Et smykke langs Kirkeveien

Brødrene Hanssens Auto og framveksten av et levende kulturmiljø på Stangeby

– Av Kari Joukoff – Njotarøy 2017

En vurdering Riksantikvaren foretok i 2004, av tilstanden til kulturminner over hele landet, viser at vesentlige deler av landets viktigste kulturarv vil gå til grunne hvis man ikke handler raskt.
På Nøtterøy hadde et kulturminne- prosjekt allerede vært i gang i seks år da denne uttalelsen falt, og den 8. oktober 2004 kunne riksantikvar Marstein åpne det nyrestaurerte Brødrene Hanssens Auto på Stangeby. Riksantikvaren påpekte at dette ikke var den første bensinstasjonen som var restaurert, men at det var det første hele bilanlegget som var gjenskapt, med blant annet bensinstasjon, verksted, salgslokale for nye biler, bruktbil-avdeling, samt smie/støperi. Bak dette arbeidet sto en gruppe veteranbil-entusiaster. I det følgende skal vi se på hvordan disse ildsjelene har lagt stein på stein og gjenskapt dette enestående bilanlegget og kulturminnet.

Bedriftens lokaler på Stangeby er et nasjonalt kulturminne og kunstobjekt i 2017. Foto: Elmer Laahne.

Gamle, tidsriktig bevarte bygninger og miljøer tiltrekker oss som turister, og på hjemlig plan minner de oss om vår historie og tilhørighet. Diskusjonen om bevaring av gamle bygninger og miljøer, kontra riving og fornying, går for tiden heftig for seg på Nøtterøy. Nå står det store slaget om Teie torv/Teie haveby. Det er spørsmål om hvordan vi vil at vårt nærmiljø skal se ut og fungere. For de bevaringsvennlige ser det ut til at en rekke saker allerede er tapt, til tross for iherdig innsats. Men her kan vi presentere en suksesshistorie. Først tar vi for oss en kortversjon av historien om Brødrene Hanssens Auto:

Brødrene Hanssens Auto ble ifølge registeret «Det norske næringsliv» startet i 1939 av Einar Hanssen, som også hadde den daglige ledelsen. «Der ble foretatt reparasjoner av biler, motorsykler og traktorer, samt at der var ladestasjon».

Einar Hanssen forteller selv: «På slutten av tiden hjemme hvor vi holdt til i garasjen, hadde jeg fått mesteparten av drosjene og lastebilene på Nøtterøy som kunder … Så derfor skjønte jeg at nå måtte vi sette i gang for alvor. Under krigen jobbet jo broren min, Jak’n på verkstedet, og den andre broren min, Willy kom også med.»

Garasjen i Strengsdal var bedriftens første lokale i 1939. Foto: Arnulf Børås Olsen.

NYTT VERKSTED PÅ STANGEBY

«Da krigen var over i mai 1945, begynte Willy og jeg å lete etter en ledig tomt for å bygge et nytt verksted. Vi banka på dørene til alle bønder og gårdeiere langs riksveien utover Nøtterøy og forhørte oss om det fantes en ledig tomt å få kjøpt. Vi fikk napp hos en bonde og fikk kjøpt to mål av ham for 4.000 kroner. Far min lånte meg penger for dette. En byggmester ble kontaktet, og han tegnet verkstedet for oss. Når vi så fikk byggelån på 45.000 kroner i Tønsberg Sparebank, så var vi i gang. Vi håndspadde tomta selv. Verkstedbygningen, som er på 150 kvadratmeter, skulle ha full kjeller, og grunnen her var full av leire, så det ble litt av en jobb! Verkstedet var ferdig i slutten av 1946, og da startet virksomheten her. Kundene fulgte med oss fra det gamle garasjeverkstedet.»

Bensinstasjonen/bilsenteret på Stangeby. Verkstedbygget var ferdig i 1946, og bensinstasjonsbygget i 1954. Arkitekturen er funkisstil. På bildet fra 60-tallet, er det full drift i verkstedet og på bensinstasjonen.

