Helge Paulsen – forskeren og arkivmannen

Av Jørgen H. Marthinsen (Njotarøy 2009)

Helge Paulsen på sitt kontor i første etasje i Lindøysund magasin, Hovedøya, våren 1977. (Foto utlånt av Helge Paulsen)

Nøtterøygutten som ble lokalhistoriker i hjembygda

Lykkelige Nøtterøy som så grundig har dokumentert sin lokalhistorie gjennom flere bygdebøker. I sitt slag står Helge Paulsens arbeider i en særstilling. Og som en høyst skattet bidragsyter til Njotarøy og foredragsholder i Nøtterøy Historielag har han i mer enn et kvart århundre latt oss trekke veksler på omfattende kunnskaper og forskning. Vi vil takke og hylle Paulsen ved å bringe denne artikkelen om ham, egentlig skrevet til hans 70-årsdag av en god kollega i Riksarkivet. Den gir et godt bilde av den mangfoldige nøttlendingen Helge Paulsen, nå 83 år – hans bakgrunn, iherdige og omfattende studier og virke og unike betydning for lokal og nasjonal historie og kultur. Artikkelen er noe supplert, språket forsiktig oppdatert.

Navnet Helge Paulsen i Riksarkivet viser ikke bare til en bestemt person; det er også et begrep. Begrepet omfatter vennlighet, medmenneskelighet, hjelpsomhet – i særlig høy grad overfor såvel kollegaer som forskere og andre etterspørrere av arkivinformasjon. Begrepet dekker også dobbeltkompetansen arkiv og forskning. Helge Paulsen er nestor blant det vitenskapelige personalet i Riksarkivet.

Oppvekst på Nøtterøy

Helge Paulsen ble født på Nøtterøy 30. januar 1926 og vokste opp med åtte søsken i det han selv karakteriserer som en alminnelig arbeiderfamilie. Selv om det ikke var særlig romslige økonomiske forhold, var det et hjem med vekt på grunnleggende verdier innenfor åndsliv og kultur. Barndomshjemmet var preget av hyppig bruk av folkebiblioteket og høytlesing – noe som fikk stor betydning både for Helge og for alle hans søsken. Moren, Ragnhild Paulsen, som var født i 1897 og med folkeskole som eneste formelle utdanning, var en utvilsom språkbegavelse. Etter at alle barna var ute av huset og i en alder av 70 år startet hun et omfattende arbeid med nøtterøymålet. Hun utarbeidet da en ordsamling over nøttlandsmålet omkring 1900.

Helge vokste opp med morens interesse for ord og språk, en arv som utvilsomt har betydd mye. Hennes interesse for historie og lokalhistorie førte også til en påvirkning som bidro til at han senere valgte historie som sitt hovedfagsstudium. Da var det hans tur til å gi faglig støtte og påvirkning tilbake til moren. Helge kommer fra en slekt der den mannlige delen var sjøfolk i flere generasjoner. Faren, begge bestefedrene, alle oldefedrene og flere ledd bakover hadde vært til sjøs. Det ville også han selv. Han ble konfirmert i 1940, og hadde det ikke vært for krigen, hadde han da reist ut med en gang. I stedet ble det middelskole og gymnas – og fredsruss våren 1945. Derfra bar det rett til sjømannskontoret, men før han rakk å komme seg ut, ble han ledet inn på studier ved Universitetet i Oslo. Det var hjemmefrontfolk i Tønsberg som anonymt tildelte ham et stipendium på kr 5000 til universitetsstudier.

Under Lindøysund magasin hadde en revefamilie sitt hi våren 1977. Revemora utviklet tillit til Helge som her mater henne med egen nistemat, brødskive med leverpostei. (Foto: Riksarkivet)
Student i 1945

Høsten 1945 befant han seg derfor i Oslo; bodde på sovesal på Nordre Skøyen hovedgård som fungerte som studentbolig. Dette semesteret studerte han språkvitenskap og fonetikk i tillegg til forberedende prøver i filosofi og oppstart av studier til latin forberedende. Dette høstsemesteret skulle senere vise seg å være cand. philol. Helge Paulsens eneste ordinære studieperiode ved Universitetet.

