Seminaristene som lærte Nøtterøy å lese

Av Helge Paulsen (publisert i Njotarøy 2005)

150 år siden de første fastskolene

Med god grunn kan Nøtterøyskolen i 2006 feire 150 år: Mange er vel nå klar over at året 1856 må regnes som det skjellsettende år i Nøtterøyskolens historie på 1800-tallet. Den 31. januar det året gjorde det samlede herredsstyret enstemmig det historiske vedtak å bygge egne skolehus til fem faste skoler på Nøtterøy.

Men mye var skjedd i løpet av de 3-4 årene foran, en prosess som førte fram til de avgjørende beslutningene. Vi kan se i dag at det i disse årene må ha vært en helt uvanlig aktivitet og et uvanlig engasjement blant folk for skolens sak, i alle de 4 daværende kretsene, eller skoledistriktene, som de ble kalt.(1)

Rodestuen рå Tømmereik huset i sin tid omgangsskolen. Bilde fra ca. 1920. (Foto: Riksantikvaren)

Kunne folk lese?

Vi skal huske på at denne interessen, og viljen til å gjøre noe for skolen – særlig noe som kostet penger – var ganske ny. Vi skal huske på at bortsett fra øyas skippere og redere, som nødvendigvis måtte ha visse kvalifikasjoner i sine yrker, var lese- og skrivekyndigheten uhyre mager blant vanlig folk. Blar vi noen år bakover i kommunestyreprotokollene, finner vi at flere av representantene undertegner “med påholden penn” og altså ikke en gang kan skrive navnet sitt. Og dette var bygdas “beste menn”. De virkelig lese- og skrivekyndige var unntakene på vår øy.
Skolen hadde fått elevene til å lære utenat noen salmevers og tilstrekkelig av katekismen til at de kunne stå til konfirmasjon, og knapt nok det. De kunne stave seg gjennom en kristelig, men høyst sannsynlig ikke en vanlig “verdslig” tekst. Skolen hadde også gitt de unge den erfaring at den var en plagsom historie, ingenting å trakte etter, men noe å bli ferdig med så fort som mulig, så de for alvor kunne komme ut til sjøs eller ut i tjeneste. Mange kom riktignok til sjøs eller i tjeneste lenge før de var konfirmert, men konfirmasjonen lå der og ventet, for enkelte som en truende sky i horisonten. Uten den var de ikke voksne og kunne ikke bli gift.
Skolens mål var konfirmasjonen. Skolen ga dem ellers ingenting å interessere seg for. Fag som geografi, norgeshistorie eller naturkunnskap eksisterte ikke og kom først et godt stykke ut i 1850-årene. Verden utenfor distriktet var et eventyr som de unge bare kunne få høre om av folk som hadde vært der. Der ute hadde riktignok de aller fleste voksne menn vært, sjøfolkene. Det var derfor ikke så rart at det som først og fremst stod i hodet på de aller fleste unge gutter, var å få seg hyre og komme ut.

Hvor ofte gikk de på skolen ?

Frammøtet i omgangsskolens tid var utrolig dårlig. Det fins dokumentasjon for det. Det var kommet en ny distriktsinndeling fra 1846, før var øya delt i bare 3 distrikter, nå ble det 4.
En frammøteliste for 1849-1850 fra 3. skoledistrikt, som senere ble Torød krets, viser at av distriktets 170 skolepliktige var det dette skoleåret bare 15 barn som møtte fram mer enn 20 dager i året. En enkelt elev, en pike på Skrafskjær, hadde 37 frammøtedager, det var rekord. 35 barn hadde 11 til 20 skoledager, 78 barn – altså nesten halvparten av de skolepliktige – hadde fra 1 til 10 dager. 42 skolepliktige møtte ikke i det hele tatt på skolen det året.
3. distrikt strakte seg fra Oterbekk til Vrengen (med til eksempel Strengsdal, Buerstad og Movik) og øst-vest fra Årøysund til og med t.eks. Kjærgrav, Skrafskjær og Skjerve. Bolærne, Hvaløy og Gåsøy og øyene sørover hørte også til 3. distrikt.(2) Det var ingen vei mellom Torød og Strengsdal, ingen øst-vestvei i det hele tatt på øya bortsett fra veien mellom Årøysund og kirken om Oserød og Bergan.
I 3. distrikt var det mange steder nærmest uframkommelig store deler av året. Det var ikke stort bedre i 4. distrikt, de sørvestre delene av øya (Lofterød-distriktet). Nord på øya stod det noe bedre til. Dårlig framkommelighet på stier og gårdsveier og lang skolevei bidro til det dårlige frammøtet, men var neppe hovedårsaken. (Med de nye skolene ble det også nye kretsgrenser.)

Omgangsskolen

Lærerne, skoleholderne, gikk fra gård til gård og var der noen få dager, etter gårdens størrelse. Plikt til å ta imot skolen lå som en skatteplikt på gårdene. I 1. distrikt (Smidsrøddistriktet) 1846– 47 hadde gårdene fra en halv dag til 12 dager å ha skolen i huset. 12 dager hadde bare “Teie med Jakobsrød og Øde Smidsrød”, ellers 2, 4 eller 6 dager hvert sted.
Enkelte steder møtte bare 4-5 barn fram, som regel 8–10, mens 116 barn hørte til dette distriktet. Skoleåret hadde 101 skoledager. Det ser ut til at stort sett var det bare ungene fra det nærmeste nabolaget som møtte fram på hvert sted.(3)
Skoleholderne gjorde vel så godt de kunne, men det var ikke stort de kunne. De hadde ingen form for utdannelse, kunne ikke stort mer enn elevene, hadde en fattigslig lønn for strevet, et fattigslig liv og lav status, og de ble da også omgående skiftet ut da bygda bestemte seg for å få seminarister, ordentlige lærere, til øya.

Hva leste folk — hvis de kunne lese ?

“Vanlige” folk leste ikke bøker. Var det en bok i et hus, var det en salmebok, huspostill eller bibel.
Hva med aviser? Ingenting tyder på at det på Nøtterøy ble abonnert på en eneste avis før i 1850-årene. Det var jo heller ikke før i 1854 det kom postvesen til Nøtterøy som kunne sende en avis til eventuelt interesserte. Tønsbergs første avis utkom første gang 2. oktober 1839; det var Tønsberg Ugeblad, som fikk ett års levetid. I 1840 kom to nye, Tønsbergs Merkur (1840-1843) og Tønsbergs Tidende (1840-ca. 1852). Den første med varig betydning var Tønsbergeren, fra 1855, senere døpt Tunsbergeren, som utkom som venstreavis til et godt stykke ut i 1900-årene. I 1870 kom Tønsbergs Blad, som lever og blomstrer den dag idag. Det første året hadde den 245 abonnenter. (TB 8.7.1870) De fleste leserne var naturligvis byens egne borgere.