VERKSTED, BENSINSTASJON OG BILSALG, STØPERI OG SMIE

Verkstedet gikk godt, men brødrene nøyde seg ikke med det. I 1951 fikk firmaet agentur på salg av Moskvitch. Østeuropeiske biler kunne selges fritt, uten lisens.

Så gikk de i gang med å bygge bensinstasjon. Da bensinstasjonen var ferdig, satte brødrene i gang arbeid med et støperi og ei smie. Einar forteller om støperiet: «Willy begynte med det – først nede i kjelleren. Vi fyra med kull, og gutta besvimte jo av den røyken og gassen som det ble der nede. Så derfor bygde vi nytt støperi på baksiden, hvor vi kunne jobbe uten å bli syke. Vi støpte deler i aluminium og bronse til flere produksjonsbedrifter, blant annet rorbeslag til tresnekker, deler til Brita Kjøkkenmaskiner, deler til gressklippere og motorsager. Støperiet gav vi oss med i 1954.»

Prisen for nye biler kan synes lav, men til sammenligning var gjennomsnittlig årslønn i 1958 13.260 kroner i følge Statistisk Sentralbyrå.

FIAT-EVENTYRET

I 1954 fikk Brødrene Hanssen agentur på Borgward, og da solgte de både personbiler og diesel lastebiler. I mange år solgte de også Jawa motorsykler og hadde på 50- og 60-tallet eget salgskontor både i Tønsberg og i Andebu.

Da Norsk Italiensk Auto søkte i Tønsbergs Blad etter forhandler, tok brødrene kontakt og fikk agenturet for Fiat i 1954, samtidig som bensinstasjonen var ferdig.

Einar mente det var avgjørende for at de fikk agenturet på Fiat, at det også var bensinstasjon knyttet til salgslokalene.

Agenturet på Moskvitch ga de fra seg i 1964, og det ble overtatt av Holberg Kristiansen, Knarberg Auto.

Einar selv forteller: «Så ble det altså Jak’n og jeg som jobba som bilmekanikere og Willy solgte biler. Og han ble litt av en selger! På den tida var det jo mange hvalfangere, og de tjente gode penger. De fikk lønna si i dollar, og da kunne du få kjøpt bil uten kjøpetillatelse. Det het B-lisens. Og Willy var smart, for når hvalfangerne reiste ut på fangst på høsten, så var Willy frampå og stakk til dem salgsbrosjyrer på nye Fiat’er. Så da hadde de brosjyrer med seg ute på fangst og var klare for å handle ny Fiat ved hjemkomst våren etter. Vi hadde også en «agent» på en av hvalbåtene, som tok bestilling for oss på nye Fiat’er.»

Brødrene Hanssens Auto var i sin tid en av de største Fiatforhandlerne i Sør-Norge. Ett år solgte de 120 nye og 150 brukte biler.

57 mod. Fiat 600 Multipla, 58 mod. Fiat 600, 58 mod. Fiat 1100, 58 mod. Fiat 1100 tv.

VEIVESENET KJØPER ANLEGGET

Da firmaet opphørte i 1982, ble anlegget solgt til nye eiere, og diverse virksomheter holdt til her i årene som fulgte, blant andre brukthandelen «Ting og Tang». Da det kom opp planer om å etablere storkiosk og videobutikk i lokalene, grep veivesenet inn og kjøpte eiendommen i 1991.

Statens vegvesen mente at kioskvirksomheten kunne skape trafikkfarlige situasjoner inntil den sterkt trafikkerte Kirkeveien. Siden området var regulert som forretningseiendom, ville veivesenet ha store problemer med å hindre ny og uønsket virksomhet i anlegget. Formålet med kjøpet var derfor å rive anlegget og stenge avkjørselen. Rivingstillatelse var gitt, men man måtte vente på at leiekontrakten til «Ting og Tang» utløp.

