“… et altfor fremadstræbende Folkeferd”

posted in: Samferdsel | 0

Av Svein Lundby

Den gamle Føynlandbroen fikk en trang fødsel, men et langt liv.

Et sjokk gikk over Føynland i juni år 2000. Rådmannen på Nøtterøy gikk inn for å rive den gamle Føynlandbroen. Det var ikke penger i kommunen til å sette broen i stand, så innstillingen gikk ut på å bruke kr 250 000 til å rive den gamle bro. Reaksjonen på Føynland var kraftig, for broen står meget sterkt i folks bevissthet. Dette var jo ikke bare en bro, det var et kulturminne og en dokumentasjon på vår samferdselshistorie. “Broen er like viktig for oss som Slottsfjellet for folk i Tønsberg”, uttalte leder for Føynland Vel, Rolf Sundklakk, i år 2000.

Den gamle, restaurerte Føynlandbroen. Bildet er tatt fra sydøst. (Foto: Svein Hermansen)
Den gamle, restaurerte Føynlandbroen. Bildet er tatt fra sydøst. (Foto: Svein Hermansen)

Dette fikk en støtte for fra flere hold, for konstruksjonstypen av både treverk og stål med pilarer er spesiell. Det er få slike broer igjen her i landet i følge Statens Vegvesen. Det kunne godt være med og støtte en rehabilitering økonomisk. I Vegdirektoratets forslag til nasjonal verneplan for veger er Føynlandsbroen en mulig kandidat. Velforeningen, ledet av Rolf Sundklakk, organiserte en rehabiliteringsplan i samarbeid med kommunen, Nøtterøy og Tjøme Energi, Nøtterø Sparebank og Statens Vegvesen. Rehabiliteringen startet opp i år 2001, og i dag står broen der som om ingenting hadde skjedd.

Fra ferge til bro

Roar Lauritsen skriver levende om hvordan en kom seg fra Føynland og over til Nøtterøy rundt år 1900 (“Foynland Blad” 1997). Han skriver at en måtte bruke oversettene. Enten kunne en ta over fra Fjærholmen til Nesbrygga, fra Sandrompa til Ekenes, fra Rønningen til Skjæret eller hovedforbindelsen fra Bakken til Lahelle. Fra Bakken til Lahelle var det ferge for hest og vogn. I S.Unnebergs bygdebok er Stina Bakken fremhevet. Anne Stina Andreasdotter kom sammen med mannen, Adrian, fra Båhuslen og slo seg ned på Bakken. Stina drev oversettet for 7 øre turen. Ved “hundreårspreka” nyttårskvelden 1899 tjente hun 5 kroner i løpet av natta. Ved oversettet i Lahelle var det nokså lang brygge som var i dårlig stand slik at det var problematisk ved høy- og lavvann.
I 1903 ble det sendt et brev til formannskapet, som var undertegnet av beboere på Føynland, der de ba om at kommunen overtar ansvaret for “istandsættelse og fremtidig vedlikeholdelse” av bryggen. Den ble utbedret samtidig som broplanen ble luftet. Den nye tid med krav om bedre og raskere kommunikasjoner ble en sak å arbeide for på Føynland.

Skolemester Oluf Nielsen i et utsnitt av et klassebilde fra før 1906. (Utlånt av Roar Lauritsen)
Skolemester Oluf Nielsen i et utsnitt av et klassebilde fra før 1906. (Utlånt av Roar Lauritsen)

To ildsjeler

Men skulle en bygge en bro, måtte en stole på egne krefter. Konsul J. H. Christiansen, som eide Bjørnebu, døde i 1904. Grosserer Nils Olsen Maastrup, født i Danmark i 1852, kjøpte så Bjørnebu i 1905. Ifølge Tønsbergs Blad solgte enkefru Christiansen Bjørnebu med besetning, redskaper og avling til grosserer Maastrup for 30 000 kr. Han ble den største pådriver i broprosjektet og blir kalt “Høvding” i A. Abrahamsens sang. Han var leder av byggekomiteen og er den som sender brev til herredstyret og som reiser til departementet i Kristiania om nødvendig. Han dør i 1908 like etter at broen er ferdig.
En annen ildsjel på Føynland var Anders Oluf Nielsen. Han kom som lærer til Føynland i 1875 og gikk av med pensjon i 1924, altså 49 år som lærer samme sted. Han fikk flytte inn i den nye faste skolen i 1877 og atter i den nye skolen i 1914. Han var medlem av herredsstyret og følge avisreferat og sinte inserater den som var flinkest til å forsvare broplanene. Oluf Nielsen var med på stifte Nøtterøy Venstre i 1894. Han deltok i styre og stell på flere områder. Han var for eksempel ordfører i fattigkommisjonen og formann i fattigstyret i 37 år fra 1892 til 1929.

