Reguleringen av Teie i 1921
Thore Holm:
NØTERØ HAVEBYS VEL vedtok enstemmig i 1927:
«Generalforsamlingen paalægger foreningens styre at faa spørsmaalet om utskillelse av havebyen som egen skattekommune utredet.»
Begrunnelsen fremgår av referatet i Tønsbergs Blad 12.5.27:
«Ca. 70% av Nøterøs kommuneskat kom fra Teie kreds, men likevel var der stadig klager at høre fra herredsstyrets repræsentanter for den øvrige del av bygden hver gang der skulde bevilges noget til havebyen.»
Kommunevalget i 1934 viser motsetningsforholdet mellom havebyen og resten av kommunen. Teie og Grindløkken hadde ca. 2000 velgere og fikk 4 representanter, mens resten av kommunen med ca. 3500 velgere fikk 23 representanter.
Det var økonomisk vekst i Tønsbergdistriktet i årene 1895-1920. Sel- og hvalfangsten fikk betydning for økonomien. Det samme gjaldt handelsflåten; skipsfart hadde høykonjunktur under 1.verdenskrig i 1914-1918. Mot slutten av krigstiden ble de første villaer bygget på Teiehøyden, stort sett av sjømenn og hvalfangere. Før det var det oppført en del boliger på indre Nøtterøy, spesielt langs Kirkeveien (Kjøveien) og Gamleveien.
Bro
Forbindelsen til Tønsberg over «Skjeljasteinsund» har vært en viktig sak siden kanalen ble gravet på Håkon Håkonssons tid (1217 – 1263). Cirka 1730 ble «Teje broe» bygget som vindebro. I 1736 ble det innkrevet bompenger, og samme takster ble beholdt helt frem til ny bro ble bygget i 1835. Det var landets første rullebro. Nå ble det fastsatt nye takster for bompenger, og brukerne protesterte fordi de mente skipstrafikken skulle betale. I 1890-årene ble det slutt på bompengeinnkreving. Cirka 1900 ble det bygget svingbro over det bredeste løp, det nordre. Dagens kanalbro er fra 1957. Fortsatt diskuteres forbindelsen til Tønsberg.
Vei
Før 1872 var veiforbindelsen fra kanalen via Rambergveien, Banebakken og Gamleveien. Teie hovedgård hadde en privat vei fra tunet og over Teiejordene. Mathias Foyn, eier av Teie hovedgård fra 1786, lot sine spesielle venner benytte veien. Det ble etterhvert et sterkt press for å få åpnet en offentlig vei, og i 1872 ble grunn til vei ekspropriert.
Byutvidelse
Tønsberg ble utvidet til å omfatte nordre del av Nøtterøy i 1877. Sydgrensen gikk i rett linje fra Grensegaten til grensestein nr. 11 ved Bane-bakken. Denne grensestein står fortsatt. I 1962 ble det foretatt en ytterligere byutvidelse frem til Elgveien. 
Regulering
Premissene for Nøtterøys reguleringsplan for Nøterø Haveby i 1921 var lagt gjennom den åpne nordiske reguleringskonkurransen for Tønsberg i 1919-1920. Under og like etter 1.verdenskrig ble det holdt en rekke byplan- og reguleringskonkurranser i Norge. Med stigende bolignød, industrivekst og styrket økonomi så kommunene betydningen av langsiktige og helhetlige planer.
Juryen for konkurransen om byplan for Tønsberg som blant annet besto av borgermester Rørholdt og stadsingeniør J. Thaulow, mottok 31 utkast 1.februar 1920. Ved bedømmelsen ble det i prioritert rekkefølge lagt vekt på:
1. Gode veiforbindelser.
2. Plassering av havn, industri og godsstasjon.
3. Løsningen av gamlebyen, monumentalbygg og det indre havnebasseng.
4. Boligbebyggelse og Nøtterøysiden.
Vinnerutkastet var tegnet av arkitekt Kristoffer Lange som fikk til oppgave å utarbeide en reguleringsplan for Tønsberg hvor juryens kritikk og de beste ideene fra konkurransen skulle tas hensyn til. Det ble lagt overraskende lite vekt på Tønsberg som middelalderby. Det ble lagt stor vekt på monumentalbygg, akser og plassdannelser. Ved Lindalplan ble det foreslått ny bro med monumentalbygg på begge sider, teater, torvhall, post og telegraf, rådhus og et sjøfartsmuseum midt i bassenget. Planen omfattet områdene til og forbi Teie veidele, med andre ord inn i Nøtterøy. Arkitekt Lange advarte mot karakterløs og dråpevis utbygging. Han anbefalte utbygging av Borgheim som et mindre sentrum for å unngå utbygging mellom dette sentrum og Teie.