Mens han var i Oslo, fikk han tilfeldigvis lese om utlyste amerikastipendier; han søkte og fikk stipendium til studier i U.S.A. fra årsskiftet 1945/46. Han dro til Indiana som en av den første gruppen på 12 norske studenter til U.S.A. etter krigen. Stipendiet skulle dekke kost, losji og skolepenger – resten måtte han finansiere gjennom arbeid ved siden av studiene. Ved Valparaiso University, Indiana, gikk han etter en opptaksprøve direkte inn i andre studieår. Han studerte ved dette universitetet i tre semestre, fra mars 1946 til mars 1947. I denne tiden hadde han amerikansk historie som hovedstudium ved siden av engelsk, tysk, fransk, spansk og portugisisk. Når vi dessuten kan legge til at han på egen hånd hadde satt seg inn i russisk slik at han kunne ta seg fram i en russisk tekst, er det tydelig at legningen og interessen for språk fikk stor uttelling.

Etter de tre semestrene fikk han vanskeligheter med videre finansiering, reiste til New York og mønstret på en norsk båt. Deretter ble det fart på Sør-Amerika, avmønstring i New York, reise tvers over kontinentet og nok en norsk båt i San Francisco. Og så sto Stillehavet og Østen for tur.

Maskinistskole og lærerskole

Han var da ute i tre år, verden rundt, mest i Østen før han dro hjem til maskinistskole i Tønsberg og verneplikt i Kystartilleriet – Oscarsborg og Bolærne. Deretter var det ut til utenriks sjøfart igjen. Da han gikk i land for godt, var det etter flere års fartstid, forskjellige jobber på land og fagutdannelse i maskin. På land bar det tilbake til høyere utdanning. Etter fullført lærerskole i 1960 virket han som lærer i noen år i Oslo-skoler. Parallelt med lærergjerningen tok han opp igjen studier ved Universitetet i Oslo med latin forberedende, engelsk mellomfag og historie mellomfag.

Til Riksarkivet

I oktober 1964 ble han på dette grunnlaget aspirant i Riksarkivet i 3/5 stilling. Hans senere karriere i Riksarkivet består av engasjement som arkivar II fra 1.1.1967, fast organisert stilling fra 1.1.1970 og opprykk til førsteamanuensis 1.7.1975 etter kvalifikasjonsbedømmelse. Før han kunne bli arkivar, måtte han ha full embetseksamen. Etter sine to mellomfag ville han derfor gå rett på historie hovedfag, men her lå det kjelker i veien. Akkurat i disse årene ble muligheten til å la lærerprøven inngå i en cand. mag.- grad tatt bort – for senere å bli innført igjen. Han måtte følgelig avlegge enda en universitetseksamen før han ble cand.mag.

Helge fikk dispensasjon fra en del formelle krav for å framstille seg til eksamen i statsvitenskap grunnfag. Uten å følge den ellers obligatoriske undervisningen og med kun ett semesters studium ved siden av 3/5 arbeidsdag i Riksarkivet fikk han framstille seg til eksamen i statsvitenskap. Da alle formaliteter deretter var i orden, startet han på historie hovedfag.

Den tidligere sjømannen, Helge Paulsen spleiser stropper til bruk for taljen i Store Østre kruttårn. Kontoret i Lindøysund magasin, Hovedøya våren 1977. (Foto utlånt av Helge Paulsen)
Hovedoppgave om Reichskommissariatet

Som hovedfagsoppgave valgte Helge å ta for seg Reichskommissariat og «motytelsene» under riksrådsforhandlingene, det hele basert på kilder i de tyske arkivene i Riksarkivet. Disse arkivene var for en stor del uordnet, og han måtte derfor gå gjennom ca. 1000 pakker med slikt materiale før det kunne bli noen hovedoppgave. Han hadde særdeles vanskelige arbeidsforhold i krutthusene på Hovedøya. Hans ordningsmeritter er likevel nærmest endeløse. Med utgangspunkt i et samlet ansvar for alt som lå lagret i magasinene på Hovedøya, laget han oversikt over alt dette. Han har ordnet utallige deler av tyske arkiver hvorav det aller meste lå i totalt kaos. Videre har han blant annet ordnet Flyktningearkivene fra Sverige 1940-1945, Finansdepartementets representant i Stockholm under okkupasjonen, Finanskontorets arkiv.