REDNINGSAKSJON FOR BENSINSTASJONEN

Grabben var allerede på plass og klar til å sette tennene i bygningsmassen da Vidar Holtungen, som jobbet i e-verket, og Svein Harding Hansen, som var styreformann der og ordfører i kommunen, i en kaffepause kom inn på temaet. De mente det måtte finnes en mulighet til å redde dette unike miljøet. Kimen til en interessegruppe begynte å spire. Deres initiativ satte i gang snøballen som fortsatt ruller videre i dag og stadig legger på seg.

Det ble en lang dialog med myndighetene for å få omgjort beslutningen, slik at anlegget kunne bevares. Ordfører Harding Hansen brukte sitt nettverk, og i begynnelsen gikk det raskt.

AVISENE ENGASJERTE SEG

Tirsdag 28. april 1998 kom den første reportasjen i Tønsbergs Blad om å bevare anlegget. Tittelen var «Redningsaksjon for bensinstasjonen».

Samme dag innkalte ordføreren på Nøtterøy, Svein Harding Hansen, til møte på Tinghaug. Her møtte plansjef Thore Holm, fylkeskonservator Kari Svendsøy, veisjef Johan Lepperød, Tore Kaurin og Erik Thomassen fra veisjefens kontor, samt Vidar Holtungen, som på dette tidspunkt representerte Tønsberg Automobil Klub, T.A.K. Temaet var å diskutere muligheten for å få stoppet rivingsplanene og heller restaurere og gjenoppbygge anlegget. Representantene fra veivesenet var i utgangspunktet negative til dette. Begrunnelsen var, som nevnt, trafikksikkerheten.

STOR ENIGHET OM BEVARINGSVERDIEN

De øvrige ba innstendig veivesenet om å revidere sine planer og heller få anlegget restaurert og tillate en mindre aktivitet på anlegget, i tråd med forslag fra fylkeskonservatoren, da dette var det siste anlegget av denne typen i Vestfold, som ennå ikke var ombygget eller revet. Fylkeskonservatoren minnet også om den landsomfattende verneplanen for disse gjenværende kulturminnene, som var like rundt hjørnet.

ONSDAG 29. APRIL 1998

Plansjef Tore Holm utarbeidet straks et forslag til en plan for regulering av området. Samme kveld, etter formannskapsmøtet på Nøtterøy, utformet og underskrev alle gruppelederne i kommunestyret et brev til veisjef Lepperød, der de sterkt oppfordret ham til å utarbeide et forslag til å ivareta sikkerheten og samtidig åpne for muligheten til å restaurere anlegget.

HVEM VIL TA ANSVAR FOR RESTAURERINGEN?

Etter dette ble det avholdt flere møter mellom kommunen, veivesenet, fylkeskonservatoren og representanten fra T.A.K. Styret i T.A.K. mente nå at tiden var inne for å legge saken fram for medlemmene. Det ble innkalt til medlemsmøte onsdag 6. mai, og det ble en livlig diskusjon. Flertallet i klubben mente at forfallet var kommet for langt, slik at det ble for stor jobb for medlemmene å påta seg oppgaven med restaurering av anlegget.

Forslaget om å fortsette drøftingene om restaurering av anlegget i regi av T.A.K. ble deretter nedstemt. Noen av de medlemmene som hadde arbeidet for dette prosjektet, ønsket imidlertid å gå videre med drøftingene.