Plan for Nøterø Haveby
Forslag til reguleringsplan for Nøterø Haveby ble utarbeidet av kommuneingeniør Arthur Røed som hadde godt kjennskap til engelske havebyer. Konkurransen for Tønsberg ble åpenbart lagt til grunn for utformingen med akser, plassdannelser, monumentalbygg, alleer og grøntanlegg. Planen viser en plassdannelse ved Teie veidele og en storstilt akse til Teiehøyden. På Teiehøyden er det vist en kirke der det i dag er bensinstasjon. Planen la større vekt på en akse fra Teie veidele via Solveien til Kaldnes enn dagens Rv 308. Ved krysset Smidsrødveien/Øgårdsveien var det planlagt en rikelig dimensjonert rundkjøring og dobbelt trerekke langs Smidsrødveien. Stedet kalles fortsatt for «Eika». Bebyggelsen som omkranser denne planlagte rundkjøring, ligger der i dag slik som den ble planlagt i 1921.
Ingen protester
Det er interessant å merke seg at det ikke kom protester mot planen. Det fremgår følgende av formannskapets sak 45/1921:
«Den av kommuneingeniøren utarbeidede reguleringsplan over den del av Nøterø der er underlagt den almindelige bygningslov, behandledes foreløbig i Herredsstyrets møte 25. februar d.a. Planen har derpaa været utlagt til eftersyn paa offentlig kontor i lovbefalt tid. Nogen indsigelse fra de interesserte grundeieres side er ikke fremkommet Reguleringskommisionen har i henhold til anmodning i møte den 3.ds. gjennemgaat den av kommuneingeniøren utarbeidede reguleringsplan over den del av Nøterø som i henhold til Kgl.res. av 14.1.21 er underlagt den alm. bygningslov.
Kommisionen enedes om følgende uttalelse:
«Kommisionen har intet at bemerke til den foreslaaede plan som naar man faar de nødvendige tillæg til bygningsloven vil gjøre strøket til en førsteklasses haveby.»
Beslutning: Den av Kommuneingeniøren utarbeidede reguleringsplan over den del av Nøterø der er underlagt den alm. bygningslov bifaldes.»
21.4.1921
Reguleringsplan med egne byggeforskrifter ble vedtatt av Nøterø herredsstyre 21. april 1921 og godkjent av Arbeidsdepartementet 27. mai 1921.
Av en artikkel i Tønsbergs Blad 5.november 1921 fremgår det:
«Som tidligere meddelt blev den del av Nøterø som støter op til Tønsberg, ved Kgl. resolusjon av 14. januar 1921 underlagt den almindelige bygningslov. Denne del som har faat navn av Nøterø Haveby, er ved kommuneingeniøren regulert som en førsteklasses haveby med brede, beplantede hovedveie, aapne plasser for parker, idræt og kommende bygninger. Reguleringen er approbert ved Kgl. resolusjon av 7. oktober d.a. Grænsene for havebyen er følgende: Mot nord Tønsberg byggebeltets grænse, mot vest en ret linje ca. 100 meter indenfor kanten av Teieskogen, mot syd veien fra Frogner til Munkerækken, Smidsrødbækken og Hjertnesbækken, mot øst sjøen.—»
Av Tønsbergs Blad for 7. november 1921 fremgår det at arkitekt Lange nå vil gå i gang med utarbeidelse av den endelige reguleringsplan for Tønsberg. Den vil bli tilpasset den plan som foreligger for Havebyen.
Teie torv
Nå hadde man fått en plan, og utbyggingen på Teie fortsatte utover i 20-årene i stadig økende tempo. Den første bygning ved det planlagte torv ble oppført av byggmester O.H. Bekkevar i 1927. Det var den lange toetasjes trebygning på Ørsnesalleen 33/35 på torvets nordside (i dag Nøterø Jern & Bygg, Sparebanken NOR; og Nøtterø Bakeri). Samme år ble Indre Nøterø Menighetshus og bygningen på Smidsrødveien 15 (i dag bl.a. Teie Blomst) oppført. Bygningen på torvets østside Smidsrødveien 9/11 (i dag Smidsrødveiens Delikatesse & Kolonial og Nøterø Farvehandel) ble oppført i 1929, og samme år ble det bygget på Smidsrødveien 13 og Smidsrødveien 8 (CB elektro).