En rekke av disse arkivene ble derved tilgjengelige for forskere mens materialet ennå lå på Hovedøya. En annen konsekvens av dette ordningsarbeidet var at Helge selv måtte transportere etterspurte arkivalier mellom krutthusene og lesesalen på Bankplassen. Særlig vinterstid var dette en tung jobb, med truger som nødvendig hjelpemiddel på Hovedøya.

Arbeide med kartlegging og eventuell hjemføring av norske arkivsaker i utlandet har alltid vært betraktet som viktig for et riksarkiv, så også for det norske. Også på dette feltet har Helge ytet viktige bidrag til nytte for både arkivmedarbeidere, parter og forskere.

Kontoret i Riksarkivet, Bankplassen 3, høsten 1973. Nøklene fra Hovedøya skal låses inn for natten. (Foto utlånt av Helge Paulsen)
Arbeidet for Bundesarchiv

Han arbeidet for Riksarkivet i Bundesarchiv/Militärarchiv, Freiburg im Breisgau i Forbundsrepublikken Tyskland somrene 1969 og 1970. I 1970 var han også i arkivet ved Imperial War Museum, London, for å registrere og få hjemført til Norge tyske arkivsaker fra Norge.

I forskningssammenheng har Helge satt spor etter seg på to hovedområder, okkupasjonstiden med utgangspunkt i tyske arkiver på den ene siden og lokalhistorie på den andre. Han har også i høy grad bidratt til organisering av forskning. Han var blant stifterne av Samtidshistorisk Forskningsgruppe i begynnelsen av 1960-årene, ble dens første redaktør og redigerte de to første samleverkene fra gruppen i 1968 og 1969.

Skarp om Terboven

Hans produksjon innenfor okkupasjonstidens historie er omfattende, og hans innsikt i tyske kilder er uten sidestykke. Dette gjelder både militær og sivil tysk forvaltning i Norge. Han har spesielt ofret Terboven skarp oppmerksomhet og har nærmest fulgt ham fra dag til dag under okkupasjonstiden.

I tiden 1971-1973 deltok han med permisjon fra Riksarkivet i forskningsprosjektet Norge og den annen verdenskrig. Han har veiledet en lang rekke hovedfagsstudenter og andre forskere i historie og har vært delaktig i mange avhandlinger selv om dette ikke alltid kommer like tydelig fram i selve avhandlingene. Det kan trygt slås fast at en god del slike avhandlinger ikke ville ha blitt til uten Helges uegennyttige bistand.

Det er alminnelig kjent at Helge med en raus holdning og hånd har overlatt sine egne omfattende forarbeider og forskningsresultater til bruk for andre forskere. Som eksempler kan nevnes professor Alan S. Milward, London med The Fascist Economy In Norway og lektor Oscar Mendelsohn, Oslo, med bind 1 av Jødenes historie i Norge. Begge takker Helge for dette i sine respektive forord. Professor dr. Hans-Dietrich Loock, Berlin, refererer en rekke steder i sin bok Quisling, Rosenberg und Terboven til bistand og opplysninger fra Helge Paulsen.

Forsommeren 1977 – Store Østre krutthus, Hovedøya. Arkivene er pakket i kasser for å flyttes til Sognsvann, Kringsjå. Med litt varierende innhold veide kassene 40 – 60 kg. Det ble mange tunge løft. Betjeningen av disse arkivene var en krevende øvelse. Manglende ordning og emballasje gjorde det hele ekstra vanskelig. (Foto utlånt av Helge Paulsen)
Om hjembygda Nøtterøy

Helge har skrevet lokalhistorie for hjembygda, Nøtterøy, et verk der han har hatt stor nytte av morens omfattende språklige arbeider. I 1986 kom det første bindet av kulturhistorien, Nøtterøy 1800-årene, i tillegg til artikler og foredrag. Dette er basert på fritidsvirksomhet over en årrekke. I 1988 fikk han Nøtterøy kommunes kulturpris for sitt store arbeid med kommunens historie. Denne prisen satte han naturlig nok høyt, ikke minst fordi hans mor tidligere hadde fått den samme prisen for sitt arbeid med nøttlandsmålet. I 2003 kom så andre bind om Nøtterøys historie, Nøtterøy inn i 1900-årene, som sammen med det første er en ruvende søyle i lokalhistorien.