Motstand mot broen

Etter hvert som det ble kjent at det skulle bygges en bro over “Egenessundet”, vokste motstanden raskt. Det var frykt for at broen ville stenge sundet for all ferdsel. For båter med fast mast var jo dette et faktum, men også for fraktefartøy ville det bli problemer. Enkelte pekte på at “Egenessundet” var korteste vei fra Tjøme til Tønsberg.
Protester ble sendt til Nøtterøy herredstyre, og i februar 1908 var antallet kommet opp i 123. Nøtterøy Sjømannsforening sendte eget protestbrev til Nøtterøy herredsstyre der foreningen protesterte “mod noget fast Broanlæg mellom Lahelle, Nøterø og Føynland, da det er det sund hvor vor lokaltrafikk til og fra Tønsberg foregaar”.
Saken kom opp både i Tjøme og Nøtterøy herredsstyrer. Tjøme herredsstyre ønsket fri ferdsel gjennom sundet, mens Nøtterøy herredsstyre i første omgang ignorerte protestene.
På herredsstyremøtet i mars 1908 la byggekomiteens leder, hr. Maastrup, fram muligheten for å gjøre broåpningen større, men herredsstyret synes det ble for dyrt. Da det viste seg at departementet hadde godkjent broen uten å spørre Nøtterøy herredsstyre først, ble det sendt en beklagelse fra herredsstyret. Fire representanter stemte for lærer Nielsens forslag om at dette var herredsstyret uvedkommende.
Innsendere både til Tønsbergs Blad og Tunsbergeren uttrykker at det var et altfor “fremadstræbende folkeferd” på Føynland. I følge A. Abrahamsens sang var det hr. Maastrup som hadde vært i departementet og fått godkjent brobyggingen. Saken ble meget godt fulgt opp i herredsstyret av “skolemesteren”, som han ble kalt i avisinnlegg, lærer Oluf Nielsen.

TIL NØTERØ FORMANNSKAP

gamle-foynlansbru-0003
Fotograf A.Mathisens fotografi fra åpningen av den første broen til Føynland 17.mai 1908

Undertegnede andrager hermed ærbødigst om, at istandsættelse og fremtidig vedligeholdelse af brygge i LAHELLE ved overfartsstedet til Føyenland maa blive overtaget af Nøtterø Kommune.
Det tør ansees for almindelig bekjent, i hvilken misserabel forfatning denne brygge nu iflere aar har været. Det har ofte indtruffet saavel ved høi som lav vandstand at man ikke har kunnet komme over sundet med hest og kjøretøy, saa man i længre tid, gjentatte gange til midnat har maattet oppholde sig på Nøterøsiden, til vandstanden har forandret sig. Til andre tider har man været nægtet overfart med las i flere dage.
Man skal ogsaa bemerke, at man ved at sætte nævnte brygge istand vil faa avhjulpet savnet af en offentlig, ogsaa for de fleste øbeboere, let tilgjængelig brygge, idet der er farbar vei over Føyenland fra Husø, hvor der til enhver aarstid er aabent vand. Man tillader sig at vædlægge et overslag fra bygmester Helgesen over bryggens istandsættelse, hvoraf omkostningerne saa nogenlunde vil kunne sees. Man finner det dog ikke paakrevet, at bryggens bredde overstiger 12 fod, hvorved arbeidet maa blive betydelig billigere end i vedlagte overslag anført.

Føyenland den 24 de Februar 1903.
O. Nielsen Chr: O. Sundre S. C. Føyn . J. H Christiansen Anton Olsen Thorvald Andersen . H C. Føyn H. Arnesen Ole Johansen Herman Fosaas Th. Andersen P. Harritz P. Nielsen Th. Bjerke Niels Nielsen Nils E. Nilsen Mathias Thorkildsen Hella Thorkildsen Hans Olaussen E. Johansen August Andersen Niels Hansen Ole Rasmussen Ole Olsen Anders Olsen Niels Hansen Lars Andersen Carl Olsen Marie Nielsen A. Nielsen

