17. mai i Fagertun-parken

posted in: Forside | 0
Med Skjærgårdskoret på stabburstrappen fremførte Niels Christian Geelmuyden «den freskeste 17. mai-talen som noen gang er holdt på Nøtterøy». (Foto: Tor Gervin)

For de mange fremmøtte ble det en god start på dagen, da 17. mai-komiteen i år som i fjor før barnetoget inviterte til Nøtterøy bygdetun, Fagertun. Den velstelte parken var i fineste vårskrud. Nøtterøy Musikkorps og Skjærgårdskoret slo an tonen. Speidere sto for bekransning av monumentene til Georg Prahl Harbitz, Abraham Berge og Jan Peder Syse. Journalisten Niels Christian Geelmuyden holdt en tale for dagen, som skulle komme til å gi et humørfylt, avslørende og særdeles velformulert innblikk i liv og levnet ved riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Bak kulissene på Eidsvoll

Niels Christian Geelmuyden la ikke skjul på at det bak kulissene på Eidsvoll nok foregikk et og annet som i dag ville fått mediene til å hente fram sensasjonspregede overskrifter og omtale historien annerledes enn hva vi ellers måtte huske fra skoledagene.

– Vi var beruset, fastslo eidsvollsmannen Gustav Peter Blom. Ifølge Nicolai Wergeland ble delegatene tilbudt 1853 liter vin da de ankom Carsten Ankers gods under vårløsningen den tiende april. De kunne sant å si behøve en oppstiver, da de fleste var som rullet i søle og slam. Selv greven blant dem, Wedel Jarlsberg, så ut som en gjørmebryter. Knapt noen kunne se at han steg ut av en atten karats gullkaret og ikke av en jordgamme.

Beruset var man også av det absurde i situasjonen. I Kiel var Danmark blitt pålagt å avstå Norge til Sverige. Danskene hadde støttet Napoleon, den tapende part i storkrigen. Valget sto mellom å gi fra seg Norge eller selv å bli okkupert. Grunnen til at svenskene ikke straks overtok krigsbyttet, besto i at Karl Johan var opptatt med å fordrive Napoleon. I dette vakuum øynet den 27 år gamle danske prinsen Christian Frederik mulighet til å underlegge seg Norge. Han kom i åpen båt forkledd som matros og innkalte en grunnlovgivende forsamling.

Samme dag som 112 000 soldater rykket inn i Paris for å gjøre slutt på den franske revolusjon, inntok 112 fortumlede nordmenn Eidsvoll for å gjennomføre den franske revolusjon i et land som altså tilhørte Sverige. Mot seg hadde de Europas samlede armeer. Det kunne umulig gå bra. Like fullt ville de forsøke, nesten lik uskikkelige gutter som rømmer hjemmefra en våryr periode. Den yngste, Thomas Konow, var da også bare 17 år, framholdt årets 17. mai-taler på Nøtterøy bygdetun.

Må ha vært en overraskelse

Niels Christian Geelmuyden fortalte hvordan 112 mannfolk, som i stor grad var vilt fremmede for hverandre, ble stuet sammen i en avsides bygning full av børst. Forsamlingen på Eidsvoll hadde mer enn nok å leske strupene med.

Oppgaven var å stable en grunnlov på bena så fort som mulig. Alle knep var tillatt. Ondsinnede rykter ble satt ut om andre deltakere. Noen ble beskyldt for spionasje og forræderi, andre for korrupsjon. Utsendingene hadde i hovedsak én ting til felles. Ingen hadde peiling på lovgivning eller statsstyre. En av dem, matrosen Even Thorsen, var til og med analfabet. Den som kunne mest var Norges eneste lensherre, Grev Wedel. Men forsvinnende få hadde interesse av å lytte til en greve.

Christian Magnus Falsen og vennen Johan Gunder Adler hadde vært så forutseende å nedskrive grunnloven på et vorspiel på Ås allerede i februar. Det må ha vært en overraskelse for de andre at dokumentet de var samlet for å skape, allerede forelå. Av i alt 300 paragrafer skulle 110 bli stående. Med hensyn til styreform var forsamlingen samstemt.

Peder Anker tok til orde for å utsette kongevalget til noen hadde anerkjent Norge som en selvstendig nasjon. Han talte for døve ører. Grunnloven ble undertegnet 17. mai, samtidig som Christian Frederik med overveldende flertall ble valgt til Norges første konge på mer enn fire hundre år. Etterpå sverget de enighet og troskap til Dovre faller. Hvilket i praksis skjedde dagen derpå, da Russland og Preussen signaliserte at de ville støtte en svensk erobring av Norge.

Derfor vi jubler med norske flagg

Karl Johan kom tilbake til Sverige med store, veltrente styrker i løpet av sommeren, og angrep Norge i slutten av juli. Christian Frederik lot seg omringe i Moss, abdiserte og reiste hjem til Danmark.

– Da slaget var tapt, viste det seg merkelig nok at Sverige i store trekk lot oss beholde vår grunnlov. Karl Johan kunne brukt dokumentet til å fyre i peisen med. Men Jean-Baptiste Jules Bernadotte, som han egentlig het, ønsket ikke å være mindre liberal enn Napoleon hadde vært. Han hadde vært en av Napoleons fremste generaler. Følgelig fikk Norge ved det rene slumpehell en av de frieste og mest demokratiske forfatninger i verden. Hvilket forklarer hvorfor barnetoget 17. mai hvert år jubler med tusentallige flagg nedover nettopp Karl Johans gate. Det er også derfor vi er samlet festpyntet her på Fagertun i dag, sa Geelmuyden i sin tale for et lydhørt og humrende publikum.

Den var som et historisk kåseri, spekket med fakta og anekdoter, framført med humoristisk frimodighet som bare kunne komme nettopp fra journalisten Niels Christian Geelmuyden, bosatt på Tjøme.

– Den freskeste 17. mai-talen som noen gang er holdt på Nøtterøy! fastslo Steffen Torp, leder for årets 17. mai-komité.

Speiderne bekranset monumentene i Fagertun-parken.
En god start på dagen for de mange som samlet seg på Nøtterøy bygdetun, den gamle lensmannsgården Fagertun.

 

 

Follow Tor Gervin:

Ass. nettredaktør

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.