ETABLERING AV «INTERESSEGRUPPEN»

Gruppen besto av Vidar Holtungen, Trygve Ellefsen, Fritz Fjeldheim, Jo Mathisen, Gunnar Gorud, Per Hallenstvedt, Frithjof Flåtten og Harald Moen. De skrev nå et nytt brev til Statens vegvesen og fremmet et forslag til restaureringsplaner i denne gruppens regi, samt forslag til senere bruk av anlegget. Etter dette ble det avholdt flere møter mellom kommunen, veivesenet, fylkeskonservatoren og «Interessegruppen». Nøtterøy kommune foreslo også å omregulere området til «område med verneverdig bygningsmiljø». Etter to år med forhandlinger kom endelig

FORHANDLINGSGJENNOMBRUDD 3. MAI 2000

«Interessegruppen» mottok et brev fra Statens vegvesen om at gruppen ble gitt anledning til å sette bygningsmassen i stand, det vil si en restaurering tilbake til det opprinnelige eksteriør.

30. MAI 2000

Det ble innkalt til offisielt stiftelsesmøte i «Interessegruppen Brødrene Hanssens Auto». Her ble formål og vedtekter foreslått, og det første styret ble valgt. Formann ble Vidar Holtungen. De øvrige var Trygve Ellefsen, Jo Mathisen, Harald Moen, Frithjof Flåtten, Fritz Fjellheim, Per Hallenstvedt og Gunnar Gorud.

12. JUNI 2000

Avtale om restaurering og bruk av anlegget Brødrene Hanssens Auto ble inngått mellom Statens vegvesen og «Interessegruppen», der de foreslåtte
vedtektene ble akseptert.

I avtalen gis «Interessegruppen» anledning til å restaurere bygningsmassen og til senere å bruke anlegget. Statens vegvesen har i avtalen satt en foreløpig begrensning i antall medlemmer i «Interessegruppen» til 8 personer, men har akseptert at det under restaurerings- og vedlikeholdsarbeider vil kunne oppholde seg flere personer på området. Gruppen kunne utvides til 10 personer. «Interessegruppen» har også forpliktet seg til å overta anlegget hvis Statens vegvesen finner det mest hensiktsmessig å avhende. Anlegget er fortsatt Statens vegvesen sin eiendom, mens alle driftsutgifter, faste kostnader og forsikringer må dekkes av «Interessegruppen».

ENTUSIASTENES FØRSTE STORE UTFORDRING – PENGER

Dugnadsarbeid er gratis, men nå begynte det å koste penger. Her rakk ikke medlemmenes andelsinnskudd og kontingent langt. De søkte om lån i Sparebank 1 Nøtterøy, men fikk avslag, siden gruppen ikke eide stasjonen og ikke kunne stille den som sikkerhet for lånet. Men ildsjelene gav seg ikke. Det endte med at alle åtte stilte som kausjonister med pant i egen bolig! Og banksjef Fagerli var velvillig. Avtale om kassakreditt på kr. 250.000 ble inngått.

RESTAURERINGSARBEIDET

Så fort avtalen med Statens Vegvesen var undertegnet, startet det praktiske arbeidet. Anlegget var nå i en sørgelig forfatning. Alt som kunne ødelegges, var ødelagt. På taket vokste det store trær, og området ble av noen betraktet som en søppelplass. Opprydding og fjerning av søppel var ikke gjort på en dag. Bare fra kjelleren under verkstedet ble det fjernet åtte tonn med søppel.

Arbeidet med å legge nytt takbelegg og isolasjon ble satt ut på anbud, men ellers ble det meste av arbeidet gjort med egeninnsats fra medlemmene.

Det ble etablert et godt samarbeid med Statoil, som har skaffet til veie tidsriktige pumper og annet utstyr til bensinstasjonen. Også disse er restaurert av medlemmene i gruppen. Noe utstyr kom også fra det gamle BP-anlegget (Tank-odden) på Husøy.

OFFISIELL ÅPNING, GAVER OG ROS

Fredag 8. oktober 2004 ble anlegget offisielt åpnet av Riksantikvar Marstein i spissen for over 40 inviterte gjester, Einar og Willy Hanssen, presse og lokal-TV. Etter åpningen var det omvisning og servering av kaker, sponset av Nøtterø Bakeri, og kaffe.

