Nøtterøy-bønder blant Norges aller mest produktive

For 75 år siden startet de med kontraktdyrking

Midtre Vestfold Kontraktdyrkerlag ble stiftet den 14. april 1944. Dermed ble det formalisert et samarbeid mellom Tønsberg Bryggeri og bøndene i distriktet. Kontraktdyrking betyr at selgeren er sikret å få solgt avlingen sin til en fastsatt pris, mens kjøperen har en oversikt over råvareforsyningen.

Av Norvald Fuglestrand og Einar Hay-Hansson – Njotarøy 2019

Som kjent, blir grønnsaker, frukt, bær og andre matvarer fort ødelagt hvis de ikke blir behandlet på en forsvarlig måte, og allerede i 1841 ble det gjort forsøk med hermetisering i Norge. Og for 100 år siden, i 1919, sto den første fabrikken for konservering av grønnsaker ferdig i Grimstad, hvor også det første kontraktdyrkerlaget i Norge ble stiftet.

Pionéren Ole Schjesvold

Dette hadde nok den fremragende herredsgartneren Ole Eugen Schjesvold på Nøtterøy merket seg. Han var ansatt like etter første verdenskrig og ble en banebryter for gartneryrket. I 1931 kjøpte Schesvold et småbruk på Brattås og plantet en stor frukthage, og i 1938 stiftet han Nøtterøy Hagebrukslag. Han arbeidet iherdig for at bøndene skulle få faglig opplæring i yrket sitt. Men den aller største bragden var at han sørget for at bønder på Nøtterøy og ellers i midtfylket fikk dyrke på kontrakt med Tønsberg Bryggeri.
Etter hva vi forstår, var Schjesvold rådgiver både for fabrikken og for produsentene. I 1941 fikk han opprettet en komité i hagebrukslaget for å forberede et samarbeid med bønder i distriktet, og da Midtre Vestfold Kontraktdyrkerlag ble stiftet tre år seinere, var Ole Schjesvold en selvskreven formann. Han var svært opptatt av kontraktdyrkerlaget som et velfungerende bindeledd mellom bønder og bedriften, slik at frukt, grønnsaker og bær kunne omsettes til priser som gavnet både bøndene, grossistene og forbrukerne.

Tønsberg Bryggeri

Historien om Teie Hovedgård og bryggeriet går helt tilbake til 1856, da hele området fortsatt lå i Nøtterøy kommune.

Det kan nevnes at bedriften brygget øl helt fram til 1974, og at den var den første til å produsere Solo. Men øl og brus var ikke nok, det var nødvendig med flere bein å stå på, særlig under krigen. Derfor startet de med saftpressing og sylting, i tillegg til hermetisering av frukt og grønnsaker. Og seinere, da dypfrysingen slo igjennom som den foretrukne konserveringsmetoden, begynte en ny tid med et stort behov for grønnsaker av høy kvalitet.

Fabrikken trengte råvarer, noe den var sikrere på å få da Midtre Vestfold Kontraktdyrkerlag ble stiftet.

I denne forbindelsen må vi også nevne gartner John Lotherington, som hadde en fin grønnsak- og frukthage på Sjølyst. Under krigen ble han ansatt som inspektør på bryggeriet. Han syklet fra gård til gård og motiverte bønder til å satse på kontraktdyrking som binæring, og han gav dem faglige råd.

Den første formannen, Ole Schjesvold, døde i 1952 og Lotherington i 1955.

Gjennomsnittlig kilopris 1962: Ei krone

Fra starten var dyrking av bønner særlig populært. Men det varte ikke lenge før andre produkter, som erter, agurker, kål, gulrøtter, spinat og rødbeter også ble dyrket i et slikt omfang at varene måtte kjøles ned. Allerede i 1947 ble derfor Vestfold Kjølelager AS etablert.

Vi har nevnt at gode priser var et mål, men det viste seg at det ikke var like lett å komme til enighet.

Prisforhandlingene i perioden 1948-58 var vanskelige, men gikk seg til igjen.

Og når vi først er inne på økonomi, kan vi jo nevne som eksempel at omsetningen i 1962 var på tre millioner kroner, for 2,9 millioner kilo grønnsaker. Dette forteller vel mest om forskjellen på ei 1962-krone og hva vi får for ei krone idag.