Georg Prahl Harbitz, f. 1802 som ung kapellan. (L. Berg)

Den nye sognepresten

Som det vel framgår av det foregående, var Nøtterøy-folket ikke et utpreget lesende eller skolert folk før 1850-årene. De ble det ikke med ett slag da heller, men fra da av fikk de muligheten til å bli det.
Helt spesielt blant Norges bygder var det at Nøtterøy i 1852 fikk landets stortingspresident som sjef for sitt skolestell. Georg Prahl Harbitz ble teologisk kandidat i 1825, sogneprest i Askvoll i 1826, siden i Slidre og så i 1852 på Nøtterøy. Stortingsmann var han fra 1836, stortingspresident fra 1848 til 1869. Fra 1854 representerte han Jarlsberg og Larviks amt (Vestfold).
Nøtterøyfolk kom ikke til å legge mye merke til den nye sogneprestens virksomhet på det rikspolitiske plan, bortsett fra at han hvert tredje år ble borte noen måneder for ivareta sin stilling som stortingspresident eller visepresident. (Først fra 1871 møtte Stortinget hvert år.)
Men fra første stund fikk stedet merke hans virksomhet som sogneprest her fra juli 1852 – ikke først og fremst som prest, men som formann i skolekommisjonen. Sognepresten var lovbestemt formann.
Nå er det ikke slik at Harbitz var alene om å se nødvendigheten av å gjøre noe med Nøtterøyskolen. Der var opplyste folk i kommunestyret, ikke minst ordføreren, kirkesanger Johan Henrik Davidsen, og blant skippere og redere. Og sognepresten selv skrev senere i kallsboka for Nøtterøy: Da han søkte kallet på Nøtterøy og Tjøme, var skolevesenet begge steder i en måtelig for ikke å si slett tilstand. Når unntas en seminarist (det var Thor Hansen), var der aldeles udugelige lærere. Men før han kom til kallet, var begynnelsen gjort til et bedre skolestell, idet de tre udugelige lærere på Nøtterøy var avskjediget og i deres sted var 3 nye antatt; de tiltrådte på samme tid som han selv gjorde. Men de var alle omgangsskolelærere.(4)
Dermed var i virkeligheten den ene av de to viktigste forutsetningene lagt for en ordentlig skole før Harbitz kom: skikkelige lærere. Men den andre forutsetningen manglet: Å avskaffe omgangsskolen og opprette faste skoler i egne hus. Skolen måtte få et nytt innhold og bli virkelig skole, der elevene møtte fram til undervisning, og der de fikk nyttig kunnskap. Hittil var det få som hadde fått det – bare de barn, av velstående foreldre, som hadde fått privatundervisning. Det var noen av dem. I 1. distrikt, senere Herstad krets, var det i 1851 hele 16, hvorav 6 på “Davidsens Privatskole”, altså hos kirkesanger og ordfører Davidsen, 2 gikk på skole i byen, 1 på “en Pigeskole”. De øvrige ble undervist hjemme, bl.a. lensmannens sønn.(5)

Sognepresten og skolekommisjonen

Skolekommisjonen (senere skolestyret) var et svært viktig styre med betydelig myndighet. Som skolekommisjonens formann kom Harbitz til å sette spor etter seg på Nøtterøy. Før han tiltrådte, var altså 4 utdannede lærere ansatt som omgangsskolelærere, Thor Hansen fra 1851, de 3 andre fra sommeren 1852. Disse 3 ble her bare et par år. Alle 4 var seminarister fra Asker Seminar. Thor Hansen var lærer på Herstad skole til han gikk av i 1908, 81 år gammel.
Seminaristene fikk bedre lønn enn de gamle skoleholderne, selv om også seminaristene var ansatt som omgangsskolelærere. De nye lærerne fikk 45 spesiedaler i året, de gamle hadde hatt 30.
Det ble fart i skolekommisjonen etter at Harbitz var blitt leder. I september 1852, et par måneder etter at han hadde tiltrådt, gjorde kommisjonen et viktig vedtak: Det skulle opprettes “halvfaste” skoler i hele sognet. Det ville i praksis gjøre slutt på omgangsskolen. Læreren skulle ikke lenger gå fra gård til gård og ha skolen med seg.
Ordningen kom i gang i løpet av 1853 med skole i 10 leide “rodestuer” – fra 1 til 3 skolelokaler i hvert skoledistrikt, og med 1 seminarutdannet lærer i hvert distrikt. Skolekommisjonen hadde fått enstemmig støtte av det samlede kommunestyre for sine planer. Ordningen med leide skolestuer skulle finansieres ved en betydelig kommunal ekstraskatt. Året etter var det skole i 8 leide lokaler. Kommunestyret hadde besluttet å innkreve enda en ekstra skatt “på matrikkelen” (på matrikulerte eiendommer) til å betale for lokalene, der lærerne også skulle ha kost og losji.

Folk vil betale for faste skoler

Så i april det følgende året – 4. april 1855 – skrev sognepresten et opprop til sognets folk om å vurdere opprettelse av fast skole i et eget hus i hvert distrikt i sognet og å drøfte plasseringen av hvert av disse skolehusene. Det var nedsatt komiteer i alle 4 skoledistrikter til å behandle saken.
Oppropet var undertegnet av skolekommisjonens 5 medlemmer med sogneprest Harbitz i spissen. De andre 4 var lensmann Egeberg, kirkesanger Davidsen og rederne Hans Olsen og Henrik Haraldsen.
Presten skrev at tanken var oppstått “hos nogle af vore Medborgere”, og at skolekommisjonen lenge hadde diskutert spørsmålet og funnet at man måtte gjøre noe. Den hadde besluttet at presten skulle forklare saken i de forskjellige distrikter og høre deres mening. Det var nå gjort. De fleste var enige, og de fleste ville bidra. Det hele var et pengespørsmål.
Oppropet var innledningen på en bidragsliste, “Gaver til skolers oprettelse”, som 11 fremtredende menn, skippere og redere, allerede hadde skrevet seg på med forpliktelse til å bidra.
Deretter skjedde mange ting nesten samtidig, med møter i rodestuene i alle fire skoledistrikter, i skolekommisjonen og på et møte der alle sognets innvånere var innkalt. Harbitz redegjorde detaljert om hele skolesituasjonen og innsamlingen i et 13 sider langt brev til departementet den 23. januar 1856.(6)
Han fortalte om møtene han hadde hatt i skoledistriktene, om bidragslisten som hadde møtt en slik velvilje at det allerede 3. mai 1855 var tegnet bidrag til et beløp av omtrent 1470 spesiedaler, og at man regnet med ca. 2000 daler.
Mot slutten av året 1855 kunne både lærere og elever se fram til å komme inn i egne, faste skolehus. Planer om halvhjertede løsninger ble avvist. Det gjaldt Herstad som “klokkerskole”, med klokkeren (kirkesangeren) som fastskolelærer, en kombinasjon som loven krevde, og det gjaldt også Herstad som kombinert skole og kommunelokale. Begge sakene ble ble enstemmig lagt på is av kommunestyret “inntil videre” 6. desember 1855. Det gikk så langt at det 20. desember gikk ut anbudsinnbydelse for det sistnevnte (skole- og kommunelokale), og det kom også anbud på materialer og arbeide, men over jul, 14. januar 1856, ble disse forkastet.
Det kan neppe være tvil om at holdningen i bygda var klar. Særlig ville ikke folk i 1. skoledistrikt (Herstad) ha klokkerskole, fordi læreren da stadig ville måtte forlate skolen for å ta seg av sine kirkelige plikter. En egen ordning for Herstad ville dessuten komme i veien for det hele øya ønsket:

Føienland skole ble bygget i 1877 og er det eneste av de opprinnelige skolehus som fortsatt er i sin noenlunde originale form. Bør det bli skolemuseum? (L. Berg)

Faste skoler i alle kretsene.

23. januar hadde skolekommisjonen planen klar, en plan som omfattet hele øya med fem faste skoler, og det var denne planen som ble enstemmig vedtatt av formannskap og representantskap 31. januar 1856. Den lovbestemte klokkerskolen unngikk man ved at klokkeren, kirkesanger Davidsen, ble pålagt å betale 20 daler i året til skolekassen for å slippe å undervise.

