På munkenes krøttervei

Helge Paulsen: (Njotarøy 1996)

Lektor Olav Hoff har gjennom årene i flere interessante avisartikler og i Vestfoldminne skrevet om gamle stedsnavn på Nøtterøy. Olav Hoff bor i Munkerekka og har spesielt interessert seg for navnet Munkerekka.
Noen helt sikker forklaring på Munkerekka-navnets opprinnelse har ikke Olav Hoff funnet. Men med god grunn mener han at første ledd av navnet må skrive seg fra kirke- og klosterlivet i Tønsberg og knyttes til kirkenes og klostrenes eiendommer og virksomhet på Nøtterøy. Siste ledd av navnet, rekka, mener han, også med god grunn, er det gamle ordet for gangsti eller krøttervei. Rekka eller Smidsrødrekka (Eikeveien) er det samme gamle ordet. Munkerekka er altså munkenes 
gangsti eller krøttervei.(1)

Undertegnede deler Olav Hoffs syn på betydningen av navnet Munkerekka og har heller ikke funnet noen annen rimelig tolking.
Det følgende må derfor bare sees som et bidrag til en drøfting av navnets historie. Skriftlige kilder tyder nemlig på at det kan være grunn til en slik drøfting.
Oluf Rygh skriver i sitt store verk Norske Gaardnavne (s. 235 i bind 6) om navnet Munkerækkens uvisse opprinnelse. Lorens Berg i Nøtterø og senere Sigurd Unneberg i Nøtterøy, Gårds- og slektshistorie opplyser at navnet nevnes fra siste halvdel av 1700-tallet.
Men kanskje kan navnet finnes igjen før dette?

Fra slutten av 1700-tallet ?

Jeg gjorde noen forsøk et stykke bakover i kildene og fant da et nokså pussig forhold: Der hvor jeg hadde ventet å finne noe om Munkerekka, fant jeg ingenting om Munkerekka, derimot om Munkeløkka. Som de nevnte forfatterne fant jeg Munkerekka bare fra siste halvdel av 1700-tallet – Munkeløkka, derimot, går hardnakket igjen gjennom 1600-tallet og før det.
Det kunne kanskje ha vært fristende å hevde at Munkerekka derfor er en forvanskning av Munkeløkka – men så enkelt er det ikke.
Kanskje er det heller omvendt? Undertegne
de har ikke noe godt svar, men må overlate til framtidig navnegransking å finne svaret på det og andre spørsmål i denne sammenheng.
Merkverdighetene i forholdet mellom Munkerekka og Munkeløkka er i alle fall av en slik art at undertegnede har funnet det verd å dele dem med Njotarøys lesere.
I middelalderen eksisterte det to forskjellige Munkeløkker i Tønsberg.(2) Senere nevnes, bl.a. i et kongebrev fra 1551 og en jordebok fra 1580, Munkeløkken og Мunke-Årø. Lorens Berg, som var godt kjent med kirkers og klostres eiendomsforhold, mente Munke-Årø var Søndre Årøy, som var gammelt klostergods. Munkeløkken, som nevnes i samme forbindelse, var nok i Tønsberg.(3)
På 1600-tallet flyter kildene livlig, og Munkeløkken nevnes rett som det er også i Nøtterøy-sammenheng.

«Munchelychen»

I Universitetsbiblioteket i Oslo fins en jordebok for Tønsbergs prosti for året 1661, over prostiets «Visse Landschyld, Leding, Foring, Tiende, Arbejds-Penge, med ald anden Herlighed oc indkombst inden og Vden Tønsbergs Ambt». 10 år senere er prostiets jordegods lagt til det nye stamhuset Griffenfeldts gods, som fra 1673 er grevskapet Griffenfeldt (Jarlsberg).(4)
Jordebokas innførsler begynner med Nøtterøy, og fortsetter så:
«Ved Tønsberg beliggende oc henhører Under Prousti Ressidentzen.
Rambdal It styche Skouf oc Eng schylder Smør 1 pd.
Kaldnes It Styche Skouf oc Eng schylder Smør 1 pd.
Lindholmen En Liden øe schylder Huggen Bord 1/2 Tylt
Desforuden nogle Engstycher som bruges under Ressidentzen och kaldis øde Smidsruud, Item Munchelychen huor af gaar ingen Landschyld».