Nå vanket det både gaver og lovord for et komplett bensinstasjon- og bilverkstedanlegg, slik det så ut i slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-årene. Kommunens representant, som tidligere hadde tilhørt dem som var skeptiske til prosjektet, takket nå ildsjelene for deres iver og entusiasme.

Den høytidelige åpningen. Riksantikvar Marstein sammen med Willy og Einar Hansen. Foto: Vidar Holtungen.

OPPMERKSOMHET I MEDIA

Kort tid etter åpningen rykket et filmteam inn og tok flere sekvenser til Statoils film om bensinstasjonenes historie.

Interessegruppens arbeid ble også fulgt med oppmerksomhet fra Tønsbergs Blad og lokalavisen Tønsberg. NRK laget reportasje for Norge Rundt, og TVVestfold leverte TV-serien «Kardang» med Brødrene Hanssens Auto som sentralt utgangspunkt.

7. desember 2005 ble ildsjelene belønnet med Nøtterøy kommunes kulturpris.

GJENOPPBYGGINGEN BLIR VERDSATT NASJONALT

Riksantikvaren sendte i 2006 et rundskriv/brev til landetsfylkeskommuner med henvisning til Europarådets anbefaling om å ta vare på vårtids arkitektur. Rundskrivet anmoder derfor fylkeskommunene om å få tilsendt oversikt over kulturminner fra biltrafikkens pionértid i Norge – det vil si bensinstasjoner. I vedlagte notat er en rekke anlegg i de fylkene som sendte inn forslag vurdert. Fylkene oppfordres til å vurdere virkemidler for sikring og bevaring av disse representative anleggene for bilismens kulturhistorie.

Riksantikvaren har, med bakgrunn i materialet de fikk inn fra fylkeskommuner og byantikvarer, utarbeidet en oversikt over kulturminner fra biltrafikkens pionertid i Norge:

«ANBEFALTE, BEVARINGSVERDIGE ANLEGG».

Under Vestfold er kun ett anlegg oppført:
«BP-stasjonen på Stangeby, Nøtterøy. Bensinstasjonen, smie/lagerbygg og bilverksted er restaurert og drives av Interessegruppen Brødrene
Hanssens Auto. Anlegget er i funkisstil og tegningene er signert Asbjørn Langås 16.02.1946. Bensinstasjonen ble først oppført i 1954.
»

Byggmester Asbjørn Langås la ned sitt firma under krigen da det var vanskelig med materialer og han ikke ville ta arbeid for tyskerne. I 1945 startet han opp igjen, og tegningene til bygningene på Stangeby var antakelig noe av det første han tok fatt på.

Sentrale støttespillere på besøk i verkstedet. Fra venstre: Bygningsjef Thore Holm, Fritz Fjeldheim, fylkeskonservator Kari G. Svendsøy, Gunnar Gorud, ordfører Svein Harding Hansen, Jan Reidar Aagård fra Statoil. Vidar Holtungen er bak kameraet.

ANLEGGET I DAG

Hovedbygningen inneholder bensinstasjon, serviceverksted, vaskehall og salgsavdeling for nye biler. Vaskehallen er innredet som et lite museum med bensinpumper og annet relatert utstyr og rekvisita.

Også den gamle bruktbilhallen er bygget opp igjen, samt en bussgarasje som huser den første bussen som ble levert til Nøtterøy etter siste krig. Det er en Volvo 1946-modell som gikk for rutebilselskapet AL Øybuss.

EN SUKSESSHISTORIE – OG DEN FORTSETTER

Ved utgangen av 2017 kan «Interessegruppen for Brødrene Hanssens Auto» se tilbake på sytten år med dugnadsarbeid, og det er lagt ned cirka 37.000 dugnadstimer på anlegget. I løpet av disse årene har de kjøpt materialer og tjenester for i alt kr. 2.257.000, i tillegg til at flere firmaer har gitt materialer og utstyr til sterkt reduserte priser.