Gaver, lån og pliktarbeide, og skolene reises

Planen gjaldt faste skoler på Herstad, Bergan, Torød, Skjerve og Snipetorp (Tømmerholt). For tre av skolene hadde grunneierne avgitt gratis tomter. De 4 første skolehusene skulle bygges straks, det 5. Så snart det var nødvendig. Snipetorp-distriktet hadde ikke et så påtrengende behov. Det bestod av bare en rode med forholdsvis få skolepliktige barn, de kunne foreløpig holde til i leid lokale.
Det ble regnet med et lån av 1000 spesiedaler fra Oplysningsvæsenets fond, og det som kom inn av frivillige bidrag. “Hır. Skibsreder og Ridder Svend Føyn” hadde lovet å bidra med 500 daler så sant skolene ble bygd innen årets utgang. Det ble regnet med pliktarbeid i form av kjøring og hjelpearbeid.
“Generallisten” over bidrag som var tegnet på forhånd, viser at i alt 732 personer etter hvert hadde tegnet seg, av disse 592 sjøfolk og redere. Alminnelige folk betalte en halv daler (60 skilling) eller en hel, de mest velstående redere 40-50 daler. Det endelige regnskapet fra sognepresten viser at det ble gitt 2504 spesiedaler og 114 skilling, herav 500 daler fra Svend Foyn, som først hadde tegnet seg for 50 daler.(7) Noen hadde nektet å bidra, bl.a. proprietær Mathias Foyn på Teie, viser innsamlingslistene. Men moren, enkefru Kaja Føyn, ga 60 daler, det største bidraget bortsett fra Svend Foyns store gave.
Pliktarbeidet ble organisert få dager etter vedtaket 31. januar 1856. De største gårdene skulle møte med hest og mann når de ble tilkalt, smågårder og plasser med en mann i en eller flere dager. Lånet på 1000 daler ble innvilget over 28 år, med 6 prosent årlig rente. (Brev fra Kirke- og Undervisningsdepartementet 17. juni samme år). Før pengene ble utbetalt, lånte HarbitZ midlertidig på kommunens vegne i oktober 1856 300 daler av Tønsberg Sparebank og i januar 1857 600 daler av Tjøme kommune. Pengene fra lånet kom i mai 1857. Sognepresten var kasserer og regnskapsfører for byggeprosjektene, men det meste av året 1857 hadde kirkesangeren oppdraget; presten var på Stortinget.
Kontrakter med tegninger for skolebyggingen ble undertegnet i april 1856. Sandefjordfolk hadde fått kontrakten for Herstad og Skjerve. Kontrakten er bevart, men tegningene er borte. En byggmester fra Gøteborg stod for arbeidet med skolene på Bergan og Torød. Murarbeid, tømmerarbeid og snekkerarbeid er detaljert beskrevet. Bygningene skulle være ferdige innen 29. september samme år, og arbeidet koste 250 daler for hvert hus. Kommunen skulle holde alle materialer, hestetransport og ekstra arbeidshjelp.(8)
Før året 1856 var omme, hadde Nøtterøy fire fastskoler i egne skolehus, Herstad, Bergan, Torød og Skjerve, og lærerne flyttet inn i dem og begynte undervisningen på nyåret i 1857.
Den femte skolen, Tømmerholt, ble i 1861 vedtatt bygd, og ble ferdig i 1862.(9) Til den ble det lånt 800 spesiedaler fra Opplysningsvesenets Fond. Skolen på Føynland, “Føynskolen”, må regnes som fastskole fra samme år, med egen lærer, men i leide lokaler. Eget skolehus med lærerbolig stod ferdig på Nordre Føyn i 1877.

Thor Hansen, Nøtterøy-skolens første seminarist. (L. Berg)

Sognepresten og lærerne

Georg Prahl Harbitz var sogneprest på både Nøtterøy og Tjøme, som utgjorde ett prestegjeld. Han stod også i spissen for skoleutbyggingen på Tjøme, der skoleutviklingen fulgte samme mønster som Nøtterøy. Tjøme innførte halvfaste skoler ved vedtak i kommunestyret 5. mars 1853, helfaste skoler 9. januar 1856.(10)
Sognepresten hadde hovedæren for den suksess skoleprosjektene ble både på Nøtterøy og Tjøme. Han klarte å kanalisere misnøyen med den gamle skolen, og den eksisterende viljen til å betale for noe bedre, til konkrete beslutninger og konkret gjennomføring.
Han kunne støtte seg på en skolekommisjon som var enig med ham og på interesserte og opplyste folk i skoledistriktene. Han fikk god hjelp av de gode konjunkturene i sjøfarten, som var hovednæringen i begge bygdene. Sjøfarten hadde i noen år gitt god fortjeneste i både hus og hytte, særlig i første halvdel av 1850-årene da det viktigste ble gjort.
Da Harbitz tiltrådte sommeren 1852, hadde Nøtterøy, som nevnt foran, 4 utdannede lærere ansatt. Det var Thor Hansen, fra Modum, som skulle bli her til han gikk av som gammel mann, Helge Helgesen fra Norderhaug, Gustav Hansen fra Nittedal og Olaus Pedersen Holtan fra Botne. Alle de 3 sluttet sommeren 1854.
Skolekommisjonens protokoll viser at istedenfor dem ble følgende tre seminarister ansatt: (11)
Christian Kaldager, Svend Staavi og Svennung Eriksen. Kaldager og Eriksen var uteksaminert ved Asker seminar i juli 1854, kom altså rett fra lærerskolen, Staavi var ferdig i desember året før. Kaldager ble værende på Nøtterøy. Han var fra Høland. Staavi, fra vestre Bærum, og Eriksen fra Rakkestad, ble her bare et års tid. De var alle ansatt i “halvfast” skole, Staavi i den som senere ble Torød krets, Eriksen i 4. distrikt, som ble Skjerve krets.

En lærerskjebne

Av skolekommisjonens protokoll 5. november 1855 ser vi at den budsjetterer for neste år med Thor Hansen, Christen Kaldager og to nye: Olaf Knudsen og “Bredoch”, begge uteksaminert fra Asker i desember 1854. De hadde altså vært klassekamerater der. (12) Olaf Knudsen var sønn av Henrik Wergeland, men det var ikke kjent dengang. Knudsen kom til å bli en velkjent og aktet mann på Nøtterøy, i likhet med Thor Hansen og Christian Kaldager, og som dem ble han her til sin dødsdag. Gustav Eberhard Larsen Bredoch var fra Tønsberg. Han fikk en annen skjebne. Han var ansatt i 4. distrikt og bodde på Skjerpe. Der ble han våren 1857 far til et barn med en datter av skipper og reder Paul Knudsen Skjerpe. De var ikke gift. Barnet levde, men moren døde i barselseng; barnefaren måtte bort.
Sogneprest Harbitz hadde et godt forhold til lærerskolen Asker Seminar, hadde det muligens også før han kom til Nøtterøy. Hver gang det ble en lærerpost ledig her, skrev han til Asker og ba skolen anbefale en mann av årets kull. Slik fikk Nøtterøy Lars Christensen Moe fra Gjerdrum. Han gikk ut fra seminaret 19. desember 1856, 22 år gammel, og kom til Nøtterøy for å erstatte Bredoch i 4. skoledistrikt.

