Lysheim skoles fane

Tekst: Kari Joukoff Foto: Kai Furvann – Njotarøy 2016

Makthavere, militære og frivillige organisasjoner har samlet tilhengere under sine faner/kampduker gjennom hundrevis av år. Men skolefaner er et særnorsk fenomen. Man vet ikke nøyaktig når den første skolefanen ble laget. Etter lov om folkeskolen i 1889, ble det satt i gang en storstilt bygging av nye folkeskoler, og etter hvert skaffet disse seg faner til bruk i 17. mai-toget. Senere er de også brukt ved jubileer og høytidelige anledninger.

De eldste fanene ble malt på silke. Senere ble også bomull og ull brukt som materiale. I mellomkrigstiden og fram til 1960-tallet ble de gjerne brodert. Noen faner er også applikert eller vevd.

Begge sider, både avers og revers, ble kunstnerisk utsmykket med symboler som vitner om samfunnets og skolens verdier og trender i vekslende tider.

Lysheim skoles fane er, som de eldste fanene, laget av silke med påmalt motiv. Skolens motto, «For hjemmets jord, fremtid, far og mor», illustreres av symboler i motivet. Forsiden viser et ungt tre som strekker seg mot himmelen. Det er rotfestet i jord som det spirer av. Sentralt i motivet er det plassert et skip med vind i seilene.

Teksten på fanens bakside vitner om skolens oppgave som oppdrager i kristen tro og moral. Årstallet er 1935.

Lysheim skole lå øverst i bakken ned mot Kjøpmannskjær og Vrengen. Den ble bygget i 1888 og nedlagt i 1966, da elevene ble overført til nye Brattås skole. Bygningen ble revet i 1968. En stor andel av elevenes fedre var sjømenn, og sjøen representerte nok fremtiden for mange av guttene på Lysheim skole på den tiden.

Kvinnene i syklubben «Enig» i Kjøpmannskjær vedtok i 1935 å bidra til finansieringen av Lysheim skoles fane. Klubben ble startet i 1924 med formål å skaffe inventar til bedehuset. Når det var oppnådd, bestemte de å fortsette virksomheten til beste for sjømannsmisjonen og sjømennene. Medlemsantallet var i 1934 kommet opp i 40. På denne bakgrunn kan vi se hvordan samtidens verdier og lokale forhold har påvirket valget av motiv og tekst, både på forsiden (avers) og på baksiden (revers) av fanen.

Fanen befinner seg i dag i en monter på Brattås skole.

Follow Kari Joukoff:

f.1941 og oppvokst på Nøtterøy. Pensjonist og bosatt her. Lærer og rektor. Har også arbeidet med organisasjon og ledelse, div. prosjektledelse. Slektsforskning som hobby. Vært styremedlem i Nøtterøy Historielag. Medlem av Njotarøy-redaksjonen.

Latest posts from

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.