17. mai 1908

17.mai 1908 ble en stor dag for alle føynlendinger. Broen over sundet fra Bakken til Lahelle sto ferdig.
Både Tunsbergeren og Tønsbergs Blad har små notiser om den store begivenheten. Skolebarna gikk i “prosesjon” med norske flagg, stanset midt på broen for å bli fotografert. Deretter sang de “Gud signe vårt dyre fedreland og Kongesangen. Så fortsatte de “prosesjonen” til gudstjeneste i Nøtterøy kirke. Senere på dagen kom en ny prosesjon med triller og karjoler slik vi kan se på fotografiet til Th. Larsen, som foreviget begivenheten. Tønsbergs Blads reporter merket seg en særlig “smukt pyntet høvogn” midt i prosesjonen.
Hele opptoget ble et stemningsfullt skue med alle på gårdene rundt. Th. Larsens fotografi viser prosesjonen på veg tilbake etter å ha snudd ved “Forbrugerforeningen” (nåværende Rema 1000).
Senere på dagen var det fest hos Anthon Olsen på Nordre Føyn (nåværende Dønnestad). Her var det taler, der hr. Maastrup er nevnt spesielt . Om det var en tale til, så var det nok lærer A. O. Nielsen. De forente krefter på Føynland var kronet med hell.

Broen får prøve seg

Det å få bygd broen var en stor sak for et lite øysamfunn. Og broen måtte vedlikeholdes. Basarer ble holdt med det formål å vedlikeholde den. Tønsbergs Blad melder i 1910 om en slik basar, og det kom inn kr 450.

Annonse i Vestfold Arbeiderblad 7. 10. 1917 om begrensninger i trafikken over broen. Undertegnet av ”Lensmanden i Nøterø ”.
Annonse i Vestfold Arbeiderblad 7. 10. 1917 om begrensninger i trafikken over broen. Undertegnet av ”Lensmanden i Nøterø ”.

Veiene ble bedre, det var kommet bro over til Husøy og en ny trussel meldte seg, automobilen. Kjartan Dale gjør i “Njotarøy”(1998) rede for den motstand det var mot bilen i formannskapet og på Nøtterøy generelt. Et protestmøte sendte en resolusjon til amtmannen for å få ham til å forby biltrafikk på Nøtterøy. Men bilen kom, og den kom også over Føynlandsbroen.
Det tar ikke lang tid før den begynner å knirke, og basarpengene fra 1910 forslår ikke. I 1917 kommer det en søknad fra beboere på Føynland om ikke herredsstyret kan bevilge kr 1300 til istandsettelse av Føynlandsbroen. Flere i herredsstyret uttrykte at de nå måtte overta broen fullstendig og at kr 1300 var altfor lite. Noen representanter ønsket å forby biltrafikk overbroen, men intet vedtak ble fattet .
Forholdene forverret seg utover året 1917. Lensmannen rykker inn en annonse i avisene der trafikken over broen blir sterkt begrenset, og biltrafikk over broen blir forbudt. Herredsstyret vedtar å overta broen “av de private interesser”. Broen var ikke føynlendingenes lenger .

Ombygging

I 1921 blir broen stengt for all ferdsel, og en må bruke ferge for å komme over sundet. Det koster 25 øre for personer og 50 øre for kjøretøy. Herredsstyret fatter vedtak om en ombygging av broen. Finansieringen skjer ved at staten betaler 50%, fylket 20% og kommunen 30%. Kommuneingeniør Røed gjør rede for forskjellige muligheter og alternativ. Han har stor tro på “kreosoterede impregnerede stolper”. Dette ville bli langt billigere og så sterkt at en kunne kjøre jernbanetog over, ifølge kommuneingeniøren. Herredstyrerepresentant Tveten mente at en på denne måten kunne få en bro som ville stå i 60 år. Broen er ferdig ombygd i 1922 og blir åpnet for trafikk på ny.

Rutebilen over broen

1. mars 1922 starter Andersen og Nielsen sin første bussrute fra Tønsberg til Føynland og Husøy. Det var en “Adler” som hadde kostet 18 000 kr i innkjøp, og den tok 18 passasjerer. Den første sjåføren, Halfdan Hermansen, fortalte til Andreas Norland at han mintes gamle “Adla” med lengsel. Broen er tema for reparasjon og ombygging i slutten av 1930-årene. Nå er det fylket som har tatt over, men folk på Føynland føler seg stemoderlig behandlet. Et leserinnlegg i Tønsbergs Blad i 1938 som gjelder reparasjon av broen, er undertegnet “Stebarn”.

Den gamle bro “lukkes”

Broen var både til velsignelse og fortvilelse helt fram til 1976. Da kunne fylkesveisjef, Gunnar Eigeland, åpne den nye brua, selvsagt 17. mai. Herredsstyrerepresentant Tveten fra 1922 fikk rett, broen holdt i 60 år. Den gamle bro ble nå i 1976 en gang- og sykkelbro. Beboere på begge sider av broen samles så midt på broen som bevis på gammelt fellesskap. Den pensjonerte vegsjef, Leif Moy, kom og “lukket” den gamle bro. Begivenheten ble foreviget blant annet av NRK-Fjernsynet.
Broen fremstår i dag, i følge Statens Vegvesen, 56 meter lang og 5,5 meter bred. Broen består av valsede bjelker i stål og 6 trepilarer i fagverk. Største spennvidde er 8 meter. To landkar er av betong.