Nye lærere i 4. distrikt

Heller ikke lærer Moe ble lenge i 4. distrikt, antakelig bare i 1857. Han bodde i det nye skolehuset på Skjerve. Lærerne Moe på Skjerve og Thor Hansen på Herstad klagde i juni 1857 til skolekommisjonen over at skolehusene var trekkfulle; det måtte stoppes og klines i alle sammenføyninger og rundt dører og vinduer.(13)
Etter Moe fikk Skjerve etter alt å dømme en lærer uten lærerskole, Ole Olsen Kirkevold fra Vang i Valdres. Eksamensprotokollen fra Asker Seminar viser at han ble uteksaminert der først i juli 1860, etter bare ett års skole, som “Meget duelig”, og at han kom inn etter anbefaling av Harbitz, som hadde kjent ham som lærer i mange år i Slidre i Valdres og “siden i Nøtterø et Par Aar”.
Av skolekommisjonens protokoll (la oss kalle den skolestyreprotokollen for enkelhets skyld) viser at seminarist Kirkevold ble ansatt ved fastskolen på Skjerve 18. juli 1860.
Mens han var på seminaret i Asker, hadde Skjerve en lærer som føres i budsjettet høsten 1859: N. M. Sørensen.
Den nye skoleloven kom 16. mai 1860. De krav den stilte, var i hovedsak oppfylt på Nøtterøy flere år før: At hver bygd skulle deles i skolekretser, at fastskole skulle være regelen, omgangsskole bare unntaket. Om skolens innhold sa loven bl.a. at i tillegg til de gamle skolefagene skulle undervisningen omfatte utvalgte stykker av en lesebok med geografi, naturkunnskap og historie.
På Nøtterøy brukte de allerede en slik lesebok, og der kom orienteringsfagene inn som egne lesestykker. Disse fagene stod ikke på timeplanen og kom ikke med der på mange år ennå, men de var med i timene likevel. Vi ser for eksempel av skolestyreprotokollen at sognepresten i 1857 forærte en globus til Herstad skole, et norgeskart til hver skole og 5 eksemplarer Naturlære til fattige børn.(14)
I mai 1861 ble beslutningen tatt om å bygge den 5. fastskolen på Snipetorp. Det var Tømmerholt skole, som ble ferdig året etter. Til den ble det lånt 800 spesiedaler fra Opplysningsvesenets fond.
Ved Asker seminar var seminaristen Anders Olsen Lund, 21 år gammel, nettopp ferdig, og han var tinget av presten til “Fastskole paa Nøtterø” fra høsten 1861. Det første året holdt han skole på Skjerpe hos skipper og reder Paul Knudsen, der det hadde vært rodestue tidligere. I 1862 kunne skolen flytte inn på Tømmerholt – og samme år ble A.O. Lund gift med en av døtrene på Skjerpe.(15)
Nå hadde Nøtterøy disse lærerne, slik de føres opp i skolestyreprotokollen i budsjettet 9. august 1861:
Chr. Kaldager, Bergan, kirkesanger, Thor Hansen, Herstad, organist, Olaf Knudsen, Torød, Ole Kirkevold, Skjerve, O.A. Lund, Skjerpe (fra 1862 på Tømmerholt skole), N. Larsen, Føynskolen.
Kirkesangerposten var i 1858 blitt delt mellom Kaldager og Hansen, med den ene som kirkesanger, den andre som organist.
Nils M. Larsen losjerte hos gårdbruker Anders Knudsen på Nordre Føyn. Larsen var fra Borgund prestegjeld. Han var ansatt fra 1861. Føynskolen holdt til i leid lokale. I 1863 ble det bestemt at læreren på Føyn også en del av året skulle ha Bolærne, Gåsøy og Hvaløy.
Lærer Kirkevold sa opp sin stilling på Skjerve i 1863. Han ble tilbudt 20 daler i lønnspålegg hvis han ville fortsette, men avslo. Han sluttet så våren 1864, mens den nye læreren, Christian Svendsen Enger, fra Sylling i Lier, ble ansatt 25. mai samme år. Også han var seminarist fra Asker. Han var lærer på Skjerve til 1871, da han flyttet til Kristiania, kom siden til Tønsberg og ble lærer der, hadde gård på Stangeby og var reder.

Olaf Knudsen var også en av seminaristene fra Asker seminar. Han var sønn av Henrik Wergeland og ble også velkjent som hagebruksmann. (Vestfold Fуlkesmuseum)

Et fullendt skolevesen

Det skjedde naturligvis i 1860-årene noe med skolen hele tiden, uten at vi her kan gå særlig detaljert inn på det. I noen år var det nå liten forandring i lærergruppen, men skolekommisjonen hadde sitt å streve med, med lærerlønn, reparasjoner på skolene, med skolekontingenten (en skatt) som måtte innkreves, med den evindelige kirkesangersaken og mye annet.
Prosten var på visitas på Nøtterøy og Tjøme 23. september 1863 og fant alt såre godt:
“Skolevæsenet kan nu siges at være bragt til sin Fuldendelse, idet Undervisning gives i 10 faste skoler af ligesaa mange Lærere”, skriver prosten i sin visitasberetning. Det gjaldt de 6 fastskolene på Nøtterøy og 4 på Tjøme.
Men proster og biskoper på visitas fikk sjelden noe realistisk bilde av forholdene. Det var bl.a. altfor store klasser i de fleste skolene.
I 1863 ble de fire første skolene på Nøtterøy bordkledd utenpå på alle sider (2 sider var kledd før) og malt. Det var bra. Men skolene var for små. I et møte i skolekommisjonen høsten 1865 bl forholdet drøftet:(16)
Elevtallet var nå 60-70 i hver klasse. Det var foreslått en 3-deling, men dette ville ikke løse problemet. Man måtte ha flere rom og flere lærere. Og kirkesangeren (Kaldager på Bergan skole) burde ikke samtidig være lærer. Noen mente han kunne være annenlærer, eller enelærer ved en skole med lite elevtall.
Fra Bergan og fra Herstad skolekretser kom det senere på høsten (23.9. 1865) andragende om at Kaldager og Thor Hansen (Herstad) ikke lenger skulle være henholdsvis kirkesanger og organist, men lærere på full tid. Men ordningen fortsatte i flere år.
De 6 fastskolene høsten 1865 hadde nå og i noen år framover disse lærerne: Thor Hansen, Herstad; Chr. Kaldager, Bergan; Olaf Knudsen, Torød; Chr. S. Enger, Skjerve; A.O. Lund, Tømmerholt; Nils M. Larsen, Føyn skole.
En komiteinnstilling som kom i desember 1865, gikk inn for 3-deling i alle skoler, men det ble ingen avgjørelse i denne omgang.

Flere skolekretser?

I februar 1866 foreslo formannskapet å opprette to helt nye skoler, som første alternativ en skole på Sem i 2 etasjer med almueskole i en etasje og en høyere skole eller borgerskole i den andre etasjen. En høyere skole trengtes på grunn av stedets skipsfart.
Alternativ nr. 2 var 2 nye almueskoler, en på Sem og en i nærheten av Kjønnerød. Det siste alternativet ble vedtatt av kommunestyret i mars samme år; i den ene skolen skulle det også være høyere skole.
Det ble ingen slik løsning. Året etter gikk skolekommisjonen igjen inn for 2 nye skoler, nå på Strengsdal og på Sem, og hadde en detaljert plan for den høyere skolen. I den skulle kirkesangeren undervise. I februar 1868 gikk formannskapet inn for det siste forslaget, skole på Strengsdal eller Kjønnerød, og på Sem med en høyere skole og lærerbolig. Ingen av alternativene ble realisert. (17)

Løsningen for skolekretsene

Behovet for nye skoler dokumenterte skolekommisjonen i en beretning i 1866 i skolestyreprotokollen. Skolene hadde nå hver 2 eller 3 klasser:

  1. skolekrets (Herstad) var det i øverste klasse 72, i nederste 67 elever.
  2. krets (Bergan): øverste klasse 51, mellomste 44 og nederste 30 elever. Skolen hadde frivillige fag: Morsmål, geografi og Norgeshistorie, lagt til forskjellige dager 3 timer i uka. Fattige børn mangler lesebøker.
  3. krets (Torød): øverste klasse har 43, mellomste 40, nederste 35. Frivillige fag som for Bergan.
  4. krets (Skjerve): øverste klasse 34, mellomste 43, nederste 50. De frivillige fag morsmål og geografi er lagt til forskjellige dager, 4 timer ukentlig..
  5. krets (Tømmerholt): øverste klasse 48, nederste 50. De frivillige fag lagt til en bestemt dag i uken.
  6. krets (Føyn): øverste klasse 21, nederste 26. På “øerne” 20 elever. De 3 sedvanlige frivillige fag henlagt til 1 dag i uken.