Residensen er prostegården, prostens residens i Tønsberg.
I forskjellige skattematrikler gjennom mer enn hundre år framover nevnes heretter som regel Ramdal, Kaldnes og Munkeløkken i sammenheng, og det kan neppe være tvil om at det dreier seg om Munkeløkken på Nøtterøy.
I skattematriklene nevnes disse eiendommene ikke under «Nøtterø Sogn», men under overskriften «Ved Tønsberg». Dette skyldtes at de hadde tilhørt prostegodset og fulgte dette inn under herregården på Sem – og vel også at i slutten av 1670-årene ble Sems sogn sammensluttet med St. Laurentii kirkesogn i Tønsberg til ett stort sogn, med den gamle «residensen» i Tønsberg som sogneprestbolig. Med «residensen» fulgte bl.a. de to løkkene Øde Smidsrød og Mun
keløkken.(5) – I sammenheng med Munkeløkken nevnes også gjerne Danholmen (senere kalt Sauholmen), nord for Ramdal, holmen som i nyere tid er blitt landfast ved utfylling.

Søndre Munkerekka ca. 1930. Var det her munkenes dyr beitet?
Søndre Munkerekka ca. 1930. Var det her munkenes dyr beitet?

Munkeløkken på Nøtterøy og i Tønsberg

I 1660-årene ble det i Norge tatt opp en landsomfattende skattematrikkel, blant annet for Tønsberg len. Den er for Tønsberg-lenet datert 15. juni 1668, og den er interessant for vår undersøkelse. Mot slutten finner vi innførslene for Ramdal, Kaldnes og Munkeløkken, under overskriften: «Endnu ved Tunsberg Bye beliggende». Først kommer Ramdal (Rambdall) og Kaldnes og skattegrunnlaget for disse, så følger «Muncheløche It lidet Engestyche och En liden Holme ved Nafn Danneholmen ved Ramberg liggende».
I margen ut for disse tre navn står det: «Dette hører till Tunsberg Proufsti och brugis under proufsti Residentzen udi Tunsberg af dessen forvalter sammesteds».(6)
På neste side av matrikkelprotokollen kommer den opplysning at det dessuten i Tønsberg er en annen Munkeløkke, som brukes av borgermester Jørgen Coldevins hustru Johanne, men som Anders Madsen mener hører under Gunnarsbø.
Det er med andre ord på det rene at Munkeløkken finnes både på Nøtterøy og i Tønsberg.

Gårdshistorien for Sem hovedsogn siterer fra en jordebok for Jarlsberg fra 1680-årene.(7) Der nevnes blant underliggende bruk og plasser bl.a. Mellom og Østre Bolæren, Munkeløkken (Munckeløcken), Øde Smidsrød, Ramdal med Danholmen, Kaldnes og Lindholmen. Denne Munkeløkken må etter alt å dømme være den på Nøtterøy.
I fogderegnskapene fra Jarlsberg grevskap i 1692 finner vi samme opplysninger i to forskjellige skatteoversikter: Manntallet for leilendingsskatten og manntallet for den såkalte rosstjenesteskatten, for selve Jarlsberg hovedgård og for «dendz underliggende och brugende Pladtzer, som af Arrildtz tiid derunder ligget» – med bl.a. Muncheløchen og Øde Smidtzrøed, Ramdahl med Danneholmen, og Kaldnes.(8)
I fogderegnskapene fra 1700 (Riksarkivet) finner vi i en liste over gårder som er forskånet for odelsskatt: «Paa Nøtterøen» Lindholmen og Øde Smidsrød og «Ved Tunsberig bye» Ramdal, Kaldnes og Munkeløcken. Og i en matrikkel fra ca. 1700 (Statsarkivet) finner vi «Udi Nøtterøe Sogen»: «Lindholmen, een liden Øe» og «Øde Smidsrød, nogle smaae Engestøkker», og «Ved Tønsberg Bye»: «Ramdal, Et Engestøkke og Skovstøkke», «Kaldnes, Et Enge- og Skov-Støkke», og «Munche-Løkken» – alle tilhørende «Herskabet», altså Jarlsberg.(9)
I grevskapets regnskap for året 1711 står det at videre er underlagt residensgården «3de Pladser, Ramdahl Kaldnes og Munckeløcken»; i skattematrikkelen for 1738 bl.a. «Ved Tønsberg Bye» Ramdal med skatteskyld 1 bismerpund smør, Kaldnes likeså, og Muncheløchen 5 lispund tunge. – Et bismerpund smør var ca.6 kilo, 1 lispund tunge ca. 8 kilo korn.(10)
I disse årene fantes samtidig Munkeløkken i Tønsberg, dvs. i Sem hovedsogn, men like sør for byen, med private eiere, ikke under Jarlsberg.(11)

