Fagertun er valgt som 1000-årssted på Nøtterøy.

I 1843-1847 kjøpte lensmann Christen Egeberg eiendommen, som han kalte Fagertun. Her bodde han i nærmere femti år.

Lensmann, gårdbruker og skipsreder Christen C. Egeberg. Eier av Fagertun.
Lensmann, gårdbruker og skipsreder Christen C. Egeberg. Eier av Fagertun.

På 1980-tallet uttrykte Nøtterøy Historielag ønske om at kommunen burde sikre en eiendom til et bygdetun. Tanken levde videre inntil kommunen kjøpte den gamle lensmannsgården i 1991 og tilbød den til historielaget.

Stiftelsen Fagertun ble i 1993 etablert av Nøtterøy kommune og Nøtterøy Historielag. Eiendommens bygninger ble da overdratt vederlagsfritt til Stiftelsen. Kommunen beholdt eiendomsretten til tomtearealet gnr 8/225, men ga bruksrett til Stiftelsen. I 2001 fikk Stiftelsen bruksrett til den omkringliggende eiendommen gnr 8/4 gjennom en leieavtale frem til 2026.

Stiftelsens vedtekter regulerer virksomheten på eiendommen.

Eiendommen var i dårlig forfatning, og de første årene var preget av å stoppe forfallet. Hovedbygningen var første prosjekt som krevde mye tid, arbeid og penger. Så kom turen til stabburet og sidebygningen, og til slutt det største løftet som var låven.

I dag er bygningene restaurert, og hagen er oppgradert betydelig. Stiftelsen har gjort og gjør en prisverdig innsats for å vedlikeholde og videreutvikle eiendommen til et vakkert og funksjonelt bygdetun og lokalhistorisk senter.

Det er et stort behov for flere frivillige til dugnader av ulike slag på Fagertun, til både vedlikehold og nye prosjekter!

GÅRDENS HISTORIE:

Gården Fagertun, også kalt Lensmannsgården, ligger ved Kirkeveien på Nøtterøy, ca. 2,5 km fra Kanalen.

1845: Kjøpte 1/2 part av Lasken.
1847: Kjøpte del av Marin Hansdatters eiendom bnr.1
Kjøpte del av Ole Kristoffersens eiendom bnr.6.
Dette ble eiendommen Fagertun, som fikk bnr. 4 i 1879 .

Fagertun stabbur, bryggerhus, låve og våningshuset
Fagertun stabbur, bryggerhus, låve og våningshuset. Foto: Stiftelsen Fagertun v/Øivind Tjøm

1847: Lensman Egeberg bygde våningshus, bryggerhus og låve.
1858: Våningshuset og låven ble utvidet til dagens størrelse og stabbur bygget .
1901: Fagertun ble solgt til kommandersersjant O. Saastad.
????:  Saastad solgte til Thorvald Svendsen.
1917: Svendsen solgte til Peder Thorvald Tveten.
1919: Tveten solgte til Emanuel Tobias Hoven.
1923: Hoven solgte til Swen Swensen.
Gården var da på 80 da innmark og 50 da utmark.
Skogen strakte seg helt til Vestfjorden.
1954: Swensens barn, Swen A. og Alvilde overtok gården.
1967: Etter at Swen døde, betalte Alvilde ut Swensens enke og overtok Fagertun.
????:  Alvilde bodde på gården til hun døde 82 år gammel.
????:  Alvilde testamenterte eiendommen til Solveig Gyllenhammar.
????:  Solveig og mannen Fredrik G. flyttet inn på gården.
Solveig og Fredrik solgte eiendommen til Nøtterøy kommune.
23.3.1988 ble eiendommen regulert til offentlige bygninger med verneverdig bebyggelse, og da ble endringer meldepliktige til Vestfold fylkeskommunes antikvariske myndigheter.

Rundt 1990 var eiendommen til salgs og i 1991 ble den kjøpt av Nøtterøy kommune og i 1993 gitt til Stiftelsen Fagertun. De fire bygningene var i sterkt forfall da kommunen overtok eiendommen, og kommunen engasjerte da byggmester Frank Berg til å foreta helt nødvendige redningsarbeider. Dette arbeidet fortsatte også etter at Stiftelsen Fagertun ble opprettet blant annet gjennom såkalte § 20-kurs i restaureringsteknikk for snekkere og tømrere. Etter hvert også med deltakelse av arbeidsledige.
Berg avsluttet sitt arbeid i 2001.
6.8.1993 ble Stiftelsen Fagertun etablert, og eiendomsretten til bygninger ble da overført fra kommunen til Stiftelsen.
2001: Disposisjonsretten til resten av eiendommen ble overført til Stiftelsen for 25 år.

Kart eiendommen

EIENDOMMEN:
Hele eiendommen er på 17.550 m2.
Se kartet ovenfor.
Den består av en stor, opparbeidet park på 8.031 m2, parkeringsplass på 858 m2, et stort skogaktig areal på 5.660 m2 i tillegg til tunet på 3.000 m2.

