Tømmerholt skoles fane

posted in: Kulturhistorie | 0

Tekst: Kari Joukoff • Foto: Kai Furvann

Tømmerholt skoles fane

SKOLEFANER

Makthavere, militære og frivillige organisasjoner har samlet tilhengere under sine faner/kampduker gjennom hundrevis av år. Men skolefaner er et særnorsk fenomen. Man vet ikke nøyaktig når den første skolefanen ble laget. Etter lov om folkeskolen i 1889, ble det satt i gang en storstilt bygging av nye folkeskoler, og etter hvert skaffet disse seg faner til bruk i 17.mai-toget. Senere er de også brukt ved jubileer og høytidelige anledninger.

De eldste fanene ble malt på silke. Senere ble også bomull og ull brukt som materiale. I mellomkrigstiden og fram til 1960-tallet ble de gjerne brodert. Noen faner er også applikert eller vevd.

Begge sider, både avers og revers, ble kunstnerisk utsmykket med symboler som vitner om samfunnets og skolens verdier og trender i vekslende tider.

Tømmerholt, Skjerve og Lysheim skole ble nedlagt og elevene herfra overført til nye Brattås skole i 1966. Fanen fra Tømmerholt skole befinner seg nå på Grindløkka skole. Fanen ble laget i 1924.

Motivet på forsiden viser en gutt og en pike på en høyde med vidt utsyn. Gutten peker framover. Det er malt på silke etter et foto, tatt av lærer Bleken. Maleren er O. Ekornæs fra Kristiania.

Fanen ble levert i en trekasse med skolens navn utenpå. På innsiden av lokket har fanemaker O. Egenæs plassert reklame for seg selv og en detaljert veiledning om hvordan fanen burde ivaretas.

Svanhild Furvann, født Skar, kunne fortelle at barna på bildet er Astrid Watterdal, f. 1912-1932. Hun var sydame. Gutten er Eigil Larsen, f. 1912 og døde under krigen i 1941. Fotoet er tatt på Fyrsjarås ved idrettssletta på Tømmerholt. Man ser mot Vestfjorden og Stokke. Nedenfor Fyrsjarås kan man skimte Glomstein gård og Glomsteinskjæret. Det nasjonalromantiske motivet forsterkes av teksten, hentet fra Nøtterøy sangen: «Hjembygd – rike minner binder oss til dig».

Motivet på baksiden framhever 17. mai 1814 og 7. juni 1905 og Norges nasjonalfarger, omkranset av eikegreiner, lagt i kryss. Eikekvister og kranser har fra gammelt av blitt brukt som symbol på tapperhet, utholdenhet, patriotisme, særlig i militær sammenheng. Eikekransen representerer i gammel, nordisk tradisjon også selve livet.

Follow Kari Joukoff:

f.1941 og oppvokst på Nøtterøy. Pensjonist og bosatt her. Lærer og rektor. Har også arbeidet med organisasjon og ledelse, div. prosjektledelse. Slektsforskning som hobby. Vært styremedlem i Nøtterøy Historielag. Medlem av Njotarøy-redaksjonen.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.