Praktisk talt nøyaktig likelydende opplysninger om Ramdal, Kaldnes og Munkeløkken finner vi år etter år, gjennom hundre år av skattematrikler i fogderegnskapene fra grevskapet Jarlsberg, således f.eks. i 1757 og 1764 – bare rettskrivningen og navneformene endret seg. «Ved Tønsberg Bye» lå hele tiden Ramdal, Kaldnes og Munkeløkken – de to første begge «Et Engestøcke og Skougstøcke» skyldig ett bismerpund smør, og «Munche Løkken» skyldig 5 lispund tunge (1764) – alle direkte under «Herskabet» på Jarlsberg.

Munkerekka dukker opp

I 1773 skjer noe interessant: Munkerekka dukker opp i de skriftlige kildene! Da oppstår «Pladsen Søndre Munkerekken», skilt ut først fra Mellom og Søndre Smidsrød, senere (1808) kom en nordre del fra Mellom Smidsrød.(12)
Er dette Munkeløkka? Eller er Munkeløkka og Munkerekka to forskjellige steder, som eksisterte samtidig? For Munke-Løkken (slik det gjerne skrives deretter) eksisterte jo faktisk fortsatt – i papirene, som i grevskapets matrikler. En udatert matrikkelprotokoll fra grevskapet etter 1773 (bind 7 i Statsarkivet) har Ramdahl, Kjeldenæs (som Kaldnes kalles der) og Munke-Løkken – ellers som før.
Fra 1776 har vi en interessant matrikkel, nemlig «Matricull for Søe-Etatens Lægder i Aggershuus Stift». Den er stadfestet av kongen den 18. desember 1776 og er trykt.(13)
Den burde være riktig, for den var en del av grunnlaget for innkalling av sjømilitære mannskaper. Om ikke navnene var korrekte, måtte i alle fall stedene være i riktig sogn – og helt sist, under Nøtterøe Sogn, kommer Lindholmen, Øde Smidsrød, Ramdal, Kaldnes og Munkeløkken.

«Munkehagen», Søndre Munkerekka ca. 1930.
«Munkehagen», Søndre Munkerekka ca. 1930.

Avskrift etter avskrift etter avskrift

Men det hefter et problem ved denne matrikkelen for sjølegdene: Den har nemlig sine opplysninger fra grevskapets matrikler.
Og de som har ført grevskapets matrikler, ved år etter år i hundre år å ha skrevet nye matrikler av etter gamle, begynner omtrent på denne tiden, eller ca. år 1800, å vise en viss uro, ser det ut til.
Fra ca. 1800 fins en skattematrikkel for grevskapet i Universitetsbiblioteket i Oslo.” Den har de gamle innførslene, men har forsøkt å finne ut av den faktiske skatteskylden, slik den kan dokumenteres. Ramdal og Kaldnes er greie nok. Men hva med Munkeløkken: «Munche-Løkken, et lidet Engestykke, og en liden Holme ved Navn Danneholmen ved Ramberg liggende». Riktignok er den oppført med skyld av 5 lispund (tunge), men:
«NB For denne Munkeløkke med Danneholmen findes ingen Skyld anført i Matrikulforretningen af 1667, men derimod anføres tillige en anden Engeløkke, som og kaldes Munkeløkken, som Borgermester Jørgen Coldevins Enke havde 
i Brug…» og så videre om den Munkeløkken som muligens hørte til Gunnarsbø på bysiden.
Med andre ord: Munkeløkken på Nøtterøy finnes riktignok i listene (matrikkelprotokollene), men den fins ikke i det materiale som fastsatte skattegrunnlaget, altså ved matrikkelgjennomgåelsen i marken – over hundre år før, i 1667, før grevskapet ble opprettet.

Hvor er denne Munkeløkka?