Krigsbarnas rettssikkerhet

Parter, slik de er definert i Forvaltningsloven, består av mange forskjellige typer av arkivbrukere. Krigsbarn utgjør en liten gruppe brukere. Dette er barn med norske mødre og tyske fedre fra okkupasjonstiden 1940-1945. Disse barna og deres barn igjen har de senere årene i stigende grad søkt etter sitt opphav, sin identitet, og det må søkes i Riksarkivets materiale etter nødvendig dokumentasjon. Det er ofte svært vanskelig å finne relevante opplysninger for disse barna, opplysninger som de har lovmessig krav på. Vanskelighetene beror på arkivsituasjonen med delvis uordnede og uregistrerte arkiver.

I denne sammenhengen har Helge på mange måter vært en garantist for krigsbarnas rettssikkerhet. Han har foretatt omfattende arkivundersøkelser, laget veiledninger for andre saksbehandlere som skulle overta saksområdet etter ham og på denne måten etablert et rettssikkerhetsmessig grunnlag for disse partene. Det er svært mange krigsbarn og deres foreldre og familier som har grunn til å takke personen Helge Paulsen for opplysninger om sine retter og sin tidligere ukjente, nålevende nære familie. Helge har med sin unike kombinasjon av forsker, arkivar og medmenneske som tar ansvar, gitt mange krigsbarn et nytt fundament i livet.

Erstatningssaker for fanger og tvangsarbeidere

Den samme profesjonalitet og samvittighetsfulle holdning har i like stor grad materialisert seg overfor en annen svak gruppe, de mange utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere i Norge under krigen. Såvel det internasjonale Røde Kors som forskjellige lands utenrikstjenester har nytt godt av Helges kompetanse. Dette gjelder først og fremst saker om tysk krigserstatning for de mange polakker, russere, serbere og andre som led vondt i leire og på slavearbeid, spesielt i Nord-Norge. Det gjelder imidlertid også i høy grad fangenes og tvangsarbeidernes etterkommere som i dag ønsker opplysninger om sine nærmeste, om sine røtter.

Flere hyllekilometer arkivsaker ble flyttet fra Hovedøya til nybygget på Kringsjå forsommeren 1977. Her fires en palle på 8 hm arkivsaker ned på bilen utenfor Store Østre magasin under Helges oppsikt. (Foto: Riksarkivet)
Preseterist

Det er godt kjent i miljøet omkring Riksarkivet at Helge var preseterist til artium og at hans eksamensresultater fra lærerskole, maskinistskole og universitet står helt i stil til artiumsresultatet. Det samme gjelder hans vitenskapelige produksjon og akademiske virksomhet. Helge har vært hentet til flere utenlandske og innenlandske universiteter og læresteder som foreleser og seminardeltaker, blant annet til Freie Universität Berlin og Rijksinstituut voor Oorlogsdocumentatie, Amsterdam. Hans kombinasjon av stor intellektuell kapasitet og overveldende arbeidsmessig innsats har vært en forutsetning både for de store ordningsarbeidene han har gjennomført og for forskningsinnsatsen. Hans virksomhet i arkiv og forskning kan best sammenfattes på akademisk vis: Laudabilis prae ceteris!