Skolesøkningen betegnes som bra i alle kretser, i Føynkretsen med Øerne “ikke riktig god”. Plassbehovet ble ikke løst med nye skolebygg, men med påbygging av noen av de gamle i 1868. Saken om nye skoler og høyere skole ble lagt på is. I februar besluttet kommunestyret å bygge på 3 av skolene og ansette 3 nye lærere. Det ble til at Herstad, Bergan og Skjerve skoler alle skulle påbygges en etasje, som skulle romme ett skoleværelse og en leilighet for en lærer.
10. mai kunne sognepresten lyse ut anbud på de 3 byggeprosjektene, som skulle være gitt innen 28. mai. Det ble søkt om lån, og 25. november 1868 innvilget Kirke- og undervisningsdepartementet lånet på 2500 spesiedaler fra Opplysningsvesenets fond. Fra amtsskolekassen fikk kommunen året etter et bidrag på 350 spesiedaler til byggeutgiftene. Det var søkt om 500 daler.(18)

Seminarister fra Slagen og Asker

De tre påbygde skolene fikk nye lærere. Olaf Evensen var uteksaminert i Kviteseid 22 år gammel i 1858 og hadde siden vært lærer i Høivåg, opplyser skolestyreprotokollen (1871). Han ble ansatt på Bergan skole fra 1869.
Anton Hansen Rud, Asker, med eksamen fra Asker seminar i 1867, ble ansatt på Skjerve, også fra 1869. Han var tatt opp ved Asker seminar i 1865, samtidig med Bertel Hansen fra Våle, som ble ansatt fra 1870 på Bergan skole. Der ble han i mange år, til han i 1888 ble overflyttet til den nye Lysheim skole.
Bertel Hansen var flere år før (1856) uteksaminert fra lærerseminaret på Basberg i Slagen med karakteren “Meget duelig”, og hadde deretter vært lærer i 9 år (i Våle, i Strømm og i Christiania).
Lærerskolen i Slagen eksisterte bare i årene 1855-1864 og uteksaminerte i alt 107 lærere.(19)
Herstad, Bergan og Skjerve fikk ikke bare bedre plass og nye lærere. De fikk også et nytt skolefag i 1869. Skolekommisjonen besluttet (24.5.1869) å innføre gymnastikk, med 2 timer i uken om sommeren (som betyr at det måtte være utegym) ved disse tre skolene. Man vedtok å arbeide for at også de øvrige skolene skulle få faget.
Vi fikk enda en lærer fra Asker seminar som også hadde vært på skolelærerseminariet i Slagen: Andreas Kristensen Borge ble ansatt på Føyn skole (i leid lokale) i 1869 og ble der til 1875. Han var uteksaminert i Slagen i 1864, fra Asker seminar i 1867.
I kirkeboka under Innflyttede 20.januar 1869 finner vi en skolelærer, Halvor O. Lie fra Gransherred, “Hensigt med Indflytningen: skolelærer”, oppholder seg på Herstad. Men det kan ikke sees at han noen gang ble lærer på Nøtterøy.

Lærer og kirkesanger Christian Kaldager hadde mange offentlige verv, noe som til tider vanskeliggjorde lærergjerningen. Neppe noen andre har vært gjenstand for så mange skolestyre- og formannskapsvedtak. En dyktig og allsidig mann som etter hvert hadde en finger med i det meste av det som skjedde i det offentlige på øya. (Foto: Nøtterøy kommune)

Allsidig kirkesanger

Bergan skole hadde i 1869 to laerere: Chr. Kaldager, kirkesangeren, og den nyansatte Olaf Evensen. Året etter flyttet Kaldager til Herstad skole, og Bertel Hansen ble hans ettermann på Bergan.
Skolekommisjonen vedtok 20. mai 1870 at Kaldager bare skulle være kirkesanger, men tanken var at han siden også skulle være lærer i en høyere skole, som ikke var opprettet (og som heller ikke ble det, før i 1897, i privat regi). Inntil noen høyere skole opprettes, fortsetter Kaldager som midlertidig lærer ved Herstad skole, var skolekommisjonens beslutning.
Det er sikkert ikke mange lærere i Nøtterøys skolehistorie som har vært gjenstand for så mange skolestyre- og formannskapsvedtak som kirkesanger og lærer Kaldager. Noen vedtak virker ganske pussige. Formannskapet innstilte 19.2. 1866 at: Den ansatte kirkesanger skal undervise i høyere skole (som ikke var opprettet) i språk, matematikk og norsk.
To år senere, 28. mai 1868, besluttet kommunestyret at han skulle ansettes som kirketjener på to betingelser: Han måtte erverve seg fornødne kunnskaper til å undervise i engelsk, matematikk og norsk grammatikk. Og så lenge han ikke hadde fått noen skole å undervise i, betaler han 100 spesiedaler årlig til skolekassen. En annen gang ble han anbefalt å lære seg engelsk. Etter at han flyttet fra Bergan skole, bodde han i eget hus på Vestre Nøtterø. Han var en dyktig og allsidig mann og kom etterhvert med i styre og stell på øya, bl.a. som direksjonsmedlem i banken, var i fattigstyret og kommunestyret, valgmann til stortinget og i mange år bygdas ordfører (1878-1891).(20)

Buer skole fikk kort levetid

Hans Eriksen, fra Bærum, gikk ut fra Asker seminar i 1870. I 1871 begynte han som lærer på Skjerve og flyttet inn på skolen.
I 1872 hadde vi så disse skolene og lærerne:

  •  Herstad skole: Thor Hansen med Kaldager som midlertidig annenlærer; han hadde full lønn som kirkesanger, men ingen lønn på skolebudsjettet.
  • Bergan skole: Bertel Hansen og Olaf Evensen.
  • Torød skole: Olaf Knudsen.
  • Skjerve skole: Hans Eriksen og Anton H. Rud.
  • Tømmerholt skole: A.O. Lund.
  • Føyn skole. Andreas Kristensen Borge.
  • “Øernes” krets var fra 1871 regnet som den 7. skolekretsen, men ble betjent av læreren på Føyn, som skulle ha skole på øyene et visst antall uker i året.