Til Nora – og Gartnerhallen

Sammenslåinger er ikke noe nytt fenomen. I 1968 overtok Nora Fabrikker driften i Tønsberg, som ikke lenger kunne ta imot bønner og agurker. Produksjonen av disse to grønnsakene ble flyttet til Brumunddal. Hvis du samler på gamle Njotarøy, kan du i 2008-utgaven lese om gjærmester Bernhard Helgesens vrede over Nora Sunroses overtagelse av konservesfabrikken og nedleggelsen av ølbryggeriet. Bedriften hadde da 450 ansatte, og disponent Theodor W. Holmsen kunne ikke stoppe oppkjøpet.

Så kom Gartnerhallen inn i bedriften og det ble nye utfordringer. I 1975 sto det en annonse i Aftenposten at Tønsberg Bryggeris eiendom i Nøtterøyveien var til salgs. Saken var at Gartnerhallen hadde store planer om å opprette en stor konservesfabrikk på Ås hvor bøndenes samvirkeorganisasjoner hadde etablert seg. Det ble en voldsom reaksjon som endte med at Gartnerhallen likevel etablerte seg på Nøtterøy-siden og kjøpte en del av fabrikken. Leveranser til Gartnerhallen gikk sin gang, men så oppstår en ny situasjon.

Findus i Larvik kaprer produsenter fra Nøtterøy

Tidlig på 1970-tallet hadde Finduskonsernet bygget et moderne fabrikkanlegg i Larvik. I den forbindelse fikk den energiske Nils Edvart Freberg kontrakt på levering av knollselleri, og i 1976 fikk han spørsmål fra bedriften om han kunne få med seg bønder på Nøtterøy og dyrke 100 dekar med blomkål. Slik skulle dette bli innledningen til en storstilt dyrking av både blomkål, rosenkål og andre grønnsaker for leveranse til Findus. Like etter begynte også Gartnerhallen en lignende produksjon, og det var også andre bedrifter som fikk leveranser av grønnsaker fra distrikt vårt, blant annet storkonsernet Bama AS.

God utdanning og opplæring

Grønnsaksproduksjonen på Nøtterøy var allerede på 1980-tallet dominerende både i Vestfold- og landssammenheng, og vi kan undre på hvilke faktorer, i tillegg til jordsmonn og relativt varmt og tørt klima, som er årsak til dette.

En viktig faktor er Gjennestad Hagebruksskole som ble anlagt i Stokke i 1946, takket være en voksende interesse for hagebruk. Senere har navnet på skolen blitt endret til Gartnerskole, før den ble videregående skole. De aller fleste av Nøtterøys bønder har fått utdannelsen sin ved denne skolen.

I tillegg har tidligere fylkesgartner i Vestfold, og senere professor, Gudmund Balvoll og GAFA, grønt fagsenter på Gjennestadtunet vært til stor faglig hjelp for produsentene.

Noen 25 år gamle tanker

Midtre Vestfold Kontraktdyrkerlag feiret sitt 50-årsjubileum i 1994. Da var Ole Bekkevar på Gipø formann, som han også var i Kontraktdyrkernes Landslag. I festskriftet gjorde han seg noen tanker om årene som hadde gått og pekte også på problemer underveis:
«Tiden rundt stiftelsen av laget preges av krigen og ubegrensede avsetningsmuligheter. Bedrifter som konserverte frukt og grønnsaker, dukket opp overalt. Med så mange bedrifter i dette markedet og med et stort antall leverandører, som ikke var organisert, sier det seg selv at her lå det til rette for et beinhardt press mot produsentene. Veien fram til organisering i lokale kontraktdyrkerlag og landslag var kanskje ikke lang, men de som fant løsninger og fikk satt det i system, fortjener ettertidas takk. Kanskje de hadde vært veldig gode å ha i 1994».

Stadige forandringer

I 1997 ble GRO industrier etablert. De ble eid av Gartnerhallen med 25% og Bama med 75%. GRO industrier ble Norges største produsent av frossenvarer. For å kunne levere grønnsaker hos GRO, måtte bøndene være medlem av Gartnerhallen. Her fortsatte kontraktdyrkingen i god tradisjon.

