Fagertun er valgt som 1000-årssted på Nøtterøy

I 1843-1847 kjøpte lensmann Christen Egeberg eiendommen, som han kalte Fagertun. Her bodde han i nærmere femti år.

Lensmann, gårdbruker og skipsreder Christen C. Egeberg. Eier av Fagertun.
Lensmann, gårdbruker og skipsreder Christen C. Egeberg. Eier av Fagertun.

På 1980-tallet uttrykte Nøtterøy Historielag ønske om at kommunen burde sikre en eiendom til et bygdetun. Tanken levde videre inntil kommunen kjøpte den gamle lensmannsgården i 1991 og tilbød den til historielaget.

Stiftelsen Fagertun ble i 1993 etablert av Nøtterøy kommune og Nøtterøy Historielag. Eiendommens bygninger ble da overdratt vederlagsfritt til Stiftelsen. Kommunen beholdt eiendomsretten til tomtearealet gnr 8/225, men ga bruksrett til Stiftelsen. I 2001 fikk Stiftelsen bruksrett til den omkringliggende eiendommen gnr 8/4 gjennom en leieavtale frem til 2026.

Stiftelsens vedtekter regulerer virksomheten på eiendommen.

Eiendommen var i dårlig forfatning, og de første årene var preget av å stoppe forfallet. Hovedbygningen var første prosjekt som krevde mye tid, arbeid og penger. Så kom turen til stabburet og sidebygningen, og til slutt det største løftet som var låven.

I dag er bygningene restaurert, og hagen er oppgradert betydelig. Stiftelsen har gjort og gjør en prisverdig innsats for å vedlikeholde og videreutvikle eiendommen til et vakkert og funksjonelt bygdetun og lokalhistorisk senter.

Gårdens historie

Gården Fagertun, også kalt Lensmannsgården, ligger ved Kirkeveien på Nøtterøy, ca. 2,5 km fra Kanalen.

1845: Kjøpte 1/2 part av Lasken.
1847: Kjøpte del av Marin Hansdatters eiendom bnr.1
Kjøpte del av Ole Kristoffersens eiendom bnr.6.
Dette ble eiendommen Fagertun, som fikk bnr. 4 i 1879 .

Fagertun stabbur, bryggerhus, låve og våningshuset
Fagertun stabbur, bryggerhus, låve og våningshuset. (Foto: Øivind Tjøm)

1847: Lensman Egeberg bygde våningshus, bryggerhus og låve.
1858: Våningshuset og låven ble utvidet til dagens størrelse og stabbur bygget .
1901: Fagertun ble solgt til kommandersersjant O. Saastad.
????:  Saastad solgte til Thorvald Svendsen.
1917: Svendsen solgte til Peder Thorvald Tveten.
1919: Tveten solgte til Emanuel Tobias Hoven.
1923: Hoven solgte til Swen Swensen.
Gården var da på 80 da innmark og 50 da utmark.
Skogen strakte seg helt til Vestfjorden.
1954: Swensens barn, Swen A. og Alvilde overtok gården.
1967: Etter at Swen døde, betalte Alvilde ut Swensens enke og overtok Fagertun.
????:  Alvilde bodde på gården til hun døde 82 år gammel.
????:  Alvilde testamenterte eiendommen til Solveig Gyllenhammar.
????:  Solveig og mannen Fredrik G. flyttet inn på gården.
Solveig og Fredrik solgte eiendommen til Nøtterøy kommune.
23.3.1988 ble eiendommen regulert til offentlige bygninger med verneverdig bebyggelse, og da ble endringer meldepliktige til Vestfold fylkeskommunes antikvariske myndigheter.

Rundt 1990 var eiendommen til salgs og i 1991 ble den kjøpt av Nøtterøy kommune og i 1993 gitt til Stiftelsen Fagertun. De fire bygningene var i sterkt forfall da kommunen overtok eiendommen. Kommunen engasjerte byggmester Frank Berg til å foreta helt nødvendige redningsarbeider. Dette arbeidet fortsatte også etter at Stiftelsen Fagertun ble opprettet, blant annet gjennom såkalte § 20-kurs i restaureringsteknikk for snekkere og tømrere. Etter hvert også med deltakelse av arbeidsledige. Frank Berg avsluttet sitt arbeid i 2001.
6.8.1993 ble Stiftelsen Fagertun etablert, og eiendomsretten til bygninger ble da overført fra kommunen til Stiftelsen.
2001: Disposisjonsretten til resten av eiendommen ble overført til Stiftelsen for 25 år.

