Vestfold Arbeiderblads historie

posted in: Forside | 0
– Den russiske revolusjon var en inspirasjon for arbeiderbevegelsen, sa Steinar Gullvåg i sitt foredrag på Fagertun.

– Parti og presse var alen av samme stykke. Arbeiderpressens historie er vevd sammen med Arbeiderpartiets og fagbevegelsens historie fra dens spede begynnelse på slutten av 1800-tallet til partipressens avvikling i 1990-årene, framholdt Steinar Gullvåg i sitt bedriftshistoriske foredrag i underlåven på Nøtterøy bygdetun, Fagertun, onsdag 27. september. Med god innsikt og stort engasjement fortalte han historien fra Vestfold Arbeiderblad kom ut med sitt første nummer 2. juni 1909 fram til styret gikk til skifteretten 9. november 1988.

«Vestfold Arbeiderblad fra klassekamp, krig og etterkrigstid til markedsøkonomi og konkurs» var det åttende i rekken av bedriftshistoriske foredrag med Nøtterøy Historielag og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg som arrangør, også denne gang med stor oppslutning.

Steinar Gullvåg, tredje siste redaktør fra 1977 fram til årsskiftet 1982-83, poengterte at Vestfold Arbeiderblad og Tønsbergs Blad var motpoler. Mens Tønsbergs Blad forsvarte Høyre-kommunenes interesser i alt og ett, sto Vestfold Arbeiderblad på de streikendes side.

Torød-konflikten

-Retten til å organisere seg og inngå tariffavtale går som en rød tråd gjennom fagbevegelsens historie. I Vestfold var det mange arbeidsgivere som motsatte seg organisasjonsretten, blant dem den Høyre-styrte Nøtterøy kommune. Her spilte Vestfold Arbeiderblad en avgjørende rolle i forsvaret for faglige rettigheter, sa Steinar Gullvåg i sitt foredrag.

Han fortalte om Torød-konflikten i 1932. Da det skulle bygges ny skole på Torød, bestemte Høyre-flertallet i kommunestyret anført av ordfører Peder Syse og lensmann Jens Agerup, at lønna til kommunearbeiderne skulle reduseres med 15 øre, fra 90 til 75 øre timen, uten å forelegge dette for de ansatte.

– Formannskapet avviste alle krav om forhandlinger. Dette førte til voldsomme reaksjoner med streik, demonstrasjoner og blokade. Kommunen vervet streikebrytere. Riktig ondartet ble konflikten da kommunen tilkalte statspolitiet under den senere så beryktede nazisten Jonas Lie til å rydde vei for streikebryterne. Det ble gjort flere forsøk på å megle, men kommunen sto på sitt. Fire mann ble arrestert og tiltalt for oppvigleri; Reinhardt Heimdal, Trygve Bratteli, Ingvald Løgavlen og Arne Johansen. Johansen ble sluppet fri nokså raskt. De tre andre satt inne to uker. Bratteli og Heimdal ble til slutt frifunnet i lagmannsretten, Løgavlen dømt til tre dagers fengsel, subsidiært 100 kroner i bot. I en hilsen til Tønsbergs Blad ved hundreårsjubileet i 1970 kom Trygve Bratteli, statsminister den gang, med en hilsen der han kommenterte avisens holdning til arbeidsfolk, mintes Gullvåg.

Etterkrigstiden

I sitt foredrag pekte Steinar Gullvåg på at krigen la monsteret for pressen i etterkrigstiden. De avisene som kom ut under krigen, satt igjen med god økonomi, abonnenter og annonser. For Vestfold Arbeiderblad ble livet etter krigen et liv fra hånd til munn i kamp mot større og sterkere konkurrenter. Tross iherdige forsøk fikk Vestfold Arbeiderblad aldri tilgang til eiendomsmarkedet. Også bilbransjen boikottet avisen, som følge av noen kritiske artikler om bruktbilhandlen i distriktet. Siden avisen manglet annonsene, fikk den også færre lesere og måtte nedbemanne Produktet ble dårligere. I 1988 var det slutt.

Neste bedriftshistoriske foredrag i underlåven på Fagertun er 25. oktober. Da holder Sturla Mysen holder foredraget «Sverre Mysen Sport – fra Kirkeveien til Kilen».

Vestfold Arbeiderblad var det åttende i rekken av bedriftshistoriske foredrag med Nøtterøy Historielag og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg som arrangør. Vi ser f.v. Bjørn Engaas (Sparebankstiftelsen), foredragsholderen Steinar Gullvåg og Sven Erik Tholander (Historielaget).

 

Follow Tor Gervin:

Ass. nettredaktør

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.