Da Føynland skole var 100 år

Føienland skole – type paa bygdens eldste skolehus (Lorents Berg: Nøtterø – en bygdebok)

Føynland skole kan skrive sin historie tilbake til 1877. Da 100-årsjubileet ble markert i 1977, ble det laget et hefte der Roar Lauritsen oppsummerte historien, Tor Gervin intervjuet tidligere elever og Hanne Berit Lakskjønn fortalte om liv og levnet på skolen på 1970-tallet. I heftet var det diverse gamle klassebilder, de fleste med navn på både elever og lærere. Mye har skjedd siden den gang. I 2003 ble det tatt i bruk en helt ny skole, som fra 2012 også ga plass for elever fra Husøy. Den første skolebygningen fra 1877 står fortsatt, mens den andre fra 1914 ble revet i 2005.

Vi gjengir her historien, slik Roar Lauritsen skrev den til jubileet i 1977:

Roar Lauritsen

Første gang omgangsskole eller bygdeskole på Nøtterøy blir nevnt i noe kommunalt dokument er omkring 1740, men det er da bare snakk om lesning til konfirmantforberedelse. Den første ansatte skolemester må være Johannes Anderssøn, som også var klokker i årene 1753-1764. Han dro på omgang i de fire fjerdingene som Nøtterøy den gang var inndelt i – Smidsrød, Stangeby, Lofterød og Skallestad. Om han var fast på en gård i hver fjerding, eller flyttet fra gård til gård, er umulig å se da det ikke er skrevet noe om det. Hva han hadde i lønn vet vi ikke, men foreldrene til de barn som gikk på skolen måtte betale en del og noe var tilskudd fra kirken. I 1775 var bikop Dorph på visitas og sa seg vel tilfreds med undervisningen, som tok sikte på to ting: «Faa fast i ungdommen Katekismen og en del av Pontoppidans forklaring, og saa lære dem at læse nogenlunde indibok.»

Skriving og regning måtte aldri settes foran undervisning i kristendomskunnskap. Skolemesteren strevde me store barneflokker og rakk nesten bare religionsundervisning. I en periode rundt 1800 var det uår og krig og bygdens innbyggere hadde annet å tenke på, så det var få foreldre som hadde råd til å sende sine barn på skolen.

Denne skoleform holdt seg til 1852. Skolemesterne var inntil dette tidspunkt selvlærte. De kom fra forskjellige yrker – matroser, fiskere, bønder og håndverkere.

«Aar 1852 den 8. September var Skolecommisionen for Nøtterø Sogn efter indbydelse fra Ordføreren samlet på Gaarden Elegstad, hvor det blev nedsat en Komite som skulle oferveie spørsmålet om forandring i Skolevæsenet.” Man ble enige om å skrinlegge omgangsskolen og foreløpig opprette en slags halvfast skole i 10 leide rotestuer. På Foynland ble det leid på gården N. Føyen g.nr. i Sundre. Målet var å bygge fem skolehus i første omgang. Fire ble bygget i 1856 og det femte sto ferdig i 1862. Samme år ble det sjette skolehus «på Foynland og Øerne» planlagt.

Kommunen ble i 1853 oppdelt i distrikter. Sjette distrikt ble bestående av Foynland og Øerne samt Ormø og Ormøbåene, som tidligere ikke hadde tilhørt kretsen. Samtidig ble de gamle skolemesterne oppsagt, og det ble ansatt fire seminarister med 45 spd. i årlig lønn. De gamle skolemesterne fikk pensjon med 30 spd. årlig.

I 1864 ble det nedsatt en komité som skulle utarbeide forslag til bygging av Foyn skolehus. Komiteen skulle ta stilling til tomtevalget, bygningens størrelse og innledning, videre finansieringen og hvor mye Foynlands beboere skulle betale eller yde i form av frivillig innsats i forbindelse med byggearbeidet. Formann for komiteen var Hans Jørgen Johannessen, Foynland. Senere samme år ble det i skolekommisjonen bemerket at man betalte 15 spd. i leie på Foyn og at en oppjustering av leien var nær forestående, så den nedsatte komité for bygging av skolehus måtte arbeide hurtig. Det tok imidlertid enda noen år før planene kunne realiseres, og i 1868 var lærerlønningene øket til 130 spd. og leien av skolelokalet til 25 spd. Igjen ble det bemerket at dette var dyrt!

I 1868 ble den første lærer med bare Foynland og Bolærne som møtesteder ansatt. Det var 12 søkere til stillingen, og Andreas Borge som hadde vært konstituert i stillingen en tid ble ansatt. Skoletiden var 41 uker, hvorav åtte på Bolærne, og lønnen var da 160 spd. pluss 30 spd. i husleiegodtgjørelse. Et par måneder senere ble Anders Oluf Nielsen ansatt som ny lærer. Barnetallet var da 44 stk. på Foyn og 12 stk. på Bolærne.

Det skjedde ikke noe med skolebyggingen før skolekommisjonen 13. april 1875 bestemte at det skulle bygge skole på Foynland med skolestue og familiebekvemmelighet for læreren. Samuel Christian Føyen ble oppnevnt som formann i byggekomiteen. To år senere forelå innstillingen fra byggekomiteen, og denne ble godkjent av skolekommisjonen, som for øvrig ikke kunne anbefale et annet alternativ med at Anders Knudsen Føyns hus på Nøvikhaugen ble innkjøpt til skole.