Supplement

Njotarøy-redaksjonen har bedt Helge om med egne ord å oppdatere og supplere Marthinsens artikkel. Paulsen skriver:

Og jeg har ikke vært særlig produktiv i tida etterpå. Jeg har vel skrevet en 7-8 artikler for Njotarøy i min pensjonstid, fra og med 1996. Og jeg hadde en lengre artikkel, “Himmelbrevene” i 2001, i Norsk Arkivforum, 16, som var et festskrift til nettopp Jørgen H. Marthinsen. Himmelbrevene var på 1700-tallet, og før det etter alt å dømme, de mest utbredte trykksaker i Europa, på mange språk, og ble trykt i Norge så sent som tidlig på 1900-tallet. Det var oppbyggelige skrifter som spesielt manet til å helligholde hviledagen og som lovet ihendehaveren å verne mot våpen, kuler og krutt, pest, ildebrand og oversvømmelse. Skriftene var gjerne kommet ned fra himmelen, som regel til Oljebjerget med erkeengelen Mikael. I 1850-årene trykte en boktrykker i Drammen flere tusen eksemplarer for distribusjon på bygdene med kremmere, og salget førte til en rettsforfølgelse for blasfemi som endte i Høyesterett i 1855 med bot og 40 dagers fengsel til boktrykkeren og 10 dager på vann og brød til kremmeren for gudsbespottelse. Skriftet var nemlig undertegnet av “Jesus af Nasareth”.

Mitt utgangspunkt var et tysk himmelbrev i Riksarkivet, håndskrevet, som har ligget i en tysk vernepliktsbok i det okkuperte Norge.

Himmelbrevene finnes antagelig i alle Europas arkiver. Vi har noen i Riksarkivet og flere av statsarkivene her i Norge, på Island og i våre naboland, og fra middelalderen av finnes de særlig rikelig i Danmark. De kalles også “kistebrev”, fordi de ble oppbevart i folks kister.

Men ellers er jo det vesentlige jeg har gjort det andre bindet av min Nøtteroyhistorie, Nøtterøy inn i 1900-årene, som kom i 2003. Noen foredrag har jeg jo holdt.

Jeg husker ikke mer og tror ikke jeg har mer å skryte av.

Bibliografi

Helge Paulsen har skrevet en lang rekke bøker og artikler, med særlig vekt på okkupasjonen og lokalhistorien på Nøtterøy. En samlet oversikt står i fagtidsskriftet Arkivnytt, nr. 12, 1996, som er et festskrift til hans 70-årsdag. Av plasshensyn tar vi her med bare det som angår lokalhistorie og sjøfartshistorie.

Lokalhistorie, sjøfartshistorie

I bokform

Nøtterøy. 1800-årene. Utgitt av Nøtterøy kommune, 1986, 594 s.
Nøtterøy inn i 1900-årene. Utgitt av Nøtterøy kommune, 2003, 605 s.
Nøtterøy kirke gjennom 1800-tallet, i Nøtterøy kirke 800 år, s. 21-48. Utg. Nøtterøy menighetsråd, 1985.
Nøtterøy: Fra omgangsskole til fastskoler, i Vestfoldskolen gjennom 250 år. 1739-1989,8. 18-22. Utg. Skoledirektøren i Vestfold/Eik lærerhøgskole, Tønsberg 1991.

Artikler i tidsskrift, aviser m.v.