Midtre Vestfold kontraktdyrkerlag ble på begynnelsen av 2000-tallet en del av Vestfold og Omegn kontraktdyrkerlag. Det er forskjellige grunner til endringen, men størrelse teller. Erteproduksjon er et eksempel på dette, da tilgjengelig dyrkningsjord i Vestfold ble for lite, slik at mye av denne produksjonen måtte legge utenfor Vestfolds grenser.

I 2007 ble det igjen endringer. Findus kjøpte opp hele GRO industrier, og ble etter hvert oppkjøpt av et stort internasjonalt konsern, Cap Vest. Dette la, og legger fortsatt, et stort press på bøndene som må forhandle med internasjonale aktører.

Findus i lokalene til gamle Tønsberg bryggeri tar fortsatt imot store mengder grønnsaker fra lokale bønder. Blomkål, rosenkål, pastinakk, kålrot, gulrot, bønner, purre og selleri blir foredlet til frosne grønnsaker, og fabrikken er den største i landet på å lage pommes frites.

Ikke alle grønnsaker blir fryst hos Findus, og storparten av de øvrige grønnsakene blir levert til Bama, Coop og andre mindre engrosledd som leverer både ferske og frosne grønnsaker til forbrukerne.

Fordeler og ulemper

Kontraktsdyrking gir forutsigbarhet for bøndene. De vet hvor mye de kan få levert utifra leveringskontrakten. Prisene har hatt en prosentvis økning hvert år, men økningen er liten og marginene blir dårligere. Det er de store butikkjedene som presser på prisene, da de ønsker så lave priser som mulig, og mulighetene for import alltid er en reell trussel mot lokaldyrkede varer.

Alternativet er levering til konsummarkedet. Det forutsetter at det er noen som er villige til å kjøpe produktene. Vi har de senere år sett en oppblomstring av forskjellige nisjeprodukter i hyllene i butikkene, og her har mange Nøtterøy-bønder gjort det godt. Eksempler blant flere er morenepoteter, hjertesalat, sukkererter og Hvasser-asparges, som Freberg i fjor fikk matkjeden Menys «Årets norske matskatt»-pris for.

Ekstremt store forandringer

Nøtterøy-bønder dyrker mye mer jord enn de dyrket for 30 år siden, det aller meste på den andre sida av Kanalbrua. Derimot er det vesentlig færre produsenter. I 1991 søkte 27 grønnsakprodusenter produksjonstilskudd til 1.869 dekar jord, mens det i 2017 var 6 produsenter og 5.837 dekar jord. Det er en enormt stor endring.

I Vestfold er 20 prosent av landarealet matjord, noe som tilsvarer 4 prosent av hele landets matjordareal. Til tross for dette kommer 20 prosent av matkornet og 25 prosent av grønnsakene fra Vestfold. Av dette igjen produserer Nøtterøy-bønder 40 prosent av grønnsakene. Salat, sukkererter, rosenkål, selleri og delikatessepoteter er eksempler på produkter Nøtterøy er størst på i hele landet.

Det kan jo i denne forbindelsen nevnes at frilandsgartneriet Bjertnæs og Hoel på Nøtterøy forsker på dyrking av søtpotet og ble vinner av den nasjonale bedriftsutviklingsprisen i landbruket for 2017.

I tillegg til dette kommer poteter, bær, korn og grovfôr. Anslagsvis var verdiskapingen for jordbruket på Nøtterøy på 172 millioner kroner i 2017.

Også konserveringen har endret seg

Da Tønsberg bryggeri startet med konserves, var det lufttette hermetikkbokser som ga forbrukerne mulighet til å lagre maten i lang tid. Etter hvert ble det mer og mer frossenvarer, som nesten er enerådende idag.
Tidligere ble grønnsakene forvellet før de ble frosset, men teknologien har gjort at de nå dampes før de fryses. Så frosne grønnsaker fra Nøtterøy har høyest næringskvalitet i verden, vinterstid.
Bare helt ferske grønnsaker er enda bedre.

Et tusenårsperspektiv

Det er altså 75 år siden Nøtterøy-bøndene startet opp med å dyrke på kontrakt med bryggeriet. Det er kort tid sammenlignet med tida naturen bruker på å lage matjord. Her snakker vi virkelig om historie.
Derfor er det ikke rart at stadig flere står opp og kjemper for matjorda når den blir truet.