«13 wienerbrød for én krone»

Ragnhild Paulsen: (Njotarøy 1989)

Nøtterø Bakeri hette Nøtterø Aksjebakeri da jeg begynte der, først som ferievikar, siden fast, 1921-1923. Bestyrer var forhenværende kaptein Magnus Olsen som samtidig fikk bygd «Østegård», et av de første hus på Hellaveien. Bakermester var Karsten Kristiansen, bestefar til rektor Anker Sørensen, svend var Olaf Nicolaisen, læregutt Einar Ilestad, bilkjører Kr. Andersen, hestekjører med brødvogn Matteus Abrahamsen, forteller Kjøle jenta Ragnhild Paulsen, nå 92 år og beboer på Gipø aldershjem. 

Ragnhild Paulsen f Johannessen arbeidet som ung i Nøtterø Bakeri.
Ragnhild Paulsen f Johannessen arbeidet som ung i Nøtterø Bakeri.

Jeg tror vi hadde åpent fra kl. 8 til kl. 18 ellers i uka, kl. 19 på lørdager.

En dag spurte bestyreren om det var noe jeg trengte, og da hadde jeg adskillig å vise fram: En skallete emaljert bolle til å vaske hender i og til å vaske glassdisk og vinduer og oppvask av glass og asjetter. For det var jo servering av kaker og mineralvann i rommet ved siden av. Det var mange ting å regne opp, og bestyreren sa jeg kunne bare skrive opp, så skulle jeg få det. En pakke gjær kostet 2 kroner, og den hadde jeg måttet klype av pakka for 5, 10 eller opptil 35 øre gjær. Det var jo umulig å få det likt hver gang, og jeg var forundret over hvor nøye folk var på 5 øre når det gjaldt gjær. Men nå fikk jeg en flott vekt til gjær, stor hvit oppvask­balje, pusseskinn og alt jeg ba om. Vinduene ble fort stygge, for veien utenfor var jo ikke asfaltert. Sanden føk, og på gulvet utenfor dis­ken ble det haugevis med sand.

Brød til hele øya

Andersen kjørte varer til kjøpmenn på Torød, Tømmereik, Kjøpmannskjær, Engås, Tenvik, Tømmerholt og flere andre steder.

Abrahamsen med Blakka hadde forskjellige brødruter fra dør til dør. Jeg hadde oppgjøret med dem, alle bestillingene og måtte passe bus­sen hvis kringler eller annet bakverk skulle sendes. Hvis ingen skulle av på Borgheim, stoppet ikke bussen, så da hendte det at den fôr forbi. Min feil! Jeg skulle passe butikken, tele­fonen og bussen.

Jeg har glemt prisene på brød, hvetekake og slikt, men noe husker jeg godt. For eksempel 8 øre pr. stk, eller 13 wienerbrød for 1 krone, 5 øre for små, 10 øre for store boller. 12 øre for fløtekopper og marvposteier. Det var en pen kringle for 3 kroner, en diger kringle for 5 kro­ner. De dyreste, stor bløtekakene kostet 15 kroner. En slik fikk jeg til mitt bryllup 23. juni 1923. Den var fin med marsipanlokk og stork på, men storken sjøl kom ikke til oss før i mai 1924.

Trivelig arbeidsplass

Det var en trivelig arbeidsplass med litt småer­ting, men aldri uvennskap. Bestyreren var all­tid grei. Kundene var stort sett hyggelige og bakeriets varer ble regnet for å være første­klasses. Enkelte kunder var jo veldig vanske­lige og måtte ha fram på disken hvert eneste brød i hylla for å finne ett som var pent nok. En «fin» frue ringte og spurte om jeg kunne ta til­bake brød for de hadde kjøpt for mye, for man­nen hennes måtte ha ferskt brød, men da var jeg så uhøflig at jeg sa: «Nei, dessverre. Ville De hatt brød som hadde vært i et annet hjem? Nei, selvfølgelig ikke, men det er da mange som …».

Til fastelavn hadde jeg en 15 års pike til å hjelpe meg. Da hadde vi masse bestillinger til kjøpmenn og private. Så vi lagret boller på brunt papir på nesten hele gulvet og oppetter veggen på det indre rommet, og likevel fikk vi for lite, for Aksjebakeriets boller var popu­lære.

Noen handlet på bok. Og de en trodde hadde best råd, hadde størst gjeld.

Min lønn var 15 kr. pr. måned + 1 % av omsetningen, så jeg var garantert 100 kr. pr. måned, og jeg hadde alltid mer. Jeg hadde fritt brød, men på andre varer fikk jeg 20 % avslag, som kjøpmennene.

Nøtterø Bakeri til venstre slik det så ut rundt 1910. (Fra Karin Fyksens fotosamling.)
Nøtterø Bakeri til venstre slik det så ut rundt 1910. (Fra Karin Fyksens fotosamling.)
Follow Ragnhild Paulsen:

1897-1992. Født på Vestre Kjøle. Med sans for systematikk, et skarpt øre og en uvanlig god hukommelse begynte hun i 60-åra å samle ord og uttrykk fra Nøtterøy. I 1981 ble «Ordbok over Nøttlandsmålet omkring 1900» utgitt. Hun deltok aktivt i edruskapsarbeidet og var medlem i IOGT. Nøtterøy kommunes kulturpris i 1974.

Latest posts from

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.