Spørsmålet om kino på Nøtterøy kom første gang opp i årene 1917 – 1919, men ble nedstemt. Saken ble tatt opp igjen i 1934, og ordfører Syse anbefalte søknaden om å få starte privat kino i havebyen. Dette ble nedstemt i herredsstyret. Ny søknad i 1937 ble anbefalt av formannskapet, men ble avslått etter tre behandlinger i herredsstyret (1.februar, 23.mars og i desember).
Velforening
Nøterø Havebys Vel ble stiftet i mars 1924, i følge Tønsbergs Blad 10.3.24 «En forening som vil søke at løse forskjellige opgaver uten kommunal bistand. Styret besto av toldassistent Svensen (formand) bygmester Madsen, sekretær overlærer Blomdal, kasserer skomakermester Haugen og formand Hagen. Som suppleanter til styret valgtes d.hrr. skibsreder N.Bull, Ørsnes, revisionschef Melgaard, Rosahaug og styrmand S. Hansen, Smidsrødveien.»
Styret fikk i oppdrag å arbeide for gjennomføring av det program som den foreløbige komite hadde satt opp: opprettelse av guttemusikkorps for Teie skole, etablering av fast postombæring innenfor havebyens grenser, kjøp eller leie av løkke som kunne være passende til skøytebane om vinteren og som lekeplass og idrettsplass om sommeren, henstilling til kommunen om på begynnelse av den vedtatte plan om anlegg av brygge og motorbåthavn ved Rosahaug og få denne plan utvidet til anlegg også av badehus, ordning av kloakksystemet, anskaffelse av gate- og veiskilter samt husnummer, renovasjon og i tide å verne om Teieskogen som påtenkt folkepark.
Videre kom det frem ønske om at snørydding måtte bli foretatt i samtlige regulerte gater og veier innenfor havebyen. Foreningen støttet lærer Willes forslag om bygging av et lokale som kunne benyttes av velforeningen og til øvelser for guttemusikken. Den nyvalgte velforeningsformann Svensen henstilte til medlemmene å benytte seg av herredsgartnerens assistanse ved haveanlegg, utgift kun kr. 2,00 – 2,50. Den nystartede velforening bestemte seg for å rette en henstilling til formannskapet om å opprette brannvern for havebyen.
Allerede etter ett år kunne det på årsmøtet i juli 1925 opplyses at følgende var gjennomført: veiskilter var oppsatt, materiell til brannvernet var anskaffet, bryggen ved Rosahaug var reparert, men det var ønske om mudring, søppelrenovasjon besørges for medlemmene for en rimelig betaling. Veigrøfter var blitt rensket. Om det står det i Tønsbergs Blad 8.7.1925:
«–det viser seg at dette arbeidet er meget paakrævet, hvis ikke kloakavløpene fra husene skal stoppe op.»
Daglig postombæring var ikke blitt realisert, og dette skyldtes «omstændigheter som indgrep av statens sparekomite, omordning av postombæringen i Tønsberg og sygdom blandt personalet m.m.»
Nøterø Havebys Vel gjennomførte i tiden fra 1924 til 1930 mange store oppgaver. Den største var kanskje finansieringen av et guttemusikkorps. Velforeningen sovnet hen i 1930, eller som det står i Vestfold Arbeiderblad 23.5.1934:
«. . . foreningen avgikk ved døden for 4 år siden.»
Den samme skjebne fikk guttemusikkorpset, og instrumentene ble utlånt til det nystartede musikkorpset til arbeiderpartiets ungdomslag på Nøtterøy.
Eget brannvesen
Planer for eget brannvesen for Nøterø Haveby ble forelagt herredsstyret i oktober 1924. Senere ble det ordnede avlønningsforhold for brannmannskapene. I mars 1928 vedtok herredsstyret at de skulle få 4 kroner for hver øvelse og ved brann 4 kroner for første time og 2 kroner for hver etterfølgende time. Ordføreren, distriktslege Jespersen, uttalte i samme møte at det bare var et tidsspørsmål når havebyen ville bli egen brann-og bygningskommune. Havebyens brannvesen besto av 30 mann som hadde tilhold på Teie skole. Utstyret var beskjedent.
Vann
Det ble etterhvert et problem å skaffe alle nybygg i havebyen tilstrekkelig vann. Formannskapet satte sommeren 1929 stopp for vannleveranse til alle nybygg på indre Nøtterøy. Samarbeid med Tønsberg og Sem om felles vannverk med vann fra Akersvannet ble løsningen. Detaljer om vannspørsmålet på Nøtterøy har Kjartan Dale skrevet om i Njotarøy 1996.