Det var stadig en prekær plassmangel i noen av skolene. I februar 1874 sendte sognepresten på vegne av skolekommisjonen til kommunestyret et forslag om å kjøpe en tomt på Kjønnerød til et nytt skolehus. Men “principaliter” foreslo man å leie et hus hos Engebret Engebretsen Buer til skolelokale og værelse for læreren. Og så foreslo skolekommisjonen å ansette en lærer med 153 spesiedaler i lønn (i året) fra augustmåned. Det ble vedtatt å leie lokalet og ansette lærer, og deretter “til den nye skole, der midlertidig holdes paa Buer, bevilges 100 spd.(21)
Så kom det et avertissement i Morgenbladet: “Ledig Lærerpost. Ved en af de faste skoler paa Nøterø er Lærerposten ledig og skal tiltrædes førstkommende 17. August. Lønnen, iberegnet Kostholdsgodtgjørelse er 153 spd. og oppebærer Læreren 20 spd. for skoleværelsets Opvarmning og Renholdelse.” Skoletiden er 41 uker, og i 2 av disse skal læreren, om forlanges, holde skole “paa en af de i Nærheden af Nøtterø liggende øer”. Skolen holdes i et leiet Hus med værelse og kjøkken til læreren og “fornødne udvendige Bekvemmeligheder“.
På Buer skole ble det så ansatt en lærer, Hans Jacob Tvedt, 21 år gammel. Han var fra Alversund i Hamar prestegjeld. Han flyttet muligens inn på Buer, men i Folketellingen 1875 finner vi ham som leieboer hos Karen Sofie Torgersen, enke etter skipper og los Hans Otto Torgersen i Stranda.
I 1875 ble det vedtatt at også Torød skole skulle påbygges en etasje. (Dag-Bog 1.3. og 23.3.75). Samtidig skulle Kjønnerød-tomta oppgis, og i sin tid skulle det bygges en skole i eller i nærheten av Skauen. Den siste ble realisert: Lysheim skole, bygd i 1888 på tomt utskilt fra Skauen. Da Torød skole i 1876 hadde fått sin 2. etasje – som Nøtterø Sparebank betalte for – ble Tvedt (navnet ble også skrevet Tveit) lærer der, og elevene på Buer flyttet nok med. Vi hører ikke mer om Buer skole.
Læreren på Føyn skole, Andreas Kristensen Borge, sa opp sin stilling i mars 1875, og istedet kom seminaristen Anders Oluf Nielsen. Han var fra Hedrum, 21 år gammel, og han ble på Føynland som lærer i 50 år, til han gikk av i 1924.
I 1875 budsjetterte kirkekommisjonen med leie av 3 skoler: Føyn, Buer og Bolærne. Skolen på Nordre Føyn, Føynland skole, ble bygd i 1877, og (Anders), Oluf Nielsen flyttet inn der. I 1874 holdt skolen til i leid lokale hos Jacob Foyn, som vel var Jacob Andersen Foyn på Søndre Føyn.
På Østre Bolærne var skolen hos los Edvard Nilsen, 4 uker om våren og 4 om sommeren. I skoleregnskapene finner vi som lærer “paa øerne” lærer Gleditsch fra 1878 og i alle fall til 1883. Mer om ham har ikke vært å finne.
I desember 1877 var fremdeles 2 av Nøtterøys skoler 2-delte, men resten var 4-delte, ser vi av skolestyreprotokollen.

“Deres livs storverk”

I 1876 kunne Nøtterøys “skolesjef”, formannen i skolekommisjonen, sogneprest Georg Prahl Harbitz, feire 50 år som prest. På Nøtterøy hadde han da vært sogneprest i 24 år. I anledning embetsjubileet ble det 31. mai 1876 holdt festgudstjeneste i Nøtterøy kirke og middag for over 100 mennesker i prestegården.
Presten hadde i sin tid på Nøtterøy ikke bare vist seg som skolens venn, men også lærernes. Han hadde gått inn for at lærerne skulle ha gode lønnsbetingelser og arbeidsforhold, for alderstillegg og dyrtidstillegg og mot forsøk på lønnsnedslag under dårlige konjunkturer.
Lærer Thor Hansen på Herstad holdt tale for sognepresten på vegne av lærerne. Da Harbitz for 24 år siden kom til Nøtterøy, sa han, gikk skolen fra hus til hus og måtte ofte forandre oppholdssted to ganger om dagen. Harbitz erklærte krig mot denne ordningen, og resultatet var en ny plan for skolevesenet. “Lærernes økonomiske stilling har De også hatt for øye, og lærerne kan nå imøtese fremtiden uten sukkende næringssorg. Nøtterøy prestegjelds skoler kaller jeg Deres livs storverk”, sa Thor Hansen. Harbitz gikk av som sogneprest på Nøtterøy ved utgangen av mars 1879, fikk avskjed i nåde av kong Oscar etter egen søknad.(22)
Som ny sogneprest i 1879 kom Johan Nordahl Brun til Nøtterøy og ble til 1895. Prestegjeldet var nå delt i 2 sogn, og Tjøme fikk egen prest for første gang, Johan Nordahl Brun von der Lippe, en fjern slektning av J.N. Brun på Nøtterøy.
Også sogneprest Brun var interessert i skolen og dens problemer.
I 1880 var disse Nøtterøys lærere, de fleste med meget lang tjenestetid på øya:

  • På Herstad skole: Thor Hansen. (Kaldager var der også fortsatt, men ikke på skolebudsjettet).
  • Torød: Olaf Knudsen og Hans Jacob Tvedt.
  • Tømmerholt: A.O. Lund.
  • Bergan: Olaf Evensen og Bertel Hansen.
  • Skjerve: Anton Rud og Hans Eriksen.
  • Føynland: Oluf Nielsen.

Nøtterøy hadde (1879, NOS statistikk) 10 lærere og 770 skolepliktige børn.
På Bergan og Skjerve underviste lærerne i 1875 på frivillig aftenskole, ser vi av skolestyreprotokollen. Det gjorde de flere steder, og de fortsatte med det. Det skulle være minst 10 deltakere på aftenskolene. I 1878 drev lærerne Rud og Eriksen aftenskole på Skjerve, Olaf Knudsen og Hans Jacob Tvedt på Torød og Bertel Hansen på Bergan. Skoleregnskapet for 1878 viser det; lærerne fikk et lite honorar for arbeidet på fritiden.
De fikk også noen kroner ekstra for “Gymnastikøvelser med skolebørnene”, utenfor timeplanen – 16-20 kroner i året. Etter 1877 var det kroner, ikke spesiedaler; 1 daler lik 4 kroner. I 1879 var normert årslønn for lærerne 672 kroner, til det kom alderstillegg. Alderstillegget var 52 kroner for hver 3-årsperiode i tjeneste.

“Aftenskole” ble også drevet på dagtid.

På denne tiden var det 2-3 styrmannsskoler på Nøtterøy, og skolekommisjonen mente (14.11.1881) at unge sjøgutter kunne ha nytte av en dagskole eller aftenskole, som kostet 2 kroner for et kursus.

“Landets ægte sønner” er bekymret

Lærerne var nå aktede og respekterte folk i bygda, flere av dem med offentlige verv, i kommunestyret, banken, komiteer og utvalg, og et par av dem kunne kalle seg redere. Det fantes folk som ikke likte dette. Lærerne var alle sammen innflyttere!
En innsender i avisen Tunsbergeren gir uttrykk for dette 3. mai 1879, under overskriften ”Lidt om skolemestrene paa Nøterø”:
“Her paa Nøterø have vi ikke mindre end 9 af disse skolemestre. og – mærkværdigt nok – hvordant et opsving disse faar, naar de slaar sig ned paa vor lille Ø!”…”I alle offentlige Møder og til alle Tillidsposter, som er paa vor lille Ø, finder man bestandig 1-2-3 ja stundom flere Skolemestere at beklæde Poster, som vistnok Landets ægte sønner kunde beklæde med samme Kraft og Energi”…”Lader os respektere skolelærerne, men lader os ogsaa passe paa, at ikke samme Herrer voxer os over Hovederne.”
Innsenderen sammenligner lærerne med dansker i Norge i dansketiden og syns man skal velge representantskap og formannskap ”inden vor egen Midte”, og ”lader os reise os op og ryste skolelærerne lidt af Ryggen paa os.”…”Tøv ei for længe, thi ellers bliver de os alle kjæphøje; forsilde er det naar de have faaet Magten.”
Den anonyme innsender har nok glemt at det er “disse skolemestre” som har lært “Landets ægte sønner” å lese og å kunne skrive innlegg i avisen. Det var nok ingen vanlig holdning han gav uttrykk for, men han hadde rett i noe: Lærerne var med på det meste – det som drev bygda framover. Nå var de også snart på vei inn i det politiske livet.