Okkupasjonstidens lokalhistorie. Heimen, nr. 4 1970, s. 173-178. (Artikkelens opplysninger om arkivene er nå, 1995, foreldet).
Mer om fullriggeren «Helga» fra Kaldnes. Art. i Tønsbergs Blad, 25.1.1986.
Storm og kontrari vind i trelastfarten i Nordsjøen. Njotarøy. Årsskrift 1989, s. 18-22. Utg. Nøtterøy Historielag.
Landhandleriene i Årøysund. Njotarøy. Årsskrift 1990, s. 55-60. Utg. Nøtterøy Historielag.
«Den norske Bonde» på Hans Gudes bilde. Art. i Tønsbergs Blad, 12.2.1991.
Nøtterøys første jordmor fikk en trang fødsel. Njotarøy. Årsskrift 1991, s. 23-27. Utg. Nøtterøy Historielag.
Med «Hekla» til Grønland. (En Nøtterøy-styrmanns dagbok fra den danske Grønlandsekspedisjon 1891-92). Njotarøy. Årsskrift 1992, s. 28-35. Utg. Nøtterøy Historielag.
«Gud hjælpe den sjømand i nød». (Om bark «Thekla» i 1892-93, mannskapets tragiske skjebne og Vise om Theklas forlis). Njotarøy. Årsskrift 1993/94, s. 55-63. Utg. Nøtterøy Historielag.
Fattiggutten og tukthusfangen fra Hella, som ble en av landets store folkemusikksamlere. (Om Samuel Hellen, 1813-1892). Njotarøy. Årsskrift 1994/95, s. 32-46. Utg. Nøtterøy Historielag.
Skrøner som lokalhistorie. Tønsbergs Blad, 4.2.95. (Bokomtale)
Mer om «Øyfolket». Tønsbergs Blad, 22.2.95. (Bokomtale)
Litt om kilder til norsk sjøfartshistorie. (Foredrag i den norske Kapp Horn-klubben 12.10.1995).
Mangfoldiggjort som En «vegviser» til arkivene. Opplysninger fra seilskutetiden, 14 sider, et hefte fra Kapp Horn-klubben i Oslo, 1995.
På munkenes krøttervei. (Om stedsnavnet Munkerekka.) Njotarøy. Årsskrift 1996, s. 56-61. Utg. Nøtterøy Historielag.
Skipperne refset med slag og spark. (Om sjøen som arbeidsplass.) Njotarøy. Årsskrift 1997, s. 35-46. Utg. Nøtterøy Historielag.
“Lots-Patent meddeles under Over-Lotsens Haand”. (Om losordinansen av 1720) Njotarøy. Årsskrift 1998, s. 41-50. Utg. Nøtterøy Historielag.
“Fra Nordishavets de kolde Strande”. (Svend Foyn og selfangsten). Njotarøy. Årsskrift 1999, s. 63-77. Utg. Nøtterøy Historielag.
Jacob Andreas Hansen Wille. (Sogneprest og ordfører). Njotarøy. Årsskrift 2000, s. 27-32. Utg. Nøtterøy Historielag
Skutene fra Veierland. Njotorøy. Årsskrift 2004, s. 66-75. Utg. Nøtterøy Historielag.
Seminaristene som lærte Nøtterøy å lese. Njotarøy. Årsskrift 2005, s. 15-27. Utg. Nøtterøy Historielag.
Tunge tak for sjømannskonene. Njotarøy. Årsskrift 2008 s. 46-52. Utg. Nøtterøy Historielag.

Foredrag, i manuskript

Helge Paulsen

Litt om Nøtterøys nyere historie, med utgangspunkt i tilgjengelige kilder. Foredrag 30.4.75 for samfunnsfaglærere på Nøtterøy.
Noen trekk av Nøtterøys historie i de siste 200 år. Nøtterøy Historielag 22.2.79.
«Øerne». Om livet på øyene i Nøtterøy-skjærgården på 1800- og tidlig på 1900-tallet. Nøtterøy Historielag, 12.6.1983.
Svensk innvandring til Nøtterøy på 1800-tallet. Nøtterøy Historielag 18.3.86.
Kvinnekår på Nøtterøy på 1800-tallet. Vestfold Fylkesmuseum 15.2.87.
Livet ombord. Hva tingbøkene og andre kilder forteller om sjøfolks hverdag rundt midten av forrige århundre. Nøtterøy Historielag 23.3.1987.
Svend Foyn og selfangsten. Nøtterøy Historielag. 5.11.1996.
Skipsbygging og sjøfart i Tønsberg-distriktet på 1800-tallet. Tunsberg Historielag 16.1.1997.
“Nøtterøy-skolen og Torød skole i 1856 og deretter”. Nøtterøy Historielag 13. 9. 2006 – på Torød skole.

Follow Jørgen H. Marthinsen:

f. 1941 i Svelvik. Cand.philol. 1971. Geografi (Historisk geografi) hovedfag med hovedoppgave om utvikling av matrikkelgårdsgrenser i Nes på Romerike 1350-1970. Har arbeidet i Riksarkivet siden 1968, senest som direktør og leder av Forsvarsarkivet.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.