På denne tiden, rundt år 1800, er det liv i Munkerekka. I folketellingen 1801 nevnes to familier der – en husmann med jord, hustru og datter i Nordre Munkerekka, og husmann med jord, hustru og to døtre i Søndre Munkerekka. Sannsynligvis hadde de bodd der lenge, selv om plassene først var skilt ut i 1773 og senere.
Fogderegnskapene for Jarlsberg grevskap, med matrikkelen for 1803, fortsetter ufortrødent med sine innførsler om «Ramdahl», «Kaldenes» og «Munche-Løkken».
I 1802 kom den viktige «Forordningen om jordavgiften». Den la en årlig avgift på besittelse og bruk av fast eiendom i Norge, og av den grunn ble det foretatt en omfattende taksering ved fogderikommisjoner. Ubegripelig nok har kommisjonen funnet Munkeløkken på Nøtterøy. I sin forhandlingsprotokoll fører den opp gårder og plasser under den grevelige residensen, og som nr. 7 Lindholm, 8 Øde-Smidsrød, 9 Ramdal, 10 Kalnæs og 11 Munke-Løkken.
Og her fører den opp, datert 7. september 1803:(15) «11. Munke-Løkken – En gandske ubetydelig Plads, som føder 2 Kjør Saaer 1 Tønde – Ingen Havn og heller ingen Skov».
Hvor er den så ? Det er ikke en sammenblanding med Munkeløkken i Tønsberg, for denne omtales et par sider lengre ut i protokollen.
Forklaringen får vi året etter, i 1804, i en protokoll ført av sorenskriveren i Søndre Jarlsberg:(16)

Munkeløkken finnes ikke!

«Munkeløkken, et lidet Engestykke i Nøtterø Sogn paa Nøtterø. Ligger under Residentsen Jarlsberg. Herskabet. 5 Lpd. Tunge.
NB. Hvor denne ifølge Matrikkelen under den grevelige Residentse Jarlsbergs fri Hovedgaards Taxt indbefattede Jordejendom Munkeløkken ligger, om i Nøtterø Sogn eller andensteds, skal være ubekjendt.
Matrikkelen siger den ligger: Ved Tønsberg. Maaske er det den ved Tønsberg liggende Løkke Munkeløkken henimod Stensarmen og ved Hospitalsløkken. Denne Munkeløkke tilhører nu /: 1804:/ Kjøbmand Anders Jensen Bolærn og er en Part af Tønsberg Byes Jorde. I saa Fald maa den grevelige Munkeløkke være frakommen Residentsen. Ellers viser Matrikulforretningen af 1667, at der haver været 2de Engestykker ved Navn Munkeløkken.»
Med andre ord, og i mindre byråkratisk språk: Sorenskriveren spør seg hvor i all verden denne Munkeløkken befinner seg. Og han spør seg om det kan være Munkeløkken på Tønsbergs jorder og løkker det dreier seg om. Men den Munkeløkken har jo privat eier i Tønsberg? Kan «den grevelige Munkeløkke» på et eller annet tidspunkt være «frakommen Residentsen»? Og likevel ha fortsatt å figurere i de grevelige matriklene? Har Munkeløkken på Nøtterøy i over hundre år bare eksistert på papiret?
Men byråkratiets veier er ikke bare uransakelige, de er også seiglivede. Sorenskriverens betraktninger om Munkeløkken i 1804 fikk ingen synlige virkninger.
Slik heter det t.eks. i «Oppebørsels-Register» 1815-1818 for «den almindelige Landskat og Brændeviinsafgiften af Jordebrugene i Jarlsberg Grevskab»:(17)

«Muncheløche Et lidet Engestyche och En liden Holme ved Nafn Danneholmen ved Ramberg liggende» står det i denne matrikkelen for Tønsberg len fra 1667.
«Muncheløche Et lidet Engestyche och En liden Holme ved Nafn Danneholmen ved Ramberg liggende» står det i denne matrikkelen for Tønsberg len fra 1667.

