Tor Gervin)

Lensmann Christen Egeberg kjøpte i årene 1843-1847 flere eiendomsparseller, som ble til gården han kalte Fagertun. Her bodde han i nærmere femti år. På 1980-tallet uttrykte Nøtterøy Historielag ønske om at kommunen burde sikre en eiendom til et bygdetun. Tanken levde videre inntil kommunen kjøpte den gamle lensmannsgården i 1991 og tilbød den til historielaget. Nøtterøy kommune og Nøtterøy Historielag etablerte i 1993 Stiftelsen Fagertun.

Kommunen beholdt eiendomsretten til tomtearealet og ga bruksrett for gårdstunet med ca. 4 mål til stiftelsen. Eiendommens bygninger ble overdratt vederlagsfritt til stiftelsen. I 2001 fikk stiftelsen også bruksrett til det som i dag er park, slik at samlet areal ble ca. 17 mål. Stiftelsen Fagertun og Færder kommune signerte i 2021 en ny festeavtale på 30 år, med en opsjon på nye 2 x 30 år. Dette er svært tilfredsstillende, fordi det gir en nødvendig forutsigbarhet både for kommunen og med tanke for de betydelige investeringer som gjøres i bygninger og samlinger mv. og ikke minst for motivasjonen til de mange frivillige som nedlegger stor innsats til fellesskapets beste.

De første årene var preget av å stoppe forfall. Hovedhuset var første prosjekt, som krevde mye tid, arbeid og penger. Så kom turen til stabburet og bryggerhuset, og til slutt det største løftet som var låven. Tunet er siden utvidet med verksted, skolestue, smie og uthus i bygninger som alle bærer med seg historie. Hagen er oppgradert til en vakker park med vigselssted og bautaer av en stortingspresident og to av øyas tre statsministere.

Etter mye godt arbeid og rause økonomiske tilskudd framstår den gamle lensmannsgården Fagertun i dag som et flott bygdetun. Nøtterøy bygdetun, Fagertun, gir en god ramme om en rekke ulike aktiviteter og er et sosialt treffsted for alle aldersgrupper. Fagertun er 1000-årssted på Nøtterøy.

Lensmann Christen Egeberg

Lensmann Christen Egeberg kom fra Barkåker. Han var gårdbruker, skipsreder og lensmann. Christen Egeberg var lensmann på Nøtterøy og Tjøme 1840-1896, valgmann fra 1847, ulønnet herredskasserer 1848.1857, medlem av herredsstyret fra 1857 og ut i 1870-årene, med på å stifte Tønsberg og Omegn Landboforening, aktiv da Nøterø Sogns Sparebank ble etablert i 1857 og bankens styreleder i flere år. Han ble i 1888 tildelt H.M. Kongens fortjentstmedalje.

Lensmannsgården Fagertun ble satt sammen av flere eiendomsparseller. Lensmann Christen Egeberg kjøpte i 1845 en halvpart av Lasken og i 1847 deler Søndre Smidsrød. Senere ble eiendommen utvidet med to parter fra Øvre Tandstad. Dette ble til eiendommen han kalte Fagertun, som i 1879 ble bnr. 4. Våningshuset, bryggerhuset og låven lot han oppføre i 1847. Lensmannen utvidet våningshuset og låven til dagens størrelse i 1858, og fikk da også bygget et stabbur. Fagertun omfattet etter hvert 50 dekar innmark og 80 dekar utmark med skog strakte seg helt ned til Vestfjorden (1923).

Kommandersersjant O. Saastad kjøpte Fagertun i 1901. Etter ham overtok Thorvald Svensen, men vi vet ikke hvilket år. Thorvald Svendsen solgte i 1917 til Peder Thorvald Tveten, som igjen solgte til Emanuel Tobias Hoven i 1919, og han i sin tur til Swen Swensen i 1923, som skulle komme til å eie Fagertun inntil hans barn Swen A. og Alvilde overtok i 1954. Etter at Swen A. Swensen døde, betalte Alvilde Swensen i 1967 ut hans enke,  og bodde her fram til hun døde i 1986. Alvilde Swensen testamenterte Fagertun til Solveig Gyllenhammar, som med sin mann Fredrik flyttet inn på gården. I 1988 ble bebyggelsen på Fagertun regulert som verneverdig og endringer meldepliktige til Vestfold fylkeskommunes antikvariske myndigheter. Solveig og Fredrik Gyllenhammar solgte til Nøtterøy kommune i 1991.

