![](https://i0.wp.com/www.notteroyhistorielag.no/wp-content/uploads/2019/11/klokkeny5-1200x699.jpg?resize=1140%2C664)
– Gravstøtter kaller vi gjerne disse. De er blytunge, laget i sort, belgisk marmor og med pariserverk. Ikke veldig sjelden, men absolutt en morsom klokke, forklarte urmakermester Gordon Selmer Nord, da han tok for seg lensmann Egebergs taffelur.
![](https://i0.wp.com/www.notteroyhistorielag.no/wp-content/uploads/2019/11/klokkeny3-1200x1653.jpg?resize=310%2C426)
Onsdag 13. november tok den kunnskapsrike og spreke 85-åringen turen fra Asker for å vurdere og gi råd for bevaring av de gamle klokkene på Fagertun; Egeberg-uret med inngravering fra 1890, et veggur og to gulvur, det eldste fra 1723.
Urmakermester Gordon Selmer Nord er en kapasitet, som i mange år har drevet urmakeri i Oslo-området og som i dag har spesialverksted for store klokker hjemme på Slemmestad. Han har restaurert store klokker på Slottet, Bygdøy kongsgård, Vitenskapsakademiet, Hotel Bristol, Justisministerens kontor og diverse andre steder.
– Gamle museumsklokker på et sted som Fagertun behøver ikke tikke og gå, de bevares faktisk best ved å stå stille i stabil temperatur på 16-18 grader. Store temperatursvingninger er skadelig for gamle ur. Mange har nok hørt at de ikke bør henge eller stå inntil en yttervegg, men det var før da veggene ikke var isolert. I dag er det helt greit med yttervegg, sa fagmannen Gordon Selmer Nord.
Han poengterte betydningen av å vite hva slags klokker man har og hvor de kommer fra; historikken er viktig.
Legg inn en kommentar