Avløp
Kloakkforholdene i havebyen var et tilbakevendende tema i herredsstyret. Kloakkavløp fra bebyggelsen gikk ut i nærmeste veigrøft (T.B. 8.7.25). En stor forbedring var hovedkloakken fra Teiehøyden og ned Kvernhusveien mot jordene ved Reperbanen. Denne ble senere lagt om ned mot Ørsnes. Septiktanker ble pålagt ved installering av vannklosett. Henedsstyret vedtok i 1929 tilknytningsavgifter kr. 100,- for hver bolig.
Strøm
Etter initiativ av Nøterø Havebys Vel ble det i april 1928 arrangert en elektrisk utstilling i Indre Nøterøy Menighetshus. Firmaene Moer og Evensen & Holm stilte ut ovner og elektriske apparater. Direktør Lindboe holdt foredrag og sa blant annet: «Elektrisiteten er dyr sier man, men i virkeligheten er den på langt nær så dyr som man vil ha det til. Det er tariffsatsene som er for høye fordi den almindelige omsetning ikke er stor nok.»
Veier og fortau
Vestfold fylkes veikontor utarbeidet i 1926 planer for fortau langs Nøtterøyveiens vestside. Nøterø Havebys Vel hadde tatt initiativ til å få fortau fra Kanalen til Teiehøyden. I 1928 var saken fortsatt under behandling i Tønsberg kommune idet grunn måtte eksproprieres. Samme år bevilget Nøterø Herredsstyre 500 kroner til innkjøp av 5 tonn klorcalsium for å motarbeide støvplagen. Det var nok til to påstrøinger på strekningen Tønsberg-Borgheim. Denne bevilgningen ble gitt mot en stemme; Jac. Enger mente at det ikke var annen måte å motarbeide støvplagen på enn vannvognen. Spørsmålet om å «tjæremakadamisere» Kirkeveien fra bygrensen til Borgheim ble reist i 1929. Leserinnlegg i Tønsbergs Blad i 1935 etterlyser fortau. Tønsberg Treplantningsselskap hadde allerede startet allébeplantning langs Nøtterøyveien. For å gjøre det klarere hvilken tid vi befinner oss i kan det være verdt å nevne at ordføreren i herredsstyremøtet i november 1931 opplyste at man holdt på med å sette opp et rekkverk på Teie torv for tjoring av hester.
Skoler
Herstad skolekrets fra 1856 omfattet Teie og Grindløkken. Ny skole ble bygget på Teiehøyden i 1913/14. Det oppsto en ny skolekrets ved utparselleringen av Grindløkken, og skole ble oppført her i 1930.
Kong Haakon kom på besøk
til Nøterø Haveby i 1925 i forbindelse med Vestfoldutstillingen på Ørsnes. Det var 150.000 besøkende. Les mer om dette i Tore Dyrhaugs artikkel i Njotarøy for 1995.
Etterord
Man var i stand til å få til en faglig meget god og høyst fremtidsrettet reguleringsplan for Teie i 1921. Denne plan var inspirert av reguleringskonkurransen for Tønsberg. Konkurransedeltagerne var på sin side inspirert av den engelske og til dels tyske og finske havebybevegelse. Planen var sikkert også påvirket av Ullevål Haveby i Oslo som nettopp var ferdigstilt. Disse planer viser et skille mellom by og land i form av et tettbygget sentrum med industri og haveforsteder som omkringliggende belter. Nøterø Haveby-planen var retningsgivende for utbyggingen av Teieområdet fra 1921 til langt etter 2.verdenskrig. Først på 1970-tallet følte man behov for en ny reguleringsplan. Det ble gjort flere forsøk på å få til en plan for «Teie torv med omgivelser», men alle forsøk strandet, kanskje fordi planutkastene ikke var gode nok, eller kanskje saksbehandlingen og medvirkningen hadde tatt overhånd? Faktum er i hvertfall at Nøtterø Sparebanks nybygg i 1974, Teie kirke i 1975 og Bellevuesenteret i 1988 er oppført etter forslag til reguleringsplan. De er ikke plassert i henhold til 1921-planen og heller ikke i henhold til noen ny vedtatt reguleringsplan.
Vi får håpe at det vil bli mulig å få til en ny og frem for alt fremtidsrettet reguleringsplan for Teieområdet.
Kilder:
Avisregistreringen v/Kjartan Dale
Arkiv Nøtterøy kommune
Kulturminnekart for Nøtterøy (Dyrhaug/Holm)
Tønsberg Treplantningsselskap 1852-1968
Njotarøy (Nøtterøy Historielags årsskrifter)
Vestfoldminne 1997
Legg inn en kommentar