De fire gamle bygningene var i sterkt forfall, da kommunen overtok eiendommen. Forslag om å brenne alle og utnytte arealene til blant annet barnehage og boligbebyggelse ble alvorlig diskutert. Heldigvis fantes det i Nøtterøy Historielag personer med stort pågangsmot, som så verdien i bygningene og uteområdet med muligheter for å utvikle et bygdetun til glede for øyas befolkning. Kommunen engasjerte byggmester Frank Berg til å foreta helt nødvendige redningsarbeider. Dette arbeidet fortsatte også etter at Stiftelsen Fagertun ble opprettet, blant annet gjennom kurs i restaureringsteknikk for snekkere og tømrere, etter hvert også med deltakelse av arbeidsledige. Frank Berg avsluttet sitt arbeid i 2001.

Kart eiendommen

Hele eiendommen er på 17 550 kvm. Se kartet ovenfor. Den består av en stor, opparbeidet park på 8 031 kvm, parkeringsplass på 858 kvm, et stort skogsareal på 5 660 kvm, i tillegg til tunet på 3 000 kvm.

Opprinnelig besto gårdstunet av fire bygninger: Hovedhuset, bryggerhuset, låven og stabburet oppført i perioden 1845–1848. Tunet er siden utvidet med verkstedet, skolestua, smia og uthuset.

Hovedhuset: Oppført 1847, utvidet 1858. Delvis med kjeller hvor vi tror lensmannen holdt kontroll på arrestantene i et av
rommene. 270 m2 i 2 etg. totalt 13 rom. 1.etg er det toalett og garderobe, et rom som er
møblert som et gammelt lensmannskontor, et kjøkken med gammel grue og fire stuer innredet
med tidsriktige møbler fra perioden 1900 +/-. I tillegg et rom som tidligere har vært benyttet til
styrerom skal innredes som et bibliotek/røykerom med tablåer (temautstillinger). Loftesetasjen har et stort «tørkeloft»og to soverom mot syd – et herresoverom og et damesoverom tidsriktig møblert.
To rom mot nord – det ene skal ombygges til arkiv, det andre innredes som et barnesoverom.

Bryggerhuset: Oppført 1847. Grunnflate på 126 kvm. Her hadde lensmannsgården et tidstypisk bryggerhuskjøkken, utedo med seter mv.  Arealet mot vest omgjøres sommeren 2019 til lokale for en permanent utstilling. Arealet mot øst er utedo med fire seter, rom som innredes med sykler fra Sverre Mysens sportssamling. Arealet i midten er rom med bryggerpanne og stor steinbakeovn. Loftet er innredet for Sverre Mysens samling av gamle ski og skøyter.

Låven: Oppført 1847, utvidet 1858. Grunnflate ca. 240 kvm. Her hadde lensmannsgården låve, fjøs med plass til seks kyr og stall til fire hester. I underlåven er det nå et lokale godkjent for 50 personer, kjøkken, toaletter og rom som disponeres som lager mv. Annen etasje disponeres av Nøtterøy Husflidslag. På loftet er det et mindre rom for arkiv mv..

Stabburet: Oppført 1858. Brukes foreløpig som lager for hage og park mm. Vurderes brukt for en samling av landbruksredskaper.

Verkstedet: Oppført 2015/2016 av materialer fra gamle Tønsberg reperbane (smalbanen). Her er det sløydrom med plass for knivmaking, tinnstøping mv. Tidligere var lå også smia på Fagertun i denne bygningen, som da ble kalt Smia. Bygningen er oppført på en slik måte at det bærende bindingsverket med «franske» låser er synlig fra innsiden.

Skolestua: Gjenreist på Fagertun og innviet 2018. Er i følge bygdeboka fra sent 1700-tall. Tatt ned fra Torød i 2015 og gjenoppført
og innviet 2018. Populært kalt Harald Svingen-huset, oppkalt etter eier, rutebilsjåfør Harald
Hansen som bodde i svingen. Bygningen ble utvidet mot øst i 1956 og laftetømmeret i østvegg ble da revet. Det ble også innsatt en dobbeltfløyet terrassedør i vegg mot syd, og da måtte også deler
av tømmeret i sydveggen vike. Kun tømmeret i vestvegg og deler av nordvegg er synlig fra
innsiden. 1. etasje er i dag en gammel skolestue møblert med det som naturlig hører til en slik skole. 2. etasje er et stort rom, her er tømmeret i vestveggen synelig fra innsiden. Rommet skal være et
møterom for brukerne på bygdetunet.

Smia: Høsten 2017 ble et gammelt hus fra Nesbryggveien tatt ned på
dugnad og fraktet til Fagertun. Det ble var opprinnelig oppført sent 1700 på Gåsøkalven,fire seter.
men flyttet inn til fastlandet i 1886. Da dette ble gjenoppført på Fagertun, ble smia flyttet hit fra bygningen som nå kalles Verkstedet.

Uthuset: Oppført 2022, delvis med materialer fra en  driftsbygning som tidligere sto ved Lysheim. 50 kvm. grunnflate pluss loft. Lager for materialer og redskaper mm..