«Nøtterøe Sogn»

Lindholmen. Høybaarne Hr. Greven…
Øde Smidsrød. Amund Olsen Smidsrød…
Ved Tønsberg Bye.
Ramdahl… Hr. Johan Christian Koch…
Kaldnes… Hr. Kiøbmand Niels Bull…
Munke Løkken Høybaarne Hr. Greven…»

Det er brukernes navn som nevnes.
Munkeløkken på Nøtterøy fortsatte altså ufortrødent å leve sitt papirliv. I neste Oppebørsels-Register (oppebørsel betyr innkassering), for årene 1818-1821: Ramdal, Kaldnes og Munkeløkken («Ved Tønsberg Bye») hører fortsatt under «Høybaarne Hr. Greven».
Men – deretter må realitetene ha innhentet og tatt knekken på det seigeste papirliv, og Munkeløkken forsvinner stille og rolig ut av dokumentene. T.eks. har oppebørselsregisteret for 1827-28 både «Ramdahl med Danholmen under Jarlsbergs Hovedgaard» og «Kaldnes under do med Revodden». Munkeløkken savnes.

Forklaringen?

Kan vi finne noen forklaring? Er Munkerekka blitt til Munkeløkken? Er Munkeløkken blitt til Munkerekka? Er det to forskjellige steder – som har eksistert samtidig?
Jeg har en teori, men det er bare en teori: Munkerekka er det opprinnelige navnet. Tønsbergprostens skriver på 1600-tallet, eller kanskje også lenge før det, har ikke forstått, eller ikke godtatt, det folkelige ordet «rekka». Så er det blitt «forbedret» til «løkken», og fra prostegodsets jordebok er det vandret videre inn i grevskapets jordebøker og matrikler.
Og når det først var kommet inn i papirene, 
var det ikke lett å få det ut igjen. Det skulle ta et par hundre år.

Men forutsetningen er naturligvis at prostegodset har hatt eiendom i Munkerekka – kanskje i forbindelse med Øde Smidsrød, som Munkeløkken nevnes sammen med i 1661. Selve navnet Munkerekka antyder jo også en gammel kirkelig sammenheng.

Noter

  1. Olav Hoff i Vestfold Arbeiderblad 23. og 24.8. 1961; Tønsbergs Blad 16.3. 1962; tidsskriftet Pram (Tønsberg), nr. 2, 1980; Vestfold-Minne 1985.
  2. Tønsbergs Historie II, s. 417.
  3. Se Tbgs.Hist. II s. 150 og bd. I s. 236; Lorens Berg s. 456, Unneberg II s. 664-665.
  4. UB. Ms. fol. 84: «Gryffenfelds Gaard og Goedz». Anno 1671.
  5. Se Tbgs.Hist, II, s. 235-236 og s. 347.
  6. Riksarkivet. Matrikkel opptatt iflg. reskript av 23. januar 1665: Tønsberg Len 1667, 2. del, bd. 20 (fol. 372a).
  7. Sem og Slagen. En bygdebok. Første del: Sem hovedsogn, s. 328.
  8. Riksarkivet. Rentekammeret. Fogderegnskaper. Jarlsberg grevskap 1692.
  9. Statsarkivet i Oslo, nå i Kongsberg: Grevskapene I. Jarlsberg. Generelt. Matrikler m.v. bd. 2.
  10. 1711 i fogderegnskapene i Riksarkivet; 1738 i grevskapsarkivet i Statsarkivet.
  11. Se t.eks, for året 1751 i gårdshist. Sem hovedsogn, s. 582, om Hospitalsløkken og Munkeløkken.
  12. Statsarkivet. Søndre Jarlsb. sorenskr. Tinglysing. Realregister II 3 Nøtterø.
  13. Riksarkivet. Søetaten. Arkivsager afgivne i 1851 fra det Danske Marineministerium, pakke 3-5. 3.
  14. UB. Manuskr. 305 in folio.
  15. Riksarkivet. Rentekammeret. Forordning 1.oktbr. 1802. Jordavgift. Bd. 173, Jarlsberg Grevskap bd. 2, Deliberationsprotokol. Fol. 1b.
  16. Statsarkivet. S. Jarlsb. sorenskr. Tinglysing. Realregister II 3, Nøtterø, fol. 119. –
  17. Riksarkivet. Revisjonsdepartementet. Contributionsregnskab for Jarlsbergs Fogderi 1815-1816.
Follow Helge Paulsen:

f. 1926 på Nøtterøy og oppvokst der, død 2/11 2017. Cand. philol, førstearkivar i Riksarkivet til 1996. Har skrevet artikler og mindre avhandlinger i forskjellige samleverk med temaer fra den tyske okkupasjon av Norge 1940-45, forfatter av kulturbindet «Nøtterøy 1800-årene»(1986). Nøtterøy kommunes kulturpris 1986.

Latest posts from

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.