Skjerve skoles fane

posted in: Artikkel, Navnehistorie | 0

Skolefaner er et særnorsk fenomen. Man vet ikke nøyaktig når den første skolefanen ble laget. Etter lov om folkeskolen i 1889, ble det satt i gang en storstilt bygging av nye folkeskoler, og etter hvert skaffet disse seg faner til bruk i 17.-maitoget. Senere er de også brukt ved jubileer og høytidelige anledninger.

Tekst: Kari Joukoff. Foto: Kai Furvann – Njotarøy 2017

Begge sider, både avers og revers, ble kunstnerisk utsmykket med symboler som vitner om samfunnets og skolens verdier og trender i vekslende tider.

Fanen som vises her, har en spesiell historie. Opprinnelig brukte Skjerve skole bare flagg i 17.-maitoget. Nylig avdøde Thorbjørn Furvann fortalte at når skolene møttes på Stangeby for å gå til kirken, hadde Skjerve bare flagg. Første gang Skjerve-elevene gikk fra Øgårdsveien til kirken på 17. mai, ble fanen innviet. Thore Larsen var fanebærer, og han mener det var på begynnelsen av 50-tallet. For å skaffe penger til skolefane, ble det holdt basarer i flere år. Thores onkel, Henry Eugen Larsen, tegnet fanens bakside, men hvem som designet forsiden, vites ikke.

Skjerve skole var ferdig pusset opp og klar til å ta imot elever fra Tømmerholt og Lysheim, da den brant i 1964. Skolen ble aldri bygget opp igjen, men fanen var reddet. Rektor Feness tok den med seg til sin nye skole i Vestskogen. Faner er dyre i anskaffelse, og Feness tenkte gjenbruk. Dermed ble Vestskogen skoles navn limt over Skjerves, slik det sees på bildet her.

Tidligere rektor på Vestskogen skole, Hans Jørgen Hansen, forteller at den fanen Vestskogen skole bruker i dag, er en tro kopi av Skjerves gamle fane. Den var i meget dårlig stand da han fikk den erstattet i cirka år 2000.

Det er en dobbel silkefane med malt og applikert motiv. På forsiden er et barn plassert i en frodig blomstereng, noe som kan tolkes som symbol på vekst. «Det finnes mange blomster i Vår Herres hage». Et mangfold av arter vokser side om side. Alle trenger lys, i skolesammenheng – kunnskap, for å vokse. Her aner vi den demokratiske skolen.

På baksiden finner vi skolens valgspråk: Vekst og lys. Vi ser måker i soloppgang over havet, et motiv som også peker på lærestedets tilknytning til sjøen og sjølivet.

Fanen skal henges opp i monter på Brattås skole. Den opprinnelige kassen er også bevart, og her ligger foreløpig både fanen og flagget, som skolen brukte før de fikk fane.

Follow Kari Joukoff:

f.1941 og oppvokst på Nøtterøy. Pensjonist og bosatt her. Lærer og rektor. Har også arbeidet med organisasjon og ledelse, div. prosjektledelse. Slektsforskning som hobby. Vært styremedlem i Nøtterøy Historielag. Medlem av Njotarøy-redaksjonen.

Latest posts from

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.