Heftet som ble laget ved 100-årsjubileet i 1977.

Innkjøp av nåværende skoletomt g.nr. 11 b.nr. 16 ble godkjent og skjøtet til Nøtterøy kommune for 240 kroner. Planene ble godkjent av herredsstyrelsen og formannskapet, og det ble skrevet kontrakt med byggmester Andreassen om oppførelse.

Innbyggerne på Foynland ville ikke uten videre gå med på skolekommisjonens krav om bidrag til øyas skolehus, men man kom til enighet. Byggetiden var kort, og det er vanskelig å finne ut om beboerne på stedet ga penger til byggingen, men vi må gå ut fra at det ble arbeidet en god del og at både graving og murer ble utført på dugnad, videre at de transporterte stein og sørget for materialer. Skolehuset kom på totalt 2000 kroner, og i kommunens regnskaper er beboernes egeninnsats oppført med 1000 kroner.

Man antar at skolebygningen var ferdig og ble tatt i bruk 2. september 1877, og dermed kan vi feire 100-årsjubileum. I de påfølgende år ble det stadig foretatt utbedringer og vedlikeholdsarbeider. I 1879 ble Samuel Christian Føyen og fanejunker Peder Nilsen, Foyn valgt til de første tilsynsmenn for skolen, og som en kuriositet kan nevnes at lærer Nielsen i 1883 fikk tillatelse til å innrede fjøs til en ku ved å forlenge den eksisterende stallen. I 1881 var barnetallet øket til 77 og Foynland krets søkte om 41 ukers skole istedenfor 33, men skolekommisjonen utsatte spørsmålet både denne gang og i 1887.

Ved årsskiftet 1889-90 kom den nye Folkeskoleloven, og den medførte radikale endringer både når det gjaldt undervisning og lærerlønninger. Skolekommisjonen opphørte og ble erstattet av skolestyre. Den første valgte representant fra Foynland var Thorvald Bjerche som også ble valgt til tilsynsformann for Foynland skole. Samtidig fikk Foynland krets endelig 41 ukers skole, og det ble ansatt en egen lærer for øyene i 12 uker hvert år. Den nye kretsinndelingen ble fastsatt og Foynland skolekrets besto da av: Føyen nordre og søndre, Bjørnebo, Myren, Fjærholmen, Jarlsø, Ormø, Ormøbåen og Tørfest. «Øernes krets» ble: Bolærne, Gaasø, Hvalø, Skrøslyngen, Lindholmen og Kjøleholmen. Denne kretsen ble igjen oppdelt i tre mindre kretser – Bolærne, Hvalø og Skrøslingen.

I 1891 ble det fastsatt klasseinndeling som for Foynland skole gikk ut på småskole med de to første årskull, og de fem siste i storskolen bestående av to klasser. Det ble ansatt en lærerinne for undervisning i småskolen og «håndgjerning». Kristiane Arnesen fra Foynland ble ansatt.

Samme år ble det innført statsrefusjon for lærerlønningene med en fjerdedel i refusjon, og dette år ble Nøtterø Lærerforening stiftet. Allerede i 1894 var det forhandlinger i gang med skolestyret om lønnsspørsmål.

Den skoleform som nå var innført på Foynland ble beholdt frem til 1914, da den nye skolen ble bygget på tomt ved siden av den gamle. Også denne tomten ble innkjøpt fra g.nr. 11 og den fikk b.nr. 29. Kommunen betalte 800 kroner. Den nye skolen ble bygget av byggmester Karl Andersen, Husøy og kostet 16.000 kroner. Den ble tatt i bruk ved skoleårets begynnelse 1915. Skolen ble bygget som firedelt skole, dvs. at 1. klasse gikk alene, 2. og 3. klasse gikk sammen, 4. og 5. klasse gikk sammen og 6. og 7. klasse gikk sammen. I 1914 ble Bertha Halvorsen ansatt som ny lærerinne og hun hadde full utdannelse for 1., 2. og 3. klasse foruten at hun var håndarbeidslærer for storskolens piker. Guttene fikk sløyd som fag, idet det var bygget sløydsal i 2. etasje.

Foynland skole 1945. Første rekke fra venstre: Tove Karlsen, Solveig Thingstad, Inger Marie Sogn, Berit Lie Abrahamsen, Kari Kjær og Unn Bakken. Annen rekke: Gunnar Røed, Sverre Geir Nilsen, Bjørn Ørmen, Esther Grønlie, Liv Smith, Erik Sollund, Svein Mathisen og Arne Johansen. Tredje rekke: Lærer Gunnar Vinje, Per Karlsen, Kjell Zachariassen, Gunnar Grønlie, Rolf Sollund, Arve Teien, Einar Tollefsen, Leif Røkke, Halvor Syversen og lærer Anker Sørensen. Fjerde rekke: Tor Baakind, Ole Jacob Andersen, Kjell Tollefsen, Odd Sollund, Bjarne Kjærnes og Knut Gullberg. Bakerste rekke: Per Bergheim, Jan Johansen, Per Voith, Bjørn Tveisme, Sverre Johansen, Tore Lofstad, lærer Aslaug Folserås og Jan Arne Jespersen.

 

 

 

 

Follow Tor Gervin:

Ass. nettredaktør

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.