Økonomisk har gruppen mottatt støtte fra blant annet Vestfold Fylkeskommune, Sparebank 1 Nøtterøy, Nøtterøy kommune, Statoil og Sparebankstiftelsen DNB-NOR.

Når årets Njotarøy går i trykken er Øybuss-museet ferdig, og et nytt museum, sykebil/ambulansemuseet er ferdigstilt og venter bare på enkelte gjenstander fra sykehuset. Lokalene til den tidligere smia står nå på vent. Historien om veteranbilene her – og museene, er egne historier.

Når restaureringsarbeidet er sluttført, blir jobben å holde dette unike kulturminnet ved like, et arbeid helt i tråd med Stortingsmelding nummer 16 (2004-2005), Europarådets anbefaling og riksantikvarens initiativ fra 2006.
I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner, presenterer regjeringen en handlingsplan for kulturminnepolitikken fram mot 2020. Målet med tiltakene i handlingsplanen er å stoppe forfallet og tapet av verdifulle kulturminner. Politikken skal bidra til at kulturminner og kulturmiljøer kan gi også kommende generasjoner kunnskap og opplevelser. Regjeringen vil at kulturminnene skal bevares som verdifulle ressurser og være med på å skape verdier i levende lokalsamfunn.

Filminnspilling for Statoil, med Torkjell Berulfsen og Rune Gokstad.

FOTO:

De fleste bildene er utlånt fra «Interessegruppen for Brødrene Hanssens Auto» ved Vidar Holtungen.

Kunstfotograf Elmer Laahne, StiftelsenBogen kunstnerverksteder, www.laahne.com, har vunnet flere priser for fotoet av bensinstasjonen, 2016, 2017. Her gjengitt med kunstnerens tillatelse. Kopiering ikke tillatt.

Stor takk til Vidar Holtungen for hans bidrag til tekst og bilder.

KILDER:

Artikkelen er sammenfattet etter opplysninger fra Vidar Holtungen som er leder av Interessegruppen Brødrene Hanssens Auto.
Fiat Historikeren nr.1-2005
Norsk Oljemuseums årbok 2008.
Artikkel av Harald Tønnesen, Tønsbergs Blad
Lisbeth Higley: Lødner i kunst og keramikk

VIDAR HOLTUNGEN

Vidar Holtungen er født i 1944 og oppvokst på Foynland. Han bor nå i Øvre Smidsrødvei. I 1998 var han administrasjonssjef på Nøtterøy-Tjøme Energi og var styrets sekretær, mens ordfører Svein Harding Hansen var styreformann. På fritiden var Vidar engasjert i Tønsberg Automobilklub, T.A.K., der han var kasserer. Disse fakta dannet grunnlaget for oppstart av kulturprosjektet «Brødrene Hanssens Auto». Da «Interessegruppen» ble dannet i 2000, ble Vidar Holtungen leder. Fra første dag har han vært gruppens representant i kontakt med Nøtterøy kommune, Vestfold fylke, Riksantikvaren, Statens Vegvesen og Nøtterøy Sparebank. Disse har hvert år fått årsmelding og regnskap. Alle utbygginger og endringer som er foretatt, er godkjent av Vestfold Fylkeskommunes kulturseksjon, Nøtterøy kommune og Statens Vegvesen. Alt arbeid er dokumentert, både skriftlig og med foto. Etter 17 år som leder mente Vidar at det nå var riktig at nye krefter overtok, så på årsmøtet i februar 2017 overtok Harald Moen lederrollen, mens Vidar fortsetter i styret som kasserer.

Follow Kari Joukoff:

f.1941 og oppvokst på Nøtterøy. Pensjonist og bosatt her. Lærer og rektor. Har også arbeidet med organisasjon og ledelse, div. prosjektledelse. Slektsforskning som hobby. Vært styremedlem i Nøtterøy Historielag. Medlem av Njotarøy-redaksjonen.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.