Bergan skole ble påbygget med en etasje i 1868 og er sammen med lærerboligen på Skjerve den eneste av de opprinnelige skolebygningene fra 1856 som fortsatt står. (Foto: Svein Hermansen)

1888: Nye lærere – og en lærerinne!

I 1882 fikk Torød skole en ny lærer, Martin Tobias Lindefjeld, født 1856 i Fjotland. Han delte skolen med Olaf Knudsen. I likhet med mange andre av lærerne ble han værende og gift her. Høsten 1888 kom en ny, Nils Jacob Pedersen Nedberg, til Bergan, der han ble en dyktig og avholdt lærer i mange år. Han var fra Nedre Eiker, men kom hit med familie fra Lærdal.
Det hadde lenge vært behov for en skole sør på øya. I november 1887 kom det forslag til formannskapet fra ingeniør Alfred Nilson og innbyggere i Skjerve krets om å få bygd en skole på Skauen. Begrunnelse var bl.a. lang skolevei og sterkt økende barnetall. 26. mars året etter gjorde herredsstyret et positivt vedtak, om å bygge skole og ansette en lærer, etter innstilling av skolekommisjonen, og i løpet av året 1888 var Lysheim skole der, på en tomt kjøpt av gården Skauens grunn. Dit flyttet nå Bertel Hansen fra Bergan skole og ble enelærer på Lysheim. Istedenfor ham kom den nye læreren, Nils Nedberg, til Bergan.
Samtidig med at det ble vedtatt å bygge skolehus på Skauen, ble det også gjort vedtak om et tilbygg på skolen på Herstad – og ansette en lærerinne! (23)

Lærerinnene kommer

Det er litt sterkt sagt at “lærerinnene kommer”. Det ble foreløpig bare den ene, og i flere år: Gjertine Othilie Gulliksen fra Nordre Føyn, 26 år gammel, ble ansatt som lærerinne på Herstad 23. juli 1888. (24) Etter formannskapets mening skulle hun også undervise småskolen i Bergan krets, i et leid lokale. Det er uvisst om det ble slik. Hun var ikke bare Nøtterøys første lærerinne, hun var også den første “innfødte” Nøtterøy-lærer siden omgangsskolemestrene vandret fra hus til hus.
I 1894 hadde Nøtterøy 11 lærere. Den 11. var ansatt i 1892, Edvard Wille på Herstad. Han var fra Hjørundfjord i Møre og Romsdal. På Herstad var han til 1914, da han ble ansatt i den nye Teie skole.
Gjertine Gulliksen var ikke blant de 11 lærerne, men i kategorien Lærerinner. Der var hun alene, og det var hun fra 1888 til 1895, da hun giftet seg og sluttet.
Lærerinner var ikke noe nytt, men lærerinner i den offentlige skolen var noe svært nytt – på Nøtterøy. Mange andre steder var kvinnelige lærere forlengst i arbeide i skolene. Til å undervise små barn, eller i musikk og håndarbeide, fantes det lærerinner. På Buer, i rederen Ole M. Bjerches hus, var det en lærerinne, Emma Kristensen, både i 1865 og 1875, ser vi av folketellingene. Hun var fra Kristiania, 30 år i 1865. Men hva underviste hun i?
På Bjerkøy var det også en lærerinne i 1875, Thorine Mathilde Andersen, datter av skipper og gårdbruker Anders Kristoffersen. På Fagerheim bodde Therese Kristiane Ellingsen, som “underviser i piano”. Hun var fra Svelvik.
Det fantes muligheter for utdannelse: Kongelige resolusjoner av 16.11.1871 og 5.2.1876 hadde gjort det mulig å opprette kurs for lærerinner og å avholde lærerinneprøver med sikte på “Almueskolen”. Men før 1895 var det ingen egentlige lærerinner på Nøtterøy bortsett fra Gjertine Gulliksen på Herstad. Statistikken forteller at i 1888 “havdes 12 lærere og 1 lærerinde”, men i 1893 også at “nu haves derhos timelærerinder i haandgjerning ved alle skoler” på Nøtterøy. (25) Men disse var altså ikke ordentlige lærerinner.

44 søkere til 1 lærerinnepost

Skolestyreprotokollen forteller at til den ledige lærerinneposten etter frk. Gulliksen på Herstad kom det inn 44 søknader. Det var altså ingen på mangel på interesse blant kvinner som mente seg kvalifiserte. Den som ble ansatt, var Hanna Karoline Gran. Hun var fra Hof, født 1873, og bodde på Herstad skole i 1900 (folketellingen).
Det ser ut til at hun var alene som lærerinne et par år. Men nå var det på det rene at lærerinner kunne brukes i skolen. “Småskolen” skulle jo også ha lærere, og de kvinnelige lærerne var billigere. I 1897 diskuterte skolestyret det forhold at barnetallet stadig var for stort i forhold til skolene. Det ble besluttet at Bergan og Lysheim skulle utvides med tilbygg, og at hver skole skulle få en lærerinne. Dette ble gjort i løpet av 1897.
For lærerinneposten på Bergan kom det inn 35 søknader, til Lysheim 30. På Bergan skole ble ansatt frk. Aagot Foyn, på Lysheim en Pauline Robak, som ikke kunne ta posten, slik at Oline Storli ble lærerinne der. Hun trakk seg i 1898, og ansatt ble så Emma Augusta Knai, født 1864 i Hurdal (FT 1900).
Lærer Olaf Evensen på Bergan døde i 1897, og herredsstyret vedtok da (4.6. 1897) at den ledige posten skulle besettes med en lærerinne. Herredsstyret ønsket at ledige lærerposter skulle besettes med lærerinner, slik at det bare ble en mannlig lærer ved hver skole.
Nå strittet skolestyret imot, så det ble forkastet. Det var innlysende for enhver at en lærer kunne holde bedre disiplin enn en lærerinne i de høyere klasser; hun måtte her lese helt opp i 7. klasse, “og Gutter der er ikke greie at holde i Ave af en Kvinde”.
I mai 1900 ble Andrine Eleonore Nyrerød fra Slagen lærerinne på Bergan, og i januar 1901 Astrid Rud på Lysheim etter Emma Knai. På Skjerve skole bodde i 1900 (Folketel.) Hedvig Eriksen, seminarelev i Holmestrand. Hun var datter av lærer Hans Eriksen på Skjerve og ble senere lærerinne på Tømmerholt og Herstad.
Elise Sande, som bodde på Vestre Kjøle, føres i samme folketelling som lærerinne på Nøtterøy. Frøken Olga Agerup, som var uteksaminert fra Holmestrand lærerskole (arvtaker etter Asker Seminar) i 1903, ble ansatt på Bergan i 1904 og var lærerinne der i en menneskealder. Alle lærerinner var foreløpig enten i “småskolen” eller underviste jenter i “håndgjerning”.

