Hvordan jeg fant “tante Tilla”

posted in: Personalhistorie | 0

Henrik Eddie: (Njotarøy 1994)

Slektsgransking er blitt en kjær hobby for mange. Men den er mer enn en fritidssyssel. Den er også en vandring bakover i tiden for å forstå sin egen historie – hvor kommer jeg fra, hvem er jeg. Gjennom et slektsgranskingskurs i Nøtterøy Historielags regi i 1988/89 ble forfatteren bitt av basillen. Og denne lille historien forteller hvordan en fullstendig amatør etterhvert ble en slektsdetektiv, hvordan han fant sin “tante Tilla” og andre slektsmedlemmer. Og fikk en nytt forhold til dem.

De fleste av kursdeltakerne hadde røttene sine på Nøtterøy, og noen hadde før kursstart samlet seg en del slektsopplysninger, så etter praten å dømme var det nok flere med felles aner.
Kurset ga oss en innføring i bruken av kildene som finnes i arkivverket og på bibliotek. Videre ble det undervist i oppbygging av slektstavler/anesirkler, og vi fikk rikelig med informasjon fra kursleder Lillian Aarholt med over 20 års erfaring på området.
Gjennom dette ble min interesse for slektshistorie vekket,og gransking av egen slekt tok til umiddelbart. Da kom mye ukjent familie fram i lyset ! En interessant erfaring var at det går an å finne egne ukjente røtter i det nabolaget en flytter til – som i dette tilfelle var nettopp Nøtterøy.

Vekter i Tønsberg

For å få innblikk i hvordan dette henger sammen, kan det være på sin plass å se bakover til mitt fødested, som ligger like utenfor Oslo.
Som så mange andre, var også mine besteforeldre på begge sider innflyttere til hovedstaden. Der møtte min mormor fra Ålesund sin mann fra Langesund, og farfar fra Levanger sin kone fra Tønsberg. Hun var for meg bestemor og het Elise Kristine Nilsen, født en maidag i 1870, men flyttet sammen med sine foreldre til Kristiania i mars 1872. Disse var skipstømmermann Kristian Nilsen, født på Lien gård “Rolighed” i Andebu i 1840, og Anne Marie Amundsdatter, født i Tønsberg i 1838. Kristian har røtter i sentrale Vestfold tilbake til 1500-tallet med slektslinjer til bl.a. Falck/Kjærås og Fon.
Anne Maries farfar var den kjente vekter i Tønsberg, Tolli Amundsen. Hans slektsgren går via Fredriksværn til Lunde i Nedre Telemark.

Fra S. Unneberg, s. 219.
Fra S. Unneberg, s. 219.

Til Andebu – om Nøtterøy

At bestemor Elise hadde sitt opphav i Tønsberg, var jeg klar over, men ingen av i dag kjente konkret til hvem dette kunne være. Hennes sønn (min far), som var født på Stabekk i 1904, fortalte før han døde i januar 1989 om turer til Andebu – med overnatting på Nøtterøy (!).
Dette foregikk på følgende måte: Sammen med flere av sine fem søstre tok de toget fra Stabekk til Tønsberg. De gikk så ned til havnen hvor robåt tok dem over til Nøtterøy. Derfra gikk de til huset hvor tante Tilla bodde og overnattet. Neste morgen ble de rodd tilbake til bysiden, hvor “bonden” fra Andebu stod og ventet med hest og kjerre. Turen opp til Gran gård (Nordigården) tok så det meste av den dagen.
Disse barna/ungdommene fra Oslo var altså på bondegårdsferie anno første verdenskrig, og turene skal ha vært veldig populære. De langveisfarende tok del i gjøremål på gården, visstnok til glede for bonde og besøkende. Pikene hadde med seg gaver som ofte bestod av kjoler til de mange piker som bodde på gården – dette var veldig stas.
Men tilbake til dagens Nøtterøy, hvor innflytteren og slektsgranskeren var blitt opptatt av følgende:”Hvem var egentlig tante Tilla og hvor på Nøtterøy kunne hun ha bodd?” Ingen nålevende kunne gi meg svaret på det – og hun var ukjent for folket i Andebu, så da måtte hun tilhøre familien til bestemors mor, Anne Marie. Fra tidligere gransking hadde jeg jo funnet begge disse i Tønsbergs kirkebøker, så det ble nå å ta fatt på disse igjen for å “samle familien”.

Tante Tillas hjem i Fjellveien.
Tante Tillas hjem i Fjellveien.

Etter mange dagers gransking formet det seg en ganske stor familie, hvorav en bar navnet Bolette Matilde og var søster av Anne Marie. Hun var født i 1850, og navnet tydet jo på at hun kunne bli kalt for Tilla, men bevis manglet! Etter fødselen var det ingen tegn til henne i kirkebøkene, så jeg antok at hun var flyttet, og da var det naturlig å begynne letingen på Nøtterøy.
Der ble hun fort lokalisert under innflyttet fra Tønsberg i april 1865. Hun var nå blitt 14 år og ble samme høsten konfirmert i Nøtterøy kirke, og bostedene som nevnes er Ørsnes og Kolberg/Smidsrød. Så ble gårds- og slektshistorien for Nøtterøy konsultert, og på side 219 står opplysninger gode nok til å kunne kontakte etterslekt av i dag.
Som det fremgår av boken, bærer nå denne slektsgrenen Veirød. Ved et besøk hos Margit Marie Veirød, som bor i Vestskogen, ble mine antagelser bekreftet, og hun fortalte om besøk av familien fra Stabekk i sitt barndomshjem i Fjellveien på Kolberg da hun var liten.
Ringen var nå sluttet, og stedet som jeg gjennom flere år hadde lett etter, ligger der den dag i dag, men med nye eiere.

Kilder

Kirkebøker for Tønsberg/Nøtterøy 1800-1900.
Folketellinger Tønsberg/Nøtterøy 1865/1875/ 1900
S. Unneberg: Nøtterøy – gårds- og slektshistorie
J.A. Hoff- Tønsberg i hundre år 1814-1914
Carl E. Paulsen: Gamle Tønsberg

Follow Henrik Eddie:

f.1943 i Bærum. Utdannet navigatør. Var 20 år i handelsflåten. Flyttet til Nøtterøy i 1978 og har siden da vært ansatt i Losvesenet på Hvasser. Vararepresentant til styret i Nøtterøy Historielag 1991-93.

Latest posts from

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.