I middelalderen bygget kongen borger i stein, han så økt behov for faste kontrollpunkter. De største borgene anla han i byene Bergen, Tønsberg og Oslo og ved Kungälv i Bohuslän, Sverige. Disse kalles riksborger fordi de fungerte som administrasjons- og forvaltningssentre for områdene rundt, i tillegg til å være kongens residens når han bodde i de forskjellige byene.
Cecilia Gustavsen, med utdanning som arkeolog og ansatt som konservator ved Slottsfjellsmuseet, holdt onsdag 15. februar foredrag for vel 60 interesserte tilhørere på Nøtterøy Historielags årsmøte i Borgheim menighetssenter.
Siden 2011 har Cecilia Gustavsen ledet museets middelaldersatsing, der hun har etablert og leder det nasjonale arbeidet med Norsk borgsenter. I foredraget trakk hun fram riksborgenes betydning og mange funksjoner. Hva gjorde kongen når han bodde på Tunsberghus, og hvordan var livet i borgen oppe på fjellet? var blant de spørsmål hun tok for seg i sitt foredrag.
– Borgene var byggverk med stor symbolverdi. De var også forsvarsanlegg, selv om de i utgangspunktet ikke ble bygget med tanke for forsvar. Birkebeinerne beleiret i 1201-1202 Tunsberghus i 20 uker inntil sulten drev baglerne ut av borgen. Bare én gang ble denne borgen angrepet, det var da den ble stormet og brent i 1503, framholdt Cecilia Gustavsen i sitt foredrag.
Hun kunne fortelle at Norsk borgsenter nå vil søke forskningsmidler for utgravninger i kulturlag på Slottsfjellet, som aldri er blitt skikkelig undersøkt.
ÅRSMØTET
Den formelle delen av årsmøtet gikk som vanlig greit og forretningsmessig. Nøtterøy Historielag har nå 770 medlemmer og holder stadig stor aktivitet både i egen regi og i godt samarbeid med andre. Mye foregår på Nøtterøy bygdetun, Fagertun, med et mangfold av ulike arrangementer, bedriftshistoriske foredrag, skolebesøk, dugnadsarbeid og løpende drift. Årsberetningen fortalte ellers om årsskriftet «Njotarøy» i 36. årgang, medlemsmøter i Borgheim menighetssenter, dugnader på friområdet og gravfeltet i Hella og en populær sommertur til Mellom Bolæren mv. Fra 2023 vil også Vardås-vandringene bli knyttet til Historielaget.
Regnskapet viste et underskudd på 28 835 kroner, men fortsatt har Historielaget ordnet økonomi. Det ble bevilget 150 000 kroner til Stiftelsen Fagertun for 2022. Med dette har Nøtterøy Historielag siden 1994 bidratt med nesten 4,8 millioner kroner til utvikling og drift av bygdetunet. Tilskuddene fra kommunen og Historielaget har imidlertid vært uendret i mange år. Flere bygninger, høyere strømpriser og generell prisøkning gjør at Stiftelsen Fagertun framover vil ha behov for økte tilskudd.
Etter valgene har Historielaget i 2023 dette styre: Leder Sven Erik Tholander (ikke på valg), nestleder Stein Engh (gjenvalg), kasserer Jon Pande (ikke på valg), sekretær Dag Mikkelsen (gjenvalg), styremedlemmer Vigdis Kittang Ramstad (ikke på valg), Lise Beret Sandereid (gjenvalg), Einar M. Hay-Hansson (gjenvalg), Laila Synnøve Olsen (ikke på valg) og Astrid Gundersen (ny). Varamedlem: Tove Elisabeth Nygård (ny). Revisor Morgan Johansen (gjenvalg).
Legg inn en kommentar