Lærerinnene på frammarsj

I de nærmeste årene kom det i økende fart flere lærerinner, som vi ser av skolebudsjettene og skolestyreprotokollen:

  • I 1907 hadde Nøtterøy-skolen 12 lærere og 3 lærerinner. De 3 var: Astrid Rud på Lysheim, Nanna Sørensen (som bodde på Nyhus) antakelig på Herstad og Olga Agerup på Bergan.
  • I 1909 11 lærere og 5 lærerinner: Astrid Rud, Nanna Sørensen, Olga Agerup, Hedvig Eriksen på Skjerve og Alvhild Syse. Hun var lærerinne på Torød og Herstad i mange år. Hun var søster av tannlege Peter Syse, som senere ble ordfører og rådmann.
  • I 1912 11 lærere og 6 lærerinner: Astrid Rud, Olga Agerup, Hedvig Eriksen, Alvhild Syse og Hedvig Andersen og Karoline Sørby.

Lærerpersonalet økte nå jevnt og var i skoleåret 1918/19 på 23 – 12 lærere og 11 lærerinner. I tillegg til 6 fra 1912 var nå de følgende: Adolfine Backer, vel en slektning av Hans Backer, som var sogneprest her (fra 1911, senere prost), Anna Jacobsen, Torød, fru Bertha Olivia Halvorsen (også søster av tannlege Syse), frøken Fen og frk. Edna Jacobsen.(26)
I skolebudsjettet for 1925/26 finner vi 26 lærere og lærerinner, 13 av hver, like mange lærerinner som lærere. Mye var vunnet. De var nå likestilt i antall, men fortsatt var mange av lærerinnene bare småskole- og håndarbeidslærere.

Skolen inn i 1900-årene

Her skal bare kort nevnes noe av det som skjedde i Nøtterøyskolen like før og etter århundreskiftet, ved siden av lærerinnenes frammarsj. I 1889 var det slutt på skolekommisjonen, nå var det valgte skolestyrer, etter en lov av 26. juni 1889.
Fra 1890 var det ny kretsinndeling, med 8 kretser: Herstad, Skjerve, Bergan, Torød, Tømmerholt, Lysheim, Føynland og øerne, og i 1891 ble det opprettet en egen lærerstilling i sistnevnte, Øernes krets.
Fra 1.1.1892 ble endelig kirkesangerposten skilt fra lærerposten på Herstad for godt. Samme år ble en lærer formann i skolestyret, A.O.Lund på Tømmerholt.
I 1894 søkte Nøtterø Lærerforening om flere læremidler. Fysikalsk apparatsamling, elektromotor, dampmaskin, oppgangssag, historisk atlas, tellarium, lunger og hjertet i gips, mikroskop og diverse annet. Skolen stod tilbake med hensyn til skolemateriell. Det ble innvilget.
24.2.1904: “Der anskaffes 50 spyttebakker til Brug i skoleværelsene”. (Skolestyreprot.)
I disse årene ble det også innrettet sløydrom i noen skoler. Det ble opprettet flere lærerinneboliger.
I 1908: En lærerinnestilling til Øyenes krets.
I 1909: Tømmerholt skole bygges på, med bryggerhus og 3 værelser til lærerbolig.
I 1913: Skolestyret ble bemyndiget til å kjøpe 4-5 mål til ny skole på Teie.
I 1914: Herstad krets deles i 2, i den nye kretsen bygges Teiehøyden skole, med 2 lærerleiligheter, hver på 4 værelser og kjøkken, og 2 lærer inneleiligheter, hver på 2 værelser og kjøkken. Det bevilges til ny skole på Føynland.
1915: Det skal bygges ny skole på Skjerve. Teie og Herstad skal bli 6-delte skoler.
1918: Det skal opprettes en 7. klasse på Torød.
1919: Den private Middelskolen – opprettet i 1897 – blir overtatt av kommunen, etter at skolen har vært i økonomiske vanskeligheter.

NOTER

  1. Se Nøtterøy 1800-årene, s. 345, av forf.
  2. Protokol over alle skolepliktige Børn, Deres Alder, m.m. i omgangsskolens 1ste District i Nøtterøe sogn. Prot. i arkivet på Tinghaug.
  3. Nøtterøy 1800-årene, s. 278-279.
  4. Kallsbok for Nøtterøy. Prestearkivet, Nøtterøy. Statsarkivet på Kongsberg.
  5. Protokol over alle skolepligtige Børn (1847-1864).
  6. Riksarkivet, KUD, skolekontoret: Journalbilag D, Folkeskolevesenet. M, N, 1839-1890, pakke 281. – Arkivet på Tinghaug, eske: Div. vedr. skolen 1855-1874, legg “Innsamlingsliste…”
  7. Eske Div. vedr. skolen 1855-1874. Legg Innsamlingsliste. Prestens regnskap pr. 19.1.1857. Tinghaug.
  8. Eske, som note 7.
  9. Om Tømmerholt skole, se art. i Tbg. Blad 3.1 1. 1962 av Knut Mello: Tømmerholt skole feirer 100 år – i skyggen av utslettelse.
  10. Lorens Berg, Tjomg), s. 244.
  11. 28. sept. 1854.
  12. Statsarkivet i Oslo. Asker seminar, Eksamensprotokoll 1846-1861.
  13. Formannskapsprot. 26.6. 1857.
  14. 27.11.1857.
  15. Se Sigurd Unneberg, Nøtterøy II, s. 894.
  16. Skolekomm..prot. 14. September 1865.
  17. Form.skapet 19.2. 1866; Repr. skapet 14.3. 1866; Skolekommisjonen 5.6. og 20.6.1867; Form.sk. 14.2. 1868.
  18. Komm. styret 24.2. 1868 og form.sk. 4.5.1868; Tinghaug, eske Div. vedr. skolen 1855-1874 og eske Usorterte brev og bilag. 1852-1880; H. styret, Dag-Bog. 1837-76, 16.6. og 4.7.1868.
  19. Amtsdistrictets skolelaererseminarium i Slagen, se Sem og Slagen, En bygdebok, II, Kulturbind I, s. 385-388.
  20. Om Kaldager, se Unneberg II, s. 1 1 15. – Tønsbergs Blad har en biografi 1.11.1913.
  21. Dag-Bog (formannskapets)… 1837-76, 21.2.1874, sak 20, og 25.3.74, sak 27. – Morgenbladet nr. 136/1874.
  22. Leif Hellberg, Høire i Vestfold. Fra omkring 1870 til 1958. (Tbg. 1958) s. 299. – Privatarkiv nr. 24 i Riksarkivet, Georg Prahl Harbitz. 2 pk. med bl.a. kallsbrev, ordensutnevnelser o.a.
  23. Form.skapet 19.3., h. styret 26.3.1888. – Skolekomm. 23.7.1888.
  24. Gjertine Gulliksen, Unneberg I, s. 309, Nordre Føyn, bnr. 15.
  25. Topografisk-statistisk beskrivelse over Nøtterø herred, av C. de seue, Norges geografiske opmaaling, 1893.
  26. Skolebudsjett, h. styremøte 7.5.1918.
Follow Helge Paulsen:

f. 1926 på Nøtterøy og oppvokst der, død 2/11 2017. Cand. philol, førstearkivar i Riksarkivet til 1996. Har skrevet artikler og mindre avhandlinger i forskjellige samleverk med temaer fra den tyske okkupasjon av Norge 1940-45, forfatter av kulturbindet «Nøtterøy 1800-årene»(1986). Nøtterøy kommunes kulturpris 1986.

Latest posts from

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.