Bygningene:
På tunet er det seks bygninger: Våningshus, låve, bryggerhus, stabbur samt smie og Torødhuset som er under oppføring.

683e452f2f-Våningshuset web

VÅNINGSHUSET:
Det ble bygd i 1847. Branntakst fra 26.11.1847:
Bygningen var på en etasje 16 alen langt og 18 alen bred (en alen er 0,6275m) (10,04×11,30m. dvs 113,5 m2)
Den hadde fem værelser hvorav to panelet og to ganger.
Branntakst 24,1.1859 etter utvidelsen:
Grunnflaten doblet, en etasje. tolv værelser, kjøkken, to ganger, trapp til loft med åtte kvistværelser.
Den er i dag på 270m2 i to etasjer.
I 1. etasje er åtte rom. Alle rom har tidsriktige møbler.
2. etasje er det fem rom, men de er enda ikke mulig å leie ut.
I dag har historielaget styrerom, lager og kontorer i våningshuset. Der holder også stiftelsens styre til.
Ellers leies bygningen ut til spesielle arrangementer.

 

1e1298e60a-Stabbur weba8ea123d0f-Låven web

 

BRYGGERHUSET
Da det ble bygd i 1847 var det:
26 1/2 alen langt og 9 alen bredt. (16,63×5,65m. dvs 94m2)
Det inneholdt pikekammer, spiskammer, kjøkken, drengestue, gang, vedskur og vognskjul.
Bryggerhuset ble utvidet i 1858 til dagens størrelse på 126m2 og har seks rom:
Bakerom/kafe.
Lagerrom med forrom og entre.
Dugnadsrom

STABBURET
Stabburet ble bygd i 1858 slik det er i dag. Det er på 52m2 og har to etasjer, ett rom i hver etasje.

LÅVEN
Da låven ble bygd i 1847, var den:
25 alen lang, 11 alen bred og 4 alen høy til gesims. ( 15,69×6,90x 2,51m. dvs 108 m2)
Det inneholdt låve, lade, hestestall og fjøs.
Det ble utvidet i 1859 med stall og fjøs til fire hester og seks kuer til den størrelse den har i dag:

ca. 240m2 i to fulle etasjer med jordkjeller under deler av bygningen.
I 1. etasje ble det i begynnelsen av 2000 innredet et stort møterom på vel 100 m2. Dette ble leid ut til Nøtterøy Husflidslag frem til sommeren 2015 da låvens 2. etg var ferdig innredet og Husflidslaget flyttet opp. Videre er det innredet et toalettanlegg og en anretning som blant annet kan brukes i forbindelse med arrangement i uteanlegget. Møtelokalet i 1.etg er blitt populært å leie, er godkjent for 50 personer. Lokalet kan enkelt ominnredes fra stoler i kinooppstilling til langbord. Deler av lokalet har 4 salonggrupper.

SMIA

Ca 64 m2 med bærende konstruksjoner med gamle materialer fra den smale langbanen på tidligere Tønsberg Reperbane som ble oppført etter brann ca 1910.  På utsiden av de bærende konstruksjoner (stolper, skråavstivere, spikerslag og sviller) er ytterveggen monteres med gips, isolasjon og raftekledning, så fra innsiden vil de gamle konstruksjonene være synlige.  Ca 1/3 av bygningen rommer en smie med smieutstyr vi har mottatt i gave, de øvrige 2/3 et hobby/arbeidsrom.  I bygningen skal ildsjeler med interesse for smiing, knivmakere og treskjæring utøve sin hobby, drive med kursvirksomhet og spre informasjon om de gamle håndverkeryrker.  Bygningen er oppført på dugnad av egen dugnadsgjeng og av medlemmer av et nystartet Øyene Knivlag.  Bygningen oppført med økonomiske gaver fra Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg.

TORØDHUSET

Ble oppført i følge bygdeboka sent på 1700 tallet i tømmer, senere tilbygget 1.9 meter i bindingsverk.  Ble kjøpt av Nøtterøy kommune 2008 for å gi plass til ny sykkel/gangvei og utretting av uoversiktlig sving.  Fremdriften trakk ut bl.a. som følge av restriksjoner hvilende på gamle bygg.  Det formelle var først klart oktober 2015 og Stiftelsen med hjelp av Mellem Bolærens Venner plukket ned Torødveien 47 på 6 dager og flyttet alt av bygningsmaterialer som kunne gjenbrukes til Fagertun.  Gjenoppbyggingen startet høsten 2016 og det forventes at bygningen er under tak i løpet av november 2016.  Tanken er at 1.etg skal romme historielagets skolemuseum, som i dag ligger lagret på Torød skole.

Gjenoppbygningen skjer ved dugnad av egen dugnadsgjeng og en arbeidsgjeng fra Mellem Bolærens Venner.

Begge bygninger vil være en berikelse for Fagertun, det vil gi muligheter for flere aktiviteter og gjennom det skape et levende bygdetun