Kart eiendommen

Eiendommen
Hele eiendommen er på 17 550 m2.
Se kartet ovenfor.
Den består av en stor, opparbeidet park på 8 031 m2, parkeringsplass på 858 m2, et stort skogsareal på 5 660 m2, i tillegg til tunet på 3 000 m2.

Bygningene
Tunet besto opprinnelig av fire bygninger: Stabburet, bryggerhuset, låven og framhuset, alle oppført i perioden 1845–1848. Da stiftelsen overtok bygningene, var forfallet stort og et
forslag om å brenne alle ned for oppføring av bl.a. barnehage og bolighus ble alvorlig diskutert.
Heldigvis fantes det personer med stort pågangsmot i Nøtterøy Historielag som så
verdien i bygningene og uteområdet, som kunne utvikle stedet til et bygdetun til glede
for brukere og øyas befolkning. Etter utallige dugnadstimer med frivillige hender fremstår i dag
de fire bygningene i god stand og med aktiviteter hver dag. Senere er det oppført smiebygg og et gammelt laftet hus fra ca 1790.

Hovedhuset: Delvis med kjeller hvor vi tror lensmannen holdt kontroll på arrestantene i et av
rommene. 270 m2 i 2 etg. totalt 13 rom. 1.etg er det toalett og garderobe, et rom som er
møblert som et gammelt lensmannskontor, et kjøkken med gammel grue og fire stuer innredet
med tidsriktige møbler fra perioden 1900 +/-. I tillegg et rom som tidligere har vært benyttet til
styrerom skal innredes som et bibliotek/røykerom med tablåer (temautstillinger). Loftesetasjen har et stort «tørkeloft»og to soverom mot syd – et herresoverom og et damesoverom tidsriktig møblert.
To rom mot nord – det ene skal ombygges til arkiv, det andre innredes som et barnesoverom.
Stuene med kjøkken, toalett og garderobe leies ut til selskaper (se avsnittet om husleie)

Bryggerhuset: Har en grunnflate på 126 m2. Arealet mot vest omgjøres sommeren 2019 til lokale for en permanent utstilling. Arealet mot øst er utedo med fire seter, rom som innredes med sykler fra Sverre Mysens sportssamling. Arealet i midten er rom med bryggerpanne og stor steinbakeovn. Loftet er innredet for Sverre Mysens samling av gamle ski og skøyter.

Låven: Har en grunnflate på ca 240 m2 og er i 2 etasjer. Opprinnelig var det låve, lade, hestestall og
fjøs, i 1859 utvidet for seks kyr og stall til fire hester. I første etasje er det et lokale
godkjent for 50 personer, kjøkken og toaletter. Resterende areal er verksted og maskinlager. I 2.
etasje er det meste av arealet innredet til Nøtterøy Husflidslag.

Stabburet: 1. etasje er foreløpig lager for hage og park, 2. etasje foreløpig udisponert.

Smia: Oppført 2015/2016 av materialer fra gamle Tønsberg reperbane (smalbanen). Ca 40m2
er «sløydrom avdelt med vegg mot smia som er ca 24 m2. Her er det i alt seks esser.
Bygningen er oppført på en slik måte at det bærende bindingsverket er synlig fra innsiden.

Torødhuset: Er i følge bygdeboka fra sent 1700-tall. Tatt ned fra Torød i 2015 og gjenoppført
og innviet 2018. Populært kalt Harald Svingen-huset, oppkalt etter eier, rutebilsjåfør Harald
Hansen som bodde i svingen. Bygningen ble utvidet mot øst i 1956 og laftetømmeret i østvegg ble da revet. Det ble også innsatt en dobbeltfløyet terrassedør i vegg mot syd, og da måtte også deler
av tømmeret i sydveggen vike. Kun tømmeret i vestvegg og deler av nordvegg er synlig fra
innsiden. 1. etasje er i dag en gammel skolestue møblert med det som naturlig hører til en slik skole. 2. etasje er et stort rom, her er tømmeret i vestveggen synelig fra innsiden. Rommet skal være et
møterom for brukerne på bygdetunet.

Nye bygningsplaner: Høsten 2017 ble et gammelt hus fra Nesbryggeveien tatt ned på
dugnad og fraktet til Fagertun. Det ble var opprinnelig oppført sent 1700 på Gåsøkalven,
men flyttet inn til fastlandet i 1886. Tanken er å gjenoppføre det som et nytt smiebygg