Sang om Føynlandsbroen

En sang for eder jeg nu vil fremføre
om broen som byges ved Føynlandsund
Der tales og skrives og er saadan røre,
at bare av ergrelse kan man bli stum.
Men lad os bare faa være i fred
thi broen som byges den før ei fortred.
Nei, broen vi byger og dermed os hyger;
i Mai til vaaren den ferdig skal staa.

Føynlandsundet det maate vi over
om vi skulde til by eller Prest
om høst eller vinter i rullende vover
i sne eller kulde regn eller blæst.
Og til befordring det kun var en pram
som gjøre sit beste og staket seg fram.
Nei, broen vi byger og dermed os hyger
i Mai til vaaren den ferdig skal staa .gamle-foynlansbru-innvielse

Vi var jo saa heldig en Høvding vi havde
som ivrig iherdig fik planen i stand
en dag han en tur til Regjeringen lavde
og kom saa tilbake som seirende mand,
og rygtet det spredtes som agner for vind
og alle paa øia var glade til sind
Ja, broen vi byger og dermed os hyger
i Mai til vaaren den ferdig skal staa.

Arbeidet begynte med iver og glede
og staalet det klang i fra morgen til kveld.
Men om ikke lenge, Protester til stede
som sagde at dette kan aldrig gaa vel.
De sae vi stoper den lokale Trafikk.
Vi kan ikke finde os i noe slikt
Men broen vi byger og dermed os hyger
i Mai ti l vaaren den ferdig skal staa.

Og flittig de brugte avisenes spalter
og argumenter de manglet ei paa
til lærde i byen de seg henvendte
de haapet der inne de hjelpen skal faa.
Men de herrer de visste, men visste nok ei
at vi gikk lovens og rettens vei.
Ja, broen vi byger og dermed os hyger
i Mai til vaaren den ferdig skal staa.

Og Maastrup var Manden som tanken frembragte
om byging av bro, om de muligheter var:
Han fik jo i live se bygverket ferdig
men den første i kisten broen han bar.
Vi minnes maa alle de foregangsmenn
det er ikke alltids saa mange av dem.
Ja, broen vi byger og dermed os hyger
i Mai til vaaren den ferdig skal staa.

Den lokale Trafikk som protesten nevner
den er minimal, det vet hver eneste mand.
Den lokale Trafikk som her nevnes
er tvers over sundet med ferge og pram.
Men nu vil vi frydes og ikke strides
for prammen og fergen har fundet sin havn.

Hr lærer Nielsen vi ikke maa glemme.
Han var jo saa fremsynt og tenkende mand
og alle paa øia de kjente hans stemme
og ordet han talte gav alltid sin klang.
Han var til opmuntring i brostridens tid
ved hver anledning han brukte sin flid.
Nu er vi fornøiet og synger saa glade
for prammen og fergen har fundet sin havn.

Sangen er skrevet av Adolf Abrahamsen da broen ble bygd. Adolf Karenius Abrahamsen ble født i 1872. Han kjøpte Bergly i 1904 og hadde således orkesterplass til byggingen av broen. Hans datter, Alfhild Jahre har tatt vare på sangen og skrevet av originalen.

Kilder

Føynlandsbroen er ikke noe stort tema i avisene rundt 1900, og det er bare små notiser en finner. Kjartan Dale har vært en stor hjelp for finne disse notisene. Det er det avisregistreringsarbeidet han har vært leder for som har gjort det mulig å skrive denne artikkelen. Alfhild Jahre var så hensynsfull å gi forfatteren Adolf Abrahamsens “Sang om Føynlandsbroen” ved en anledning omkring 1975. Takk til Nøtterøy kommune for god bistand. Videre vises til:
Helge Paulsen: Nøtterøy 1800-årene og Nøtterøy inn i 1900-direme
S. Unneberg: Nøtterøy Gårds- og slekthistorie
Tore Asplin: Nøtterøy Sjømannsforening 100 år
Andreas Norland: Rutebiltrafikk på Nøtterøy og Tjøme gjennom 50 år
Føynland Blad – utgitt av Føynland Vel.

Follow Svein Lundby:

f. 1938 i Ås. Cand.philol. i 1967 med historie hovedfag. Lektor på Nøtterøy videregående skole fra 1977. Lokalpolitiker for SV på